Forskningsdirektör ved Universitetet i Stavanger spreier faktafeil om ökologisk landbruk. Interessant/ pinlig/ komisk
I Stavanger Aftenblad har forskningsdirektör ved Universitetet i Stavanger gått ut med ei rekke grove faktafeil og påstander om ökologisk landbruk. Eg synest det er ganske grovt når ein forskningsdirektör på denne måten vel å fronte stygge faktafeil i media. Dette trur eg er nokre av dei grovaste faktafeila om landbruk eg har sett i media på ganske så lenge.
Eg stiller meg undrande til at direktören ikkje har makta sjekke opp elementäre nettsider om ökologisk landbruk som ligg lett tilgjengelig på nettet. Eg stiller meg også undrande til at ein forskningsdirektör, som burde ha internasjonal forskningserfaring og som dermed også burde vere klar over at regelverk og krav varierer mellom land, vel å basere seg på ei amerikansk bok. Eg har nesten lyst til å spörre: kor naiv går det an å bli? Kanskje Bernt Hagtvedt har rett når han seier det går inflasjon i universitet i dette landet. Det kan kanskje faktabruken, eller faktafeiloverflommen, vitne om.
Blant anna uttaler forskningsdirektören dette til Stavanger Aftenblad (utdrag):
"... det er et kjempeproblem at mer og mer av landbruket er basert på kraftfôr. (Men det er det ingen som tør å ta tak i, sier Bergesen, som også understreker at han uttaler seg som cancerianer, altså en person som lever med en kreftdiagnose, men som ikke er pasient, og at han ikke er noen ekspert på området (er ikkje ekspert, men som forskningdirektör har han eventuelt ein viss pondus?) – Men alt det Servan-Schreiber skriver om, er godt dokumentert (kanskje i USA). For meg var det oppsiktsvekkende at det finnes så mye dokumentasjon, men at den ikke har blitt gjort mer kjent, at man må grave etter den selv.
– Hvorfor er det sånn, tror du?
– Dette er et vanskelig område å ta tak i, fordi det ligger sterke økonomiske interesser bak. Men her ligger det også muligheter for det norske markedet. Vi må få på plass merkeordninger som viser om produktene er basert på kraftfôr eller ikke. Myndighetene må være mye mer offensive med informasjon. Det er viktig at forbrukerne får muligheten til å velge. Myndighetene burde også bruke prisene, blant annet ved å sette høyere avgifter på sukkerholdige varer. Jeg ser en klar parallell til røykeloven. Det tok 50 år fra man påviste de helseskadelige virkningene av røyking, til vi fikk effektive politiske tiltak mot røyking, sier Bergesen.
Generaltabben Bergesen gjer, er å anta at det han har lese i den amerikanske magiboka, er direkte overförbart til Norge. Hadde ein eventuelt i artikkelen, dersom boka han har lese er basert på fakta vel å merke og ikkje like sleivete i faktaomgangen som Olesen sjölv, hadde det vore noko anna. Feks om det faktisk er sant at ökologisk mat i USA er produsert utan kraftfor, noko den IKKJE er i Norge. Ein kan også legge til at i USA er det forbode å behandle ökologiske kyr med antibiotika. Du kan jo sjölv tenke deg om du får lungebetennelse men inga legehjelp. Etikken er med andre ord svärt betenkelig.
Denne artikkelen fekk meg til å riste godt på hovudet over naiviteten i forskningsmiljöet. På tide med litt meir kaffe. Fakta er kort og godt dette: både ökologiske og konvensjonelle dyr i Norge og Sverige og ei rekke andre land får KRAFTFOR. Men ökologiske dyr får ökologisk kraftfor og konvensjonelle konvensjonelt.
Eg stiller meg undrande til at direktören ikkje har makta sjekke opp elementäre nettsider om ökologisk landbruk som ligg lett tilgjengelig på nettet. Eg stiller meg også undrande til at ein forskningsdirektör, som burde ha internasjonal forskningserfaring og som dermed også burde vere klar over at regelverk og krav varierer mellom land, vel å basere seg på ei amerikansk bok. Eg har nesten lyst til å spörre: kor naiv går det an å bli? Kanskje Bernt Hagtvedt har rett når han seier det går inflasjon i universitet i dette landet. Det kan kanskje faktabruken, eller faktafeiloverflommen, vitne om.
Blant anna uttaler forskningsdirektören dette til Stavanger Aftenblad (utdrag):
"... det er et kjempeproblem at mer og mer av landbruket er basert på kraftfôr. (Men det er det ingen som tør å ta tak i, sier Bergesen, som også understreker at han uttaler seg som cancerianer, altså en person som lever med en kreftdiagnose, men som ikke er pasient, og at han ikke er noen ekspert på området (er ikkje ekspert, men som forskningdirektör har han eventuelt ein viss pondus?) – Men alt det Servan-Schreiber skriver om, er godt dokumentert (kanskje i USA). For meg var det oppsiktsvekkende at det finnes så mye dokumentasjon, men at den ikke har blitt gjort mer kjent, at man må grave etter den selv.
– Hvorfor er det sånn, tror du?
– Dette er et vanskelig område å ta tak i, fordi det ligger sterke økonomiske interesser bak. Men her ligger det også muligheter for det norske markedet. Vi må få på plass merkeordninger som viser om produktene er basert på kraftfôr eller ikke. Myndighetene må være mye mer offensive med informasjon. Det er viktig at forbrukerne får muligheten til å velge. Myndighetene burde også bruke prisene, blant annet ved å sette høyere avgifter på sukkerholdige varer. Jeg ser en klar parallell til røykeloven. Det tok 50 år fra man påviste de helseskadelige virkningene av røyking, til vi fikk effektive politiske tiltak mot røyking, sier Bergesen.
Generaltabben Bergesen gjer, er å anta at det han har lese i den amerikanske magiboka, er direkte overförbart til Norge. Hadde ein eventuelt i artikkelen, dersom boka han har lese er basert på fakta vel å merke og ikkje like sleivete i faktaomgangen som Olesen sjölv, hadde det vore noko anna. Feks om det faktisk er sant at ökologisk mat i USA er produsert utan kraftfor, noko den IKKJE er i Norge. Ein kan også legge til at i USA er det forbode å behandle ökologiske kyr med antibiotika. Du kan jo sjölv tenke deg om du får lungebetennelse men inga legehjelp. Etikken er med andre ord svärt betenkelig.
Denne artikkelen fekk meg til å riste godt på hovudet over naiviteten i forskningsmiljöet. På tide med litt meir kaffe. Fakta er kort og godt dette: både ökologiske og konvensjonelle dyr i Norge og Sverige og ei rekke andre land får KRAFTFOR. Men ökologiske dyr får ökologisk kraftfor og konvensjonelle konvensjonelt.