Gå til hovedinnhold

Å forstå seg på periferien

Eg prøver å forstå meg på periferien, atter ein gong. Og dermed gjer eg eit forsøk på å lese ein rapport frå NIBR. Den slår fast at ingen flyttar til arbeidsledighet. Godt poeng. Selvfølgeligheter må også skrivast ned i heavy rapporter.

Kvifor nevner eg det her? Fordi eg er motstander av slike krisetiltak for Sogn og Fjordane som har blitt lansert, med nedbetaling av studielånet til dei tilflyttande høgt utdanna stakkarane som har opphalde seg i sentrale strøk og no tenker seg ut i periferien med studielån og utdanning i bagasjen.

Her begynner ein i feil ende. Kort sagt fordi ein kan ikkje tilby nedbetaling av studielån FØR ein tilbyr folk jobb. Det finst for lite jobbar for høgt utdanna masterstudentar i Sogn og Fjordane.

I nok ein rapport kan vi lese:
"De tradisjonelle storbynæringene er sterkt underrepresentert i fylket. For eksempel har ulike forretningsmessige tjenester bare halvparten så høy andelen av de sysselsatt som landsgjennomsnittet."

Konklusjon: skap arbeidsplasser og la oss betale låna våre sjølv.

Vidare les eg:"Det kan umiddelbart se ut som om næringslivet ”moderniseres”, men samtidig skal en advare mot å etterstrebe en næringsstruktur lik alle andres. Ulike former for konkurransefortrinn er ofte tuftet på næringsmiljøer som er spesialiserte, benytter lokale ressurser og står fram som unike i sammenligning med andre. Det er også ”storbynæringer”, det vil si tjenestesektoren, som merker konjunktursvingninger sterkest, så disse er det ikke noe poeng å trakte etter i økonomiske nedgangstider."

Ok, forskarar. Det er vel å bra med lokalt tilpassa næringar, men vi må også tenke litt på kva folk vil jobbe med, vel å merke om vi vil ha folk ut av byen. Om lokalt tilpassa, betyr uinteressant, kva gjer ein då? Kikk på dette:

"Fylket har høy ungdomsutflytting, spesielt av personer med høy utdanning. Dette henger også sammen med at fylket ikke har noen middels stor by. Det er kun Førde som har positiv innflytting av unge i 20-årene."

Lokalt tilpassa er tydeligvis ikkje det unge folk vil ha. Og eg liker ikkje slik moralisering frå forskarhald: BEHALD DET UNIKE!! jaaada, men kva om det ikkje funker: "Av de som tar høyeste utdanning, flytter i det lange løp 85-90 prosent bort fra oppvekstkommunene sine. Av disse er det kun 12 prosent som når de er 40 år bor i en annen kommune i fylket."

Føkk det unike.

Dei gamle derimot, ser ut til å leve evig i Sogn og Fjordane: "Sogn og Fjordane er det fylket i landet som har høyest innslag av eldre. Det er kun fire kommuner som i 2008 ikke hadde overrepresentasjon av personer over 85 år, sammenlignet med innslaget i landsbefolkningen. Grunnen til Sogn og Fjordane inntar denne posisjonen er en kombinasjon av langvarig lav dødelighet og høy nettoutflytting av unge voksne. De eldre generasjonene blir da hele tiden relativt sett større enn de yngre."

Leve oldingar!

Eg har inga løysing på problemet, men eg gjer mystiske funn og synest distriktsforskarar kan vere ehh litt vage og ja, tidvis ligg selvfølgelighetene lag på lag. Eg les meg gjennom laga.

Kjem du?

Populære innlegg fra denne bloggen

Når den døde bestemora di spring etter deg på alle fire

Igår las eg den første barneboka eg har lese på lenge. Den handla om eit spøkelse, trudde eg, men det viste seg at det var eit romvesen. Det handla rett og slett om eit romvesen som sat fast i eit romskip nedi jorda under ei gran ute i skogen etter å ha krasja i ein skogbrann. Det vart heile tida hinta til at dette skumle sat fast, så eg tenkte det var ein vampyr som sat fast i ei kiste (Den vesle vampyren), eller eit lik eller noko som var levande begravd (murt inn i veggen). Så eg sat da å vente på ein vampyr, ein varulv eller eit realt spøkelse. Potensielt ein kjekk Twilight-type. Men no kjem det verste av alt (Eksorsisten). Vesenet tar knekken på bestemora medan jenta ser på. Bestemora slenger seg hit og dit i senga og blod renner og hovud sprekk. Og så kryp vesenet inn i den døde bestemora til hovedpersonen og får denne døde bestemorskroppen til å drive å springe etter hovedpersonen. Det er det verste eg har lese på lenge. Beinpiper og innmat og blod og springande døde bestemødre ...

Faktafeil om eggproduksjon frå Matprat

Matprat påstår at levetid for høner er 70 veker. Dette er ein faktafeil. Deretter blir dei slakta og solgt som høns, skriv matprat. Dette er også ein faktafeil. Dei fleste høner blir gass  ihjel og etterpå brent.  Fakta er at verpehøner i industrielt verpehønshald blir slakta etter 70 veker. I naturen, eller om dei får sjansen, kan høner leve i opp mot ti år. Levetida er altså ganske mykje lenger enn matprats påståtte 70 veker. Slik Matprat framstiller det, kan det oppfattes som at høner blir slakta når deira levetid likevel er slutt. Dette er altså feil. Dei blir slakta lenge, lenge før. Verpehøner i industrielt fjørfehald har fått rugeeigenskapane sine bortavla. Dei kan altså ikkje formeire seg naturleg. Dei må rugast ut i rugemaskin. Høner i naturen ville lagt to tre fire kull med kyllingar per år, med rundt ti kyllingar i kvart. Det er ikkje naturleg for ei høne å verpe kvar dag, men gjennom avl har ein fått fram høner som verp seks egg i veka, og ein avlar...

Med døden på jobb. Farlege dyresjukdommar, dramatiske følger.

  I følge FN er 75 prosent av patogenene (virus, bakterier, sopp) som har dukka opp siste tiåret, zoonosar, altså sjukdomar som smittar mellom dyr og menneske. Eg havna som veterinær høsten 2011 oppi det størte miltbrannsutbrotet i Sverige etter andre verdskrig. Miltbrann, eller Anthrax, er ein zoonose, det vil sei ein sjukdom som smittar frå dyr til menneske. Eg trakk på meg verneutstyr og masker, og gjekk inn mellom stinkande kadaver for å leite etter ukoagulert blod og mangel på likstivheit, to av kjenneteikna ved miltbrannsdaude dyr. Aguer og tarm er hakka ut av ravnar, det renn blod. I blodet kan det finnast dødelege sporar. Eg kan sjølv bli sjuk. Det er uhyggelig og kan faktisk vere livsfarleg.  Les om miltbrann i Norge. Under ein sermoni i Roma erklærte FN Rinderpest, eller kvegpest, som offisielt utrydda.   Kvegpest spreidde seg med kveg som vart frakta med militæret og via handel med levande dyr. Den industrielle revolusjonen med oppfinninga a...