Gå til hovedinnhold

Å forstå seg på periferien

Eg prøver å forstå meg på periferien, atter ein gong. Og dermed gjer eg eit forsøk på å lese ein rapport frå NIBR. Den slår fast at ingen flyttar til arbeidsledighet. Godt poeng. Selvfølgeligheter må også skrivast ned i heavy rapporter.

Kvifor nevner eg det her? Fordi eg er motstander av slike krisetiltak for Sogn og Fjordane som har blitt lansert, med nedbetaling av studielånet til dei tilflyttande høgt utdanna stakkarane som har opphalde seg i sentrale strøk og no tenker seg ut i periferien med studielån og utdanning i bagasjen.

Her begynner ein i feil ende. Kort sagt fordi ein kan ikkje tilby nedbetaling av studielån FØR ein tilbyr folk jobb. Det finst for lite jobbar for høgt utdanna masterstudentar i Sogn og Fjordane.

I nok ein rapport kan vi lese:
"De tradisjonelle storbynæringene er sterkt underrepresentert i fylket. For eksempel har ulike forretningsmessige tjenester bare halvparten så høy andelen av de sysselsatt som landsgjennomsnittet."

Konklusjon: skap arbeidsplasser og la oss betale låna våre sjølv.

Vidare les eg:"Det kan umiddelbart se ut som om næringslivet ”moderniseres”, men samtidig skal en advare mot å etterstrebe en næringsstruktur lik alle andres. Ulike former for konkurransefortrinn er ofte tuftet på næringsmiljøer som er spesialiserte, benytter lokale ressurser og står fram som unike i sammenligning med andre. Det er også ”storbynæringer”, det vil si tjenestesektoren, som merker konjunktursvingninger sterkest, så disse er det ikke noe poeng å trakte etter i økonomiske nedgangstider."

Ok, forskarar. Det er vel å bra med lokalt tilpassa næringar, men vi må også tenke litt på kva folk vil jobbe med, vel å merke om vi vil ha folk ut av byen. Om lokalt tilpassa, betyr uinteressant, kva gjer ein då? Kikk på dette:

"Fylket har høy ungdomsutflytting, spesielt av personer med høy utdanning. Dette henger også sammen med at fylket ikke har noen middels stor by. Det er kun Førde som har positiv innflytting av unge i 20-årene."

Lokalt tilpassa er tydeligvis ikkje det unge folk vil ha. Og eg liker ikkje slik moralisering frå forskarhald: BEHALD DET UNIKE!! jaaada, men kva om det ikkje funker: "Av de som tar høyeste utdanning, flytter i det lange løp 85-90 prosent bort fra oppvekstkommunene sine. Av disse er det kun 12 prosent som når de er 40 år bor i en annen kommune i fylket."

Føkk det unike.

Dei gamle derimot, ser ut til å leve evig i Sogn og Fjordane: "Sogn og Fjordane er det fylket i landet som har høyest innslag av eldre. Det er kun fire kommuner som i 2008 ikke hadde overrepresentasjon av personer over 85 år, sammenlignet med innslaget i landsbefolkningen. Grunnen til Sogn og Fjordane inntar denne posisjonen er en kombinasjon av langvarig lav dødelighet og høy nettoutflytting av unge voksne. De eldre generasjonene blir da hele tiden relativt sett større enn de yngre."

Leve oldingar!

Eg har inga løysing på problemet, men eg gjer mystiske funn og synest distriktsforskarar kan vere ehh litt vage og ja, tidvis ligg selvfølgelighetene lag på lag. Eg les meg gjennom laga.

Kjem du?

Populære innlegg fra denne bloggen

Når den døde bestemora di spring etter deg på alle fire

Igår las eg den første barneboka eg har lese på lenge. Den handla om eit spøkelse, trudde eg, men det viste seg at det var eit romvesen. Det handla rett og slett om eit romvesen som sat fast i eit romskip nedi jorda under ei gran ute i skogen etter å ha krasja i ein skogbrann. Det vart heile tida hinta til at dette skumle sat fast, så eg tenkte det var ein vampyr som sat fast i ei kiste (Den vesle vampyren), eller eit lik eller noko som var levande begravd (murt inn i veggen). Så eg sat da å vente på ein vampyr, ein varulv eller eit realt spøkelse. Potensielt ein kjekk Twilight-type. Men no kjem det verste av alt (Eksorsisten). Vesenet tar knekken på bestemora medan jenta ser på. Bestemora slenger seg hit og dit i senga og blod renner og hovud sprekk. Og så kryp vesenet inn i den døde bestemora til hovedpersonen og får denne døde bestemorskroppen til å drive å springe etter hovedpersonen. Det er det verste eg har lese på lenge. Beinpiper og innmat og blod og springande døde bestemødre

Spelet om ØKO-maten, The øko-GAME: Marked - forbruker

Om spriket mellom PR og røyndom. (Med andre ord-artikkel publisert i Klassekampen 26.februar 2010) Bønder er og blir ei spesiell gruppe. Før var det høgstatus å vere storbønder. No er du er ein systematisk dyremishandlar, industriforbrukar av stakkars kyr og ellers ein trussel mot vår alles eksistens. Du tømmer dritt ut i atmosfæren, og driver oss alle lukt i undergangen. Før var det lågstatus å vere småbonde. Du hadde mindre makt, mindre pengar, sat gjerne på leigd jord og måtte sende alle sønene dine til USA om dei ville overleve. Du hadde så lite gras over vinteren at kyrne dine knapt klarte stå på beina når du slapp dei ut om våren, og du budde i eit lite hus fullt av ungar du streng tatt ikkje burde hatt meir enn halvparten av. No er det høgstatus å vere småbonde. Du er småskala og naturvennlig, lever gjerne på ein stad der ingen skulle tru at nokon kunne bu, og småskala kyr er innhylla i eit mytologisk teppe av grønt gras under spreke klauver. Dei har forgyl

Å halde foredrag for gubbar

Av og til må eg sei eg er ganske så lei av å halde foredrag. Du står framfor eit publikum, og skal snakke om at unge folk skal til bygda, og så sitter der hundretals, eller titals, menn og kvinner i alder femti seksti pluss og stirrer tomt på deg med armane i kors. Er det inspirerande? Nei. Det er svært lite inspirerande og svært kjedelig. Eg lurer av og til litt på kvifor ein har så mange konferanser. Folk møtes, stirrer på den som snakkar, skal liksom bli inspirert, og så skal ein gå heim og vere opplyst og glad og ha med seg nye og betre idear enn dei ein kom dit med. Gud, det er så kjedeleg å snakke til slike publikum. Du veit at mange av dei ikkje ein gong høyrer etter. Dei sit der, og er der, mest av alt for å få kake, ta seg ein fest, slenge drit, pule ei eller anna dame dei ikkje har pult før, og så dra heim til kjerringa. Det er vel eigentleg, summa summarum, det inntrykket eg har fått av kvifor ein arrangerer konferanser for distriktsutvikling. Eit hederlig unntak er Dyrøys