Gå til hovedinnhold

HJEEELP!!! Eg har ikkje lese Knausgård!

Eg har ikkje lese meir enn seksti sider i kamp nummer ein! Eg skammar meg totalt og altomfattande og vågar ikkje sei det til nokon. Men eg har lese nok til at eg kanskje heretter skal forsøke meg på ein meir personlig stil som bloggar. Meir sanning, meir rett på sak, meir utlevering av sjela mi på nettet, i avisa, over alt. Sjel til salgs!! Seks bind pur sjel!!

Men først og fremst, dagens problem: Kva skjer om nokon avslører meg? Kva skal eg sei når tema garantert kjem opp i nær framtid? Ja, kva syns du om Karl Ove Knausgård, Anne. Eg får late som, tenke på, sei at eg meiner den har "lagt romanen som vi kjenner den død", den har halde bekjente vakne natta lang og den har ehh, vore ei oppleving heilt utanom det vanlege, og akkurat dette siste er heilt sant: sjeldan har eg vel følt presset så sterkt: DEN BOKA MÅ DU LESE! Halvparten av alle statusoppdateringar på Facebook handlar i denne tida om Knausgård. Mulig at det seier meir om min Facebook-krets enn om Knausgård, men det skapar unekteleg eit press, eit Knausgårdsk lesepress. Og sidan eg ikkje har eigne meiningar, postar også eg Knausgård-linkar i min streben etter å vere med på leiken.

Eg må lese Knausgård, tenker eg og stabbar heim på glatta det fortaste eg kan for å lese Knausgård, sjå NRK-klipp av Knausgård eller prøve å herme etter Knausgård. Eg vil rett og slett helst vere Knausgård.

Så beklager folkens, det var alt for idag. Eg har ei bok som ventar på meg. Den ligg faktisk og glødar på bordet i dette øyeblikket.

Populære innlegg fra denne bloggen

Difor blir eg ikkje bonde Vil du ha billeg mat, skal du få det, men det blir frå andre enn meg.

No skal eg fortelle om kvifor eg ikkje vil bli bonde. Først av alt. Eg vil ha eit verdig liv som menneske.   Eg vil ikkje leve under fattigdomsgrensa. Eg ønsker ikkje å bli utsett for systematisk sosial dumping år etter år. Eg har ikkje lyst til å måtte sei nei takk til den levestandarden som gjennomsnittsmennesket i Norge kan omgi seg med. Eg har ikkje lyst til å bruke mi tid, og mine krefter, på å produsere mat for så å bli uthengt som ein snyltar. Eg gidder ikkje. Vil du ha billeg mat, skal du få det, men det blir frå andre enn meg. Eg vil ha gourmet. Trykt i Aftenposten som kronikk der den sette klikkerrekord. DEL! Gjennomsnittelig arbeidsinntekt pr. årsverk i jordbruket er 140 000 kroner. Arvar gard Det finst eit alternativ for meg. Garden eg arvar har gjennomsnittsstørrelsen. Eg kan vere deltidsbonde. Då må eg ha ein anna jobb ved sida av. Med dobbelt arbeid vil eg kome opp i anstendig lønn. Men eg vil ikkje vere dobbeltarbeidande. Det slit på familie og s...

Med døden på jobb. Farlege dyresjukdommar, dramatiske følger.

  I følge FN er 75 prosent av patogenene (virus, bakterier, sopp) som har dukka opp siste tiåret, zoonosar, altså sjukdomar som smittar mellom dyr og menneske. Eg havna som veterinær høsten 2011 oppi det størte miltbrannsutbrotet i Sverige etter andre verdskrig. Miltbrann, eller Anthrax, er ein zoonose, det vil sei ein sjukdom som smittar frå dyr til menneske. Eg trakk på meg verneutstyr og masker, og gjekk inn mellom stinkande kadaver for å leite etter ukoagulert blod og mangel på likstivheit, to av kjenneteikna ved miltbrannsdaude dyr. Aguer og tarm er hakka ut av ravnar, det renn blod. I blodet kan det finnast dødelege sporar. Eg kan sjølv bli sjuk. Det er uhyggelig og kan faktisk vere livsfarleg.  Les om miltbrann i Norge. Under ein sermoni i Roma erklærte FN Rinderpest, eller kvegpest, som offisielt utrydda.   Kvegpest spreidde seg med kveg som vart frakta med militæret og via handel med levande dyr. Den industrielle revolusjonen med oppfinninga a...

My Fair Lady goes heidundrande bygdesatire

Tirsdag 26.februar såg eg prøveforestillinga på My Fair Lady goes Sogn og Fjordane ved SoF teater i Førde. Framfor ein ganske full sal, køyrde teateret eit heidundrande show frå start til slutt. Det starta ganske irriterande med at sjølvrettferdige bygdefolk lot seg provosere av Lise frå Frogner som kom til Framdalen etter at far hennar hadde gått konkurs. I Framdalen møtte ho dei klassiske haldingane som ein møter når ein kjem til enkelte grender som innflyttar. Her i bygda har vi det vi brukar å ha, og spør du etter noko anna, så er du galen. Spør du etter ein avansert vin? Nei du, her har vi kvitvin på kartong! Sånn omtrent. Her gjer vi slik, og om du meiner noko anna, så har du å tilpasse deg. Det var svært treffande. Faren og Lise ved Lises ankomst. Foto Olav Reiakvam Far til Lise mellom bonden og Lommeheim på kroa. Foto: Olav Reiakvam Lise på si side meinte Framdalen var ein regnfylt stad med lite å sjå på, samt tusenvis av mil til folk. Hard overgang ...