Gå til hovedinnhold

Terrortruslar er ein trussel mot ytringsfriheten

Dagbladets Lars Helle sa til Klassekampen at dei trykte pga nyhetsverdien i tegninga.
Spørsmål: ligg nyhetsverdien i at teikninga NYLIG blei posta på PST si side på FB.. Holder det? Kva anna nyhetsverdi har teikninga? Er nyhetsverdien så stor at den fortjener plass på framsida, eller er kuriosaverdien så høg at dei må plasserast der, eventuelt sjokkeffekten?

Kokkvold ville ikkje ha trykt teikninga slik Dagbladet gjorde, skriv Journalisten.
Han seier ikkje noko om korleis han ville ha gjort det.

Denne saken handlar like mykje om etikk som om ytringsfrihet. Det handlar ikkje om korvidt vi kan trykke slike teikningar, fordi det kan vi.

Den debatten bør vi ikkje bruke tid på. Årsak: ytringsfriheten er der og den har takhøgde for slike teikningar i avisa. Ikkje noko å snakke om.

Spørsmålet er dette: er det etisk forsvarlig, er det klok bruk av ytringsfriheten å trykke ei slik teikning på Dagbladets framside?

Det sårar, seier mange. Ja, men ein kan ikkje late vere å trykke saker og ting sjølv om dei sårar.

Eit forbud mot å såre ville bety innskrenka rett til ytring, ergo må det vere lov å ytre ting som potensielt kan såre. Å påstå seg såra, er også å innta ei offerrolle.

Er debatten pressetikk eller ytringsfrihet?

Spørsmålet er: Var det klokt av Dagbladet å trykke karrikaturane

Truslane i denne saka (nettsaka til Dagbladet) er skremmande og openbare. Dei bygger opp under rasisme og muslimhat. (Eg legg ikkje inn linken her pga eg vil ikkje linkes til Dagbladets nettside, dei linker automatisk opp blogger som lenker til dei, til sine nettsaker).

"Vi må si fra når mediene går for langt. Og mediene i Norge har gått for langt, og myndigheten gjør ikke noe", seier han.

Mediet har kanskje kryssa ei etisk grense, eller grense for klok utøving av rolla som presse. Saka sårar ei rekke muslimar, men det er å dra det ut av dimensjonar når ein så truar med terrorangrep på bakgrunn av teikningane. Ønsker ein å skrenke inn ytringsfriheten? Kva vil ein? Markere ståstad? Senke takhøgda? Sleppe å bli såra? Til opplysning er mediene sin eigen domsstol i dette landet. Det er bra. Våre medier er ikkje statsdominerte. Heldigvis. Dei står fritt. Slik må det vere.

Så det spørs kva strek ein snakkar om. Dei gjekk ikkje over streken for ytringsfridom, men kanskje over ein etisk strek. Her må ein halde tunga beint i munnen.

Slike truslar bidreg til å innskrenke ytringsfriheten. Dei skapar sjokkeffekt og avsky. Kva vil ein oppnå med ein slik advarsel?

Så grensa er glidande. Er det etisk forsvarlig? Når dei truer oss, skal vi ikkje trykke igjen? Om vi let vere, er vi begrensa/ har vi fått innskrenka ytringsfridom,eller er vi presseetisk forsvarlige?
Eg har ikkje nokon fasit, men det er eit interessant spørsmål å diskutere, spesielt når det går så langt som at det blir trua med terrorangrep på norsk jord. Det er definitiv ein trussel mot ytringsfriheten å true med slikt, og er ein langt større trussel mot ytringsfriheten enn kva trykking av karrikaturane er ein trussel mot muslimars integritet.

Populære innlegg fra denne bloggen

Når den døde bestemora di spring etter deg på alle fire

Igår las eg den første barneboka eg har lese på lenge. Den handla om eit spøkelse, trudde eg, men det viste seg at det var eit romvesen. Det handla rett og slett om eit romvesen som sat fast i eit romskip nedi jorda under ei gran ute i skogen etter å ha krasja i ein skogbrann. Det vart heile tida hinta til at dette skumle sat fast, så eg tenkte det var ein vampyr som sat fast i ei kiste (Den vesle vampyren), eller eit lik eller noko som var levande begravd (murt inn i veggen). Så eg sat da å vente på ein vampyr, ein varulv eller eit realt spøkelse. Potensielt ein kjekk Twilight-type. Men no kjem det verste av alt (Eksorsisten). Vesenet tar knekken på bestemora medan jenta ser på. Bestemora slenger seg hit og dit i senga og blod renner og hovud sprekk. Og så kryp vesenet inn i den døde bestemora til hovedpersonen og får denne døde bestemorskroppen til å drive å springe etter hovedpersonen. Det er det verste eg har lese på lenge. Beinpiper og innmat og blod og springande døde bestemødre ...

Faktafeil om eggproduksjon frå Matprat

Matprat påstår at levetid for høner er 70 veker. Dette er ein faktafeil. Deretter blir dei slakta og solgt som høns, skriv matprat. Dette er også ein faktafeil. Dei fleste høner blir gass  ihjel og etterpå brent.  Fakta er at verpehøner i industrielt verpehønshald blir slakta etter 70 veker. I naturen, eller om dei får sjansen, kan høner leve i opp mot ti år. Levetida er altså ganske mykje lenger enn matprats påståtte 70 veker. Slik Matprat framstiller det, kan det oppfattes som at høner blir slakta når deira levetid likevel er slutt. Dette er altså feil. Dei blir slakta lenge, lenge før. Verpehøner i industrielt fjørfehald har fått rugeeigenskapane sine bortavla. Dei kan altså ikkje formeire seg naturleg. Dei må rugast ut i rugemaskin. Høner i naturen ville lagt to tre fire kull med kyllingar per år, med rundt ti kyllingar i kvart. Det er ikkje naturleg for ei høne å verpe kvar dag, men gjennom avl har ein fått fram høner som verp seks egg i veka, og ein avlar...

Tamme elgar som produserer ELGpapir, ELGolje og ELGmelk

I Jämtland lagar Sune Häggmark papir frå elgmøkk, ost frå elgmelk og lanolin frå elgpels. ­ Verdas dyraste ost! roper Sune Häggmark på svensk, stotrande engelsk og improvisert fransk. ­ Shit is money! Money, money, money! Jag älskar moose!   Fleire titals turistar, deriblant mange nordmenn, står tett i tett på tunet i Orrviken, ein kjapp køyretur sør for Østersund i svenske Jämtland. Her har Häggmark realisert sitt eige elgparadis med produksjon av papir frå elgmøkk, ost frå elgmjølk og lanolin av feittet i elgpelsen. Han er den entusiastiske gründeren bak turistverksemda Moosegarden, eller "elghagen" på norsk. Häggmark lever godt, svært godt etter at Moosegarden vart starta i 1997 som ein følge av to morlause kalvar som trong ein heim. Han gjer det klinkande klart for dei store flokken turistar at det er ei mengde pengar i elg. Moosegarden eksporterer elg til Polen, Tyskland og England. Inspirasjonen hentar han frå Russland. Ein tam elg kostar 35 0...