Gå til hovedinnhold

The Hamburger Trail

Eg hadde her om dagen den store gleda av å køyre bil frå Oslo til Bygstad i Sunnfjord. Eg veit av erfaring at bussen frå Oslo til Førde stoppar på Gol ved ei tragisk hamburgersjappe der alle som ikkje har tre kilo niste med seg i sekken må tvangsete i seg ein burger eller to, samt køyre i seg tilstrekkelige mengder brus og ketchup.

Å køyre bil frå Oslo til Bygstad er ikkje stort betre. Langs vegen er det spekka med hamburgersjapper. Ein kvar liten fillestad med respekt for seg sjølv, eventuelt mangel på sådan, har gatekjøkken linja opp der du får kjøpt den eine burgeren meir shabby og klissete enn den andre til røvarprisar som ikkje lignar grisen. Mitt enkle spørsmål er: kor gørr kjedelig må det ikkje vere å bruke livet sitt på å severer dårlig overprisa drittmat til folk som forsøker å ha det litt kjekt på tur, og som desperat stoppar bilen for å stille svolten. Eg har mange gongar tenkt at det må vere ein meiningslaus tilværelse.

Og det andre: vi har jo så mykje god mat her i dette landet, kvifor serverar vi den ikkje til folk som kjem forbi? På Viksdalen har dei den unike kafeen Osabua. Den liker eg godt, dei har sine eigne fruktdrinkar Viksdalen Hawaii, men trur du ikkje at også dei serverer BURGER og PØLSE og COLA??

Sommarferie langs vegane her er TRASHmat av langt verre kvalitet enn det vi får om vi tilbakelegg liknande distansar i trashmekkalandet USA. Dei har i det minste opphavsrett på mykje av trashmaten. Her serverer vi berre dårlige kopiar, utvaska burger, dvaske pølser og poomfrites som flyt utover golvet til allmenn skrekk og advarsel.

The Hamburger Trail legg eit kvalmt luktande, feitt og trashaktig belegg på merkevara Fjords og Fjells. Det er ikkje gjennomført. Mat er trass alt noko av det som eksempelvis middelklassen legg vekt på. Kulinariske reiser står høgt i kurs, og våre pensjonistar har pengar. Vi oppsøker stadar som serverer god mat. Vi dreg ut av landet for å få tak i god mat. Vi er stadig høgare utdanna med dei stadig sunnare og betre vanane, og lengre livsløp det visstnok medfører, men når vi legg oss på vegen får vi hamburger gafla ned i halsen.

Det er til å spy av.

Populære innlegg fra denne bloggen

Når den døde bestemora di spring etter deg på alle fire

Igår las eg den første barneboka eg har lese på lenge. Den handla om eit spøkelse, trudde eg, men det viste seg at det var eit romvesen. Det handla rett og slett om eit romvesen som sat fast i eit romskip nedi jorda under ei gran ute i skogen etter å ha krasja i ein skogbrann. Det vart heile tida hinta til at dette skumle sat fast, så eg tenkte det var ein vampyr som sat fast i ei kiste (Den vesle vampyren), eller eit lik eller noko som var levande begravd (murt inn i veggen). Så eg sat da å vente på ein vampyr, ein varulv eller eit realt spøkelse. Potensielt ein kjekk Twilight-type. Men no kjem det verste av alt (Eksorsisten). Vesenet tar knekken på bestemora medan jenta ser på. Bestemora slenger seg hit og dit i senga og blod renner og hovud sprekk. Og så kryp vesenet inn i den døde bestemora til hovedpersonen og får denne døde bestemorskroppen til å drive å springe etter hovedpersonen. Det er det verste eg har lese på lenge. Beinpiper og innmat og blod og springande døde bestemødre ...

Faktafeil om eggproduksjon frå Matprat

Matprat påstår at levetid for høner er 70 veker. Dette er ein faktafeil. Deretter blir dei slakta og solgt som høns, skriv matprat. Dette er også ein faktafeil. Dei fleste høner blir gass  ihjel og etterpå brent.  Fakta er at verpehøner i industrielt verpehønshald blir slakta etter 70 veker. I naturen, eller om dei får sjansen, kan høner leve i opp mot ti år. Levetida er altså ganske mykje lenger enn matprats påståtte 70 veker. Slik Matprat framstiller det, kan det oppfattes som at høner blir slakta når deira levetid likevel er slutt. Dette er altså feil. Dei blir slakta lenge, lenge før. Verpehøner i industrielt fjørfehald har fått rugeeigenskapane sine bortavla. Dei kan altså ikkje formeire seg naturleg. Dei må rugast ut i rugemaskin. Høner i naturen ville lagt to tre fire kull med kyllingar per år, med rundt ti kyllingar i kvart. Det er ikkje naturleg for ei høne å verpe kvar dag, men gjennom avl har ein fått fram høner som verp seks egg i veka, og ein avlar...

Med døden på jobb. Farlege dyresjukdommar, dramatiske følger.

  I følge FN er 75 prosent av patogenene (virus, bakterier, sopp) som har dukka opp siste tiåret, zoonosar, altså sjukdomar som smittar mellom dyr og menneske. Eg havna som veterinær høsten 2011 oppi det størte miltbrannsutbrotet i Sverige etter andre verdskrig. Miltbrann, eller Anthrax, er ein zoonose, det vil sei ein sjukdom som smittar frå dyr til menneske. Eg trakk på meg verneutstyr og masker, og gjekk inn mellom stinkande kadaver for å leite etter ukoagulert blod og mangel på likstivheit, to av kjenneteikna ved miltbrannsdaude dyr. Aguer og tarm er hakka ut av ravnar, det renn blod. I blodet kan det finnast dødelege sporar. Eg kan sjølv bli sjuk. Det er uhyggelig og kan faktisk vere livsfarleg.  Les om miltbrann i Norge. Under ein sermoni i Roma erklærte FN Rinderpest, eller kvegpest, som offisielt utrydda.   Kvegpest spreidde seg med kveg som vart frakta med militæret og via handel med levande dyr. Den industrielle revolusjonen med oppfinninga a...