Gå til hovedinnhold

Diktarvegen - eller gubbeveg? Nok eit tiltak prega av gubbane som rir store deler av distrikts-Norge?

eg var svært positiv til Diktarvegen heilt til eg såg at den inneheld kun mannlege, døde diktarar!

"Diktarvegen ønskjer bidra til å skape og vise fram kulturmangfaldet i regionen, fortel Marny Skeie Henkel, som er kontaktperson for Diktarvegen. – Vi har eit ønske om å påverke positivt, og skape grobotnen for unge skrivande langs Rv 13," seier informasjonansvarleg Marny Skeie Henkel i Fylkesmagasinet.

Køddar ho med oss? Skal ei røys med døde mannlege forfattarar inspirere oss alle til å skrive? Kven skal den inspirere? Og mangfald? Ordet mangfald ramlar på si eiga urimelighet når vi ser på det lite mangfaldige utvalget av forfattarar som er gjort: menn, døde er fellesnevnaren.

Skape grobotn for unge skrivande med gamle, døde menn??

Det høyrest litt ut som ein parodi. Synd, for ideen er god og prosjektet sympatisk, men det virker litt halvvegs gjennomtenkt med tanke på effekten dei ønsker å oppnå. Ein viser ikkje fram kulturmangfald gjennom ei rekke døde menn. Det virker mest av alt som om ein viser fram prosjektgruppas manglande kunnskap om temaet litteratur, historie og mangfald. Trist og veldig flaut.

Diktarvegen ser ut til å vere nok eit tiltak prega av gubbar, og ser ein på kven som står bak, ser ein at alderen er ganske høg. Alderen er ikkje akkurat låg, og ein kan vel neppe heller forvente at desse er spesielt godt inne i verken litteratur eller samtidslitteratur, eller kan ein det? Eventuelt kan dei sjølvsagt be om hjelp til å få tak i informasjon som ligg utanfor eins eigen heilt basic barneskulelærdom, som faktisk av og til må oppfriskast, også for gamle gubbar/ damer.

Konklusjon: diktarvegen ser ut til å vere nok eit tiltak prega av gubbekulturen som pregar og hemmar store delar av distrikts-Norge, og får områda til å framstå som nedstøva, lite framtidsretta og alt anna enn attraktive. Godt jobba.

Forslag til nytt navn: Gubbevegen.

.

Populære innlegg fra denne bloggen

Når den døde bestemora di spring etter deg på alle fire

Igår las eg den første barneboka eg har lese på lenge. Den handla om eit spøkelse, trudde eg, men det viste seg at det var eit romvesen. Det handla rett og slett om eit romvesen som sat fast i eit romskip nedi jorda under ei gran ute i skogen etter å ha krasja i ein skogbrann. Det vart heile tida hinta til at dette skumle sat fast, så eg tenkte det var ein vampyr som sat fast i ei kiste (Den vesle vampyren), eller eit lik eller noko som var levande begravd (murt inn i veggen). Så eg sat da å vente på ein vampyr, ein varulv eller eit realt spøkelse. Potensielt ein kjekk Twilight-type. Men no kjem det verste av alt (Eksorsisten). Vesenet tar knekken på bestemora medan jenta ser på. Bestemora slenger seg hit og dit i senga og blod renner og hovud sprekk. Og så kryp vesenet inn i den døde bestemora til hovedpersonen og får denne døde bestemorskroppen til å drive å springe etter hovedpersonen. Det er det verste eg har lese på lenge. Beinpiper og innmat og blod og springande døde bestemødre ...

Faktafeil om eggproduksjon frå Matprat

Matprat påstår at levetid for høner er 70 veker. Dette er ein faktafeil. Deretter blir dei slakta og solgt som høns, skriv matprat. Dette er også ein faktafeil. Dei fleste høner blir gass  ihjel og etterpå brent.  Fakta er at verpehøner i industrielt verpehønshald blir slakta etter 70 veker. I naturen, eller om dei får sjansen, kan høner leve i opp mot ti år. Levetida er altså ganske mykje lenger enn matprats påståtte 70 veker. Slik Matprat framstiller det, kan det oppfattes som at høner blir slakta når deira levetid likevel er slutt. Dette er altså feil. Dei blir slakta lenge, lenge før. Verpehøner i industrielt fjørfehald har fått rugeeigenskapane sine bortavla. Dei kan altså ikkje formeire seg naturleg. Dei må rugast ut i rugemaskin. Høner i naturen ville lagt to tre fire kull med kyllingar per år, med rundt ti kyllingar i kvart. Det er ikkje naturleg for ei høne å verpe kvar dag, men gjennom avl har ein fått fram høner som verp seks egg i veka, og ein avlar...

Tamme elgar som produserer ELGpapir, ELGolje og ELGmelk

I Jämtland lagar Sune Häggmark papir frå elgmøkk, ost frå elgmelk og lanolin frå elgpels. ­ Verdas dyraste ost! roper Sune Häggmark på svensk, stotrande engelsk og improvisert fransk. ­ Shit is money! Money, money, money! Jag älskar moose!   Fleire titals turistar, deriblant mange nordmenn, står tett i tett på tunet i Orrviken, ein kjapp køyretur sør for Østersund i svenske Jämtland. Her har Häggmark realisert sitt eige elgparadis med produksjon av papir frå elgmøkk, ost frå elgmjølk og lanolin av feittet i elgpelsen. Han er den entusiastiske gründeren bak turistverksemda Moosegarden, eller "elghagen" på norsk. Häggmark lever godt, svært godt etter at Moosegarden vart starta i 1997 som ein følge av to morlause kalvar som trong ein heim. Han gjer det klinkande klart for dei store flokken turistar at det er ei mengde pengar i elg. Moosegarden eksporterer elg til Polen, Tyskland og England. Inspirasjonen hentar han frå Russland. Ein tam elg kostar 35 0...