Gå til hovedinnhold

Slaget om Klassekampen

Avisa Klassekampen er myteomspunnen. Der eg kjem ifrå er du ganske spesiell om du har ei avis som Klassekampen i hus, og før eg kom til Oslo hadde eg vel, sant å sei, knapt hørt om Klassekampen, eller kk blant venner (og fiender). Men eg kom totalt utanfrå både akademia og media og har ingen professorar og andre elitemennesker i familien. Sant å sei er eg første generasjons høgare utdanna i min familie, ein etterkvart sjeldnare og sjeldnare sort, og har ikkje fulgt verken Rødt eller Klassekampen lenger enn sidan årtusenskiftet. Men nok om meg.

Om avisa Klassekampen står det til tider slag (sjekk Journalisten), og desse slaga går gjerne av stabelen (ser det ut for) når ein eller anna eitrande galen ML-er har sett seg lei på at tidene går framover og at ting ikkje er slik dei sjølv aller helst ville ha hatt det. Eg er av og til svært glad for at desse folka ikkje styrer blekka, all den tid vi då ville hatt ei irrelevant og rabulistisk kritisistisk og konspirasjonsorientert avis som ingen hadde orka lese. Istaden har vi altså dagens Klassekampen, ei av landets udiskutabelt beste aviser, vel å merke om ein gir ein god dag i Britney Spears siste puppefall eller andre halsbrekkande kjendisstunt.

Blant anna er det, ifølge ein sinna ML-er, fryktelig gale at bloggarar slepp inn på Aschehougs hagefest. Sitat rasande ML-er på min Facebook-wall tidligare i høst før vedkommande sletta meg som venn etter å ha utbasunert at eg var den mest oppmerksomhetssugne fjortisen i dette kongedømet. Han om det. Og om vi skal gå denne påstanden i sømme: er det gale å ville ha merksemd om det ein skriv? Mitt svar er eit rungande nei. Utan lesarar, inga påvirkningskraft, inga makt, ingen gjennomslag. Altså: hadde kk vore den avisa enkelte ønsker seg, kan vi ganske sikkert slå fast at den hadde lagt som eit brakklagt slakt på historias møkkahaug, eventuelt vore eit uleselig aviskrapryl for familie og venner av desse rasande menneska som helst av alt vil møljebanke oss såkalla feige, eller politisk korrekte, eller kva dei måtte meine, eg tolker i vei, med steikepanne heile veien til månen og tilbake. Istaden har vi dagens Klassekampen. Need I say more.

Kjør debatt. Heia Klassekampen. I mellomtida går eg for høg sigarføring her i Berlin.

Populære innlegg fra denne bloggen

Når den døde bestemora di spring etter deg på alle fire

Igår las eg den første barneboka eg har lese på lenge. Den handla om eit spøkelse, trudde eg, men det viste seg at det var eit romvesen. Det handla rett og slett om eit romvesen som sat fast i eit romskip nedi jorda under ei gran ute i skogen etter å ha krasja i ein skogbrann. Det vart heile tida hinta til at dette skumle sat fast, så eg tenkte det var ein vampyr som sat fast i ei kiste (Den vesle vampyren), eller eit lik eller noko som var levande begravd (murt inn i veggen). Så eg sat da å vente på ein vampyr, ein varulv eller eit realt spøkelse. Potensielt ein kjekk Twilight-type. Men no kjem det verste av alt (Eksorsisten). Vesenet tar knekken på bestemora medan jenta ser på. Bestemora slenger seg hit og dit i senga og blod renner og hovud sprekk. Og så kryp vesenet inn i den døde bestemora til hovedpersonen og får denne døde bestemorskroppen til å drive å springe etter hovedpersonen. Det er det verste eg har lese på lenge. Beinpiper og innmat og blod og springande døde bestemødre ...

Faktafeil om eggproduksjon frå Matprat

Matprat påstår at levetid for høner er 70 veker. Dette er ein faktafeil. Deretter blir dei slakta og solgt som høns, skriv matprat. Dette er også ein faktafeil. Dei fleste høner blir gass  ihjel og etterpå brent.  Fakta er at verpehøner i industrielt verpehønshald blir slakta etter 70 veker. I naturen, eller om dei får sjansen, kan høner leve i opp mot ti år. Levetida er altså ganske mykje lenger enn matprats påståtte 70 veker. Slik Matprat framstiller det, kan det oppfattes som at høner blir slakta når deira levetid likevel er slutt. Dette er altså feil. Dei blir slakta lenge, lenge før. Verpehøner i industrielt fjørfehald har fått rugeeigenskapane sine bortavla. Dei kan altså ikkje formeire seg naturleg. Dei må rugast ut i rugemaskin. Høner i naturen ville lagt to tre fire kull med kyllingar per år, med rundt ti kyllingar i kvart. Det er ikkje naturleg for ei høne å verpe kvar dag, men gjennom avl har ein fått fram høner som verp seks egg i veka, og ein avlar...

Tamme elgar som produserer ELGpapir, ELGolje og ELGmelk

I Jämtland lagar Sune Häggmark papir frå elgmøkk, ost frå elgmelk og lanolin frå elgpels. ­ Verdas dyraste ost! roper Sune Häggmark på svensk, stotrande engelsk og improvisert fransk. ­ Shit is money! Money, money, money! Jag älskar moose!   Fleire titals turistar, deriblant mange nordmenn, står tett i tett på tunet i Orrviken, ein kjapp køyretur sør for Østersund i svenske Jämtland. Her har Häggmark realisert sitt eige elgparadis med produksjon av papir frå elgmøkk, ost frå elgmjølk og lanolin av feittet i elgpelsen. Han er den entusiastiske gründeren bak turistverksemda Moosegarden, eller "elghagen" på norsk. Häggmark lever godt, svært godt etter at Moosegarden vart starta i 1997 som ein følge av to morlause kalvar som trong ein heim. Han gjer det klinkande klart for dei store flokken turistar at det er ei mengde pengar i elg. Moosegarden eksporterer elg til Polen, Tyskland og England. Inspirasjonen hentar han frå Russland. Ein tam elg kostar 35 0...