Gå til hovedinnhold

"The Female Brain" og "Why is sex fun?"

Radiorakel idag kl 16.00 fm 99,3: Anne og Sigrid i studio:

Jared Diamond: Why is sex fun? The evolution of human sexuality.

Sex = farlig: vi kan bli overfalt.

Kvifor kvinner har skjult eggløysing i motsetning til ei rekke andre arter

Kvifor kvinner har lyst på sex gjennom heile syklus: daddy stay home

(hold han tilfreds kvar gong han har lyst, og han vil bli hos deg)

Kvifor menn går på jakt:

kva slags mann er best for kvinna (stabil mattilførsel frå ein sanker vs ineffektiv og usikker mattilførsel frå ein jeger). Kvifor ein mann gjer det best som show off, mens kvinna gjer det best med ein provider.

Sikkerhet vs status. Kvifor damer dater bad guys.

---------------------------------

"The Female Brain" av Louanne Brizendine (2007) er ei bok som skal guide deg gjennom kvinners nevropsykologi og hormonsykluser, og korleis desse gir opphav til ulike epokar i ei kvinnes liv. Samt kvifor kvinner er ulike frå menn. Ein slags bruksanvisning på kvifor vi oppfører oss som vi gjer: kvifor vi shopper, gifter oss, er utro.


Den massive nevrologisk effekten ei kvinnes hormon har gjennom ulike stadier i livssyklusen former hennes ønsker, verdiar og heile hennar perspektiv på tilværelsen.


Hormoner har så stor innflytelse at de skaper hele kvinnens virkelighetsoppfatning.


Alle desse funksjonane vi kvinner er utstyrt med, er utvikla av våre evolusjonsmessig mest overlevelsesdyktige formødre for at vi skal oppnå genetisk suksess. Vi er kort sagt overstyrt av genene våre, og våre gener er tilpassa eit samfunn på steinaldernivå.


Våre reaksjonar og handlingsmønster er tilpassa forsvar mot fysiske farer og livstruende situasjoner.


Vi har fortsatt denne steinalderhjernen inni våre kranier.


Biologiske instinkter er nøkkelen til å forstå korleis vi reagerer og oppfører oss. Blant anna kvifor vi kvinner tenker på sex maks ein gong om dagen, mens menn tenker på det heile tida.


-kvifor kvinner har fleire venninner

    - kvifor kvinner vel omsorgsyrker,

-kvifor kvinner er betre til å lese ansikt

-kvinners hjerner vil sende dei rett i fanget på ein mann

-menn liker kvinner som er sunne og pene = fruktbare kvinner

-trofasthet eller monogami hos menn er arvelig: dei har lenger gener. Dette kan du sjekke ved gentest i framtida?? så finn du ut om dette er ein mann å satse på


Symmetriske menn har betre gener, er betre i senga, men er minst trofaste.


PROBLEM: vi veit ikkje noko om korleis sosialt samkvem i steinalderen foregjekk. Teoriane er ergo bygd på hypoteser, ikkje på eksakt kunnskap. Mykje av dette er ergo svært spekulative påstander.

At kvinner som deltok i større sosiale grupper i steinalderen hadde større sjanse til å ale opp levande barn enn kvinner utan denne gruppetilhørigheten, er eit eksempel på ei hypotese.

Teoriane forfattaren bygger på steinalder-organiserte samfunn, minner mest av alt om gruppedynamikk og flokkdynamikk henta frå dyreriket. Mange av eksempla og modellane er henta frå fugleriket og overført direkte til menneske.


Er evolusjonspsykologien bullshit? Den framstår i stor grad som teoretiske forklaringar på kvifor gamle kjønnsrollemønster er det naturlige for menneska og talar på mange måtar feminismen midt i mot. Den bortforklarer også strukturelle problemer: lønnsforskjeller, kvinner og menn i ulike yrker, slankepress som eit resultat av reklam etc. Som naturviter er den vanskelig å ta heilt på alvor. Det er for mange ting som ikkje stemmer, som framstår spekulativt og som openbart er umulig å etterprøve.

Populære innlegg fra denne bloggen

Når den døde bestemora di spring etter deg på alle fire

Igår las eg den første barneboka eg har lese på lenge. Den handla om eit spøkelse, trudde eg, men det viste seg at det var eit romvesen. Det handla rett og slett om eit romvesen som sat fast i eit romskip nedi jorda under ei gran ute i skogen etter å ha krasja i ein skogbrann. Det vart heile tida hinta til at dette skumle sat fast, så eg tenkte det var ein vampyr som sat fast i ei kiste (Den vesle vampyren), eller eit lik eller noko som var levande begravd (murt inn i veggen). Så eg sat da å vente på ein vampyr, ein varulv eller eit realt spøkelse. Potensielt ein kjekk Twilight-type. Men no kjem det verste av alt (Eksorsisten). Vesenet tar knekken på bestemora medan jenta ser på. Bestemora slenger seg hit og dit i senga og blod renner og hovud sprekk. Og så kryp vesenet inn i den døde bestemora til hovedpersonen og får denne døde bestemorskroppen til å drive å springe etter hovedpersonen. Det er det verste eg har lese på lenge. Beinpiper og innmat og blod og springande døde bestemødre ...

Faktafeil om eggproduksjon frå Matprat

Matprat påstår at levetid for høner er 70 veker. Dette er ein faktafeil. Deretter blir dei slakta og solgt som høns, skriv matprat. Dette er også ein faktafeil. Dei fleste høner blir gass  ihjel og etterpå brent.  Fakta er at verpehøner i industrielt verpehønshald blir slakta etter 70 veker. I naturen, eller om dei får sjansen, kan høner leve i opp mot ti år. Levetida er altså ganske mykje lenger enn matprats påståtte 70 veker. Slik Matprat framstiller det, kan det oppfattes som at høner blir slakta når deira levetid likevel er slutt. Dette er altså feil. Dei blir slakta lenge, lenge før. Verpehøner i industrielt fjørfehald har fått rugeeigenskapane sine bortavla. Dei kan altså ikkje formeire seg naturleg. Dei må rugast ut i rugemaskin. Høner i naturen ville lagt to tre fire kull med kyllingar per år, med rundt ti kyllingar i kvart. Det er ikkje naturleg for ei høne å verpe kvar dag, men gjennom avl har ein fått fram høner som verp seks egg i veka, og ein avlar...

Tamme elgar som produserer ELGpapir, ELGolje og ELGmelk

I Jämtland lagar Sune Häggmark papir frå elgmøkk, ost frå elgmelk og lanolin frå elgpels. ­ Verdas dyraste ost! roper Sune Häggmark på svensk, stotrande engelsk og improvisert fransk. ­ Shit is money! Money, money, money! Jag älskar moose!   Fleire titals turistar, deriblant mange nordmenn, står tett i tett på tunet i Orrviken, ein kjapp køyretur sør for Østersund i svenske Jämtland. Her har Häggmark realisert sitt eige elgparadis med produksjon av papir frå elgmøkk, ost frå elgmjølk og lanolin av feittet i elgpelsen. Han er den entusiastiske gründeren bak turistverksemda Moosegarden, eller "elghagen" på norsk. Häggmark lever godt, svært godt etter at Moosegarden vart starta i 1997 som ein følge av to morlause kalvar som trong ein heim. Han gjer det klinkande klart for dei store flokken turistar at det er ei mengde pengar i elg. Moosegarden eksporterer elg til Polen, Tyskland og England. Inspirasjonen hentar han frå Russland. Ein tam elg kostar 35 0...