Gå til hovedinnhold

Velkommen til radioteateret, eventuelt til Velferdstingets inkometanse på medier og pengefordeling

"Det var heller tomt retorisk kjekleri, fremfor rasjonelle vurderinger som til sist avgjorde hva studentmediene fikk på Velferdstinget (VT) sitt tildelingsmøte 5. oktober. Slikt politisk teater bør VT unngå i fremtiden", skriv redaktør Aksel Kjær Vidnes i dagens Universitas. Og vidare:
"Det absurde er at det startet så bra med innstillingen fra VTs arbeidsutvalg. Det er arbeidsutvalget som først går gjennom alle søknadene og legger dem frem for VTs medlemmer (bestående av representanter fra alle lærestedene tilknyttet Studentsamskipnaden i Oslo) med et eget forslag til hva som bør prioriteres. Deres hovedmål i år var at alle studentmediene skulle overleve 2010, til tross for sviktende inntektsgrunnlag. Intensjonen var svært god, men manglet fullstendig overbevisningskraft overfor et velferdsting som hadde bestemt seg på forhånd."

"Det er alltid interessant å høyre Velferdstinget uttale seg om studentmedier, og Velferdstingets stadig sviktande kompetanse på medier er eit sterkt signal om kor viktig det er å behalde flest mulig medier på campus. Media er eit felt som er viktig å ha kjennskap til, uansett kva sektor ein seinare tenker seg å arbeide innanfor, og formidling er ein redskap ein treng uansett kvar ein har tenkt seg etter studiene, men no har Velferdstinget innvilga kun 208 240 kroner til argument, skreiv Universitas sist veke. argument søkte om 360 000, skreiv Anne Viken, tidlegare redaktør og oppstartar av studenttidsskriftet i Uniforum.

Velferdstinget er ein funny liten studentvits.

Dette minner om gode gamle dagar, og om drama i studentmediene. Uniforum rapporterer:
Eg var leiar for innsamling av underskrifter. Det var spennande tider.

Universitas raser mot redaktørtilsetting:

foto Ola Sæter


"Måndag formiddag marsjerte heile redaksjonen i Universitas dei 500 metrane frå redaksjonslokalet til Villa Eika for å overrekkja 50 underskrifter i protest mot redaktørtilsetjinga i Styret sist fredag. Dei ville be Studentparlamentet om å presentera eit mistillitsforslag mot representantane sine i styret for Universitas. Dei møtte opne dører og eit lokale som bar tydeleg preg av hard festing i løpet av helga.


Avgjerda fekk tidlegare Universitas-redaktør og styremedlem Bjørn Egil Mikalsen til å trekkja seg frå styret.

- Desse tre studentpolitikarane har tatt ei omsynslaus, historielaus og svak avgjerd. Dei har tilsett ein ekstern kandidat i redaktørstillinga for å byggja bruer mellom Studentparlamentet og Universitas, hevdar dei, men i røynda har dei erklært krig mot heile Universitas-redaksjonen, seier Bjørn Egil Mikalsen til Uniforum.

.. and the story continues


Studentpolitikaranes inkompetanse på media ser til å vedvare.

Populære innlegg fra denne bloggen

Når den døde bestemora di spring etter deg på alle fire

Igår las eg den første barneboka eg har lese på lenge. Den handla om eit spøkelse, trudde eg, men det viste seg at det var eit romvesen. Det handla rett og slett om eit romvesen som sat fast i eit romskip nedi jorda under ei gran ute i skogen etter å ha krasja i ein skogbrann. Det vart heile tida hinta til at dette skumle sat fast, så eg tenkte det var ein vampyr som sat fast i ei kiste (Den vesle vampyren), eller eit lik eller noko som var levande begravd (murt inn i veggen). Så eg sat da å vente på ein vampyr, ein varulv eller eit realt spøkelse. Potensielt ein kjekk Twilight-type. Men no kjem det verste av alt (Eksorsisten). Vesenet tar knekken på bestemora medan jenta ser på. Bestemora slenger seg hit og dit i senga og blod renner og hovud sprekk. Og så kryp vesenet inn i den døde bestemora til hovedpersonen og får denne døde bestemorskroppen til å drive å springe etter hovedpersonen. Det er det verste eg har lese på lenge. Beinpiper og innmat og blod og springande døde bestemødre ...

Difor blir eg ikkje bonde Vil du ha billeg mat, skal du få det, men det blir frå andre enn meg.

No skal eg fortelle om kvifor eg ikkje vil bli bonde. Først av alt. Eg vil ha eit verdig liv som menneske.   Eg vil ikkje leve under fattigdomsgrensa. Eg ønsker ikkje å bli utsett for systematisk sosial dumping år etter år. Eg har ikkje lyst til å måtte sei nei takk til den levestandarden som gjennomsnittsmennesket i Norge kan omgi seg med. Eg har ikkje lyst til å bruke mi tid, og mine krefter, på å produsere mat for så å bli uthengt som ein snyltar. Eg gidder ikkje. Vil du ha billeg mat, skal du få det, men det blir frå andre enn meg. Eg vil ha gourmet. Trykt i Aftenposten som kronikk der den sette klikkerrekord. DEL! Gjennomsnittelig arbeidsinntekt pr. årsverk i jordbruket er 140 000 kroner. Arvar gard Det finst eit alternativ for meg. Garden eg arvar har gjennomsnittsstørrelsen. Eg kan vere deltidsbonde. Då må eg ha ein anna jobb ved sida av. Med dobbelt arbeid vil eg kome opp i anstendig lønn. Men eg vil ikkje vere dobbeltarbeidande. Det slit på familie og s...

Med døden på jobb. Farlege dyresjukdommar, dramatiske følger.

  I følge FN er 75 prosent av patogenene (virus, bakterier, sopp) som har dukka opp siste tiåret, zoonosar, altså sjukdomar som smittar mellom dyr og menneske. Eg havna som veterinær høsten 2011 oppi det størte miltbrannsutbrotet i Sverige etter andre verdskrig. Miltbrann, eller Anthrax, er ein zoonose, det vil sei ein sjukdom som smittar frå dyr til menneske. Eg trakk på meg verneutstyr og masker, og gjekk inn mellom stinkande kadaver for å leite etter ukoagulert blod og mangel på likstivheit, to av kjenneteikna ved miltbrannsdaude dyr. Aguer og tarm er hakka ut av ravnar, det renn blod. I blodet kan det finnast dødelege sporar. Eg kan sjølv bli sjuk. Det er uhyggelig og kan faktisk vere livsfarleg.  Les om miltbrann i Norge. Under ein sermoni i Roma erklærte FN Rinderpest, eller kvegpest, som offisielt utrydda.   Kvegpest spreidde seg med kveg som vart frakta med militæret og via handel med levande dyr. Den industrielle revolusjonen med oppfinninga a...