Gå til hovedinnhold

Eg har oppdaga Halldór Laxness

i ei bokhylle i Berlin fant eg "Brekkukotkrønike", og den er simpelten genial. Har aldri lese Laxness før, og det var jammen meg på tide at eg fant denne boka. Den handlar om Álfgrímur sin oppvekst hos Bjørn i Brekkukot på Island.

Eg siterer oversettar Tone Myklebost: "Det er gjennom Álfgrímurs øyne vi ser verden i Brekkukotkrønike. Han ble etterlatt nyfødt og naken i fanget på det gamle paret på den lille gården Brekkukot, av en kvinne som bare var innom et par netter og fødte ham på sin vei til Amerika. Han vokser opp med bestefar og bestemor, som gjennom sin tilknytning til jord og fiske, og med sin klokskap og livsvisdom, nøysomhet og trausthet er representanter for det gamle Island." Sitat henta her.



Laxness har ei fortellerstemme som er heilt genial. Det vil sei at han fortel både direkte, og naivt om verda: gjennom augene til ein liten gut, på same tid som han i teksten har eit voksent overblikk og perspektiv. Han vekslar umerkelig mellom gutens syn på verda, og den voksne fortellarpersonen. Når det trengs, grip den voksne fortellarstemma inn og supplerer med namn, stadar, historiske detaljar, oversikt, eit utvida bilete som løftar historia opp frå tunet i Brekkukot. Dette forellergreper er forbilledlig gjennomført, som ein slags vennlig historiefortellar, direkte og uten ironi, moralisering eller betraktningar. Kun konkrete observasjonar, og det held i massevis.

Som når Álfgrímur velsignar hunden som nokon har gløymt att i Brekkukot. Han er sikker på at hunden kjedar seg, at den tenker på eigaren sin heile tida og lurer på korleis eigaren kunne finne på å forlate han her, på eit herberge utanfor Reykjavik. Da må eg smile. Dette er ei fin bok!

Velsignede hjertehunden min
som lever i sus og hundedus
svev med englehunder inn
i alle englers hundehus.

"Brekkukotkrønike er en fantastisk hyllest til barndommens verden. Laxness henter mye fra sin egen barndom på Island på begynnelsen av århundret: "Boken er en hyllest til hulderfolket," skrev han i sine notater fra arbeidet med romanen, "... til dette enkle folket som fostrer alle fredelige humane verdier ..." (Sitat henta her.)

Populære innlegg fra denne bloggen

Når den døde bestemora di spring etter deg på alle fire

Igår las eg den første barneboka eg har lese på lenge. Den handla om eit spøkelse, trudde eg, men det viste seg at det var eit romvesen. Det handla rett og slett om eit romvesen som sat fast i eit romskip nedi jorda under ei gran ute i skogen etter å ha krasja i ein skogbrann. Det vart heile tida hinta til at dette skumle sat fast, så eg tenkte det var ein vampyr som sat fast i ei kiste (Den vesle vampyren), eller eit lik eller noko som var levande begravd (murt inn i veggen). Så eg sat da å vente på ein vampyr, ein varulv eller eit realt spøkelse. Potensielt ein kjekk Twilight-type. Men no kjem det verste av alt (Eksorsisten). Vesenet tar knekken på bestemora medan jenta ser på. Bestemora slenger seg hit og dit i senga og blod renner og hovud sprekk. Og så kryp vesenet inn i den døde bestemora til hovedpersonen og får denne døde bestemorskroppen til å drive å springe etter hovedpersonen. Det er det verste eg har lese på lenge. Beinpiper og innmat og blod og springande døde bestemødre ...

Faktafeil om eggproduksjon frå Matprat

Matprat påstår at levetid for høner er 70 veker. Dette er ein faktafeil. Deretter blir dei slakta og solgt som høns, skriv matprat. Dette er også ein faktafeil. Dei fleste høner blir gass  ihjel og etterpå brent.  Fakta er at verpehøner i industrielt verpehønshald blir slakta etter 70 veker. I naturen, eller om dei får sjansen, kan høner leve i opp mot ti år. Levetida er altså ganske mykje lenger enn matprats påståtte 70 veker. Slik Matprat framstiller det, kan det oppfattes som at høner blir slakta når deira levetid likevel er slutt. Dette er altså feil. Dei blir slakta lenge, lenge før. Verpehøner i industrielt fjørfehald har fått rugeeigenskapane sine bortavla. Dei kan altså ikkje formeire seg naturleg. Dei må rugast ut i rugemaskin. Høner i naturen ville lagt to tre fire kull med kyllingar per år, med rundt ti kyllingar i kvart. Det er ikkje naturleg for ei høne å verpe kvar dag, men gjennom avl har ein fått fram høner som verp seks egg i veka, og ein avlar...

Tamme elgar som produserer ELGpapir, ELGolje og ELGmelk

I Jämtland lagar Sune Häggmark papir frå elgmøkk, ost frå elgmelk og lanolin frå elgpels. ­ Verdas dyraste ost! roper Sune Häggmark på svensk, stotrande engelsk og improvisert fransk. ­ Shit is money! Money, money, money! Jag älskar moose!   Fleire titals turistar, deriblant mange nordmenn, står tett i tett på tunet i Orrviken, ein kjapp køyretur sør for Østersund i svenske Jämtland. Her har Häggmark realisert sitt eige elgparadis med produksjon av papir frå elgmøkk, ost frå elgmjølk og lanolin av feittet i elgpelsen. Han er den entusiastiske gründeren bak turistverksemda Moosegarden, eller "elghagen" på norsk. Häggmark lever godt, svært godt etter at Moosegarden vart starta i 1997 som ein følge av to morlause kalvar som trong ein heim. Han gjer det klinkande klart for dei store flokken turistar at det er ei mengde pengar i elg. Moosegarden eksporterer elg til Polen, Tyskland og England. Inspirasjonen hentar han frå Russland. Ein tam elg kostar 35 0...