Gå til hovedinnhold

Stiller idag store spørsmål ved Hanne Nabintu Herlands dømmekraft

I eit foredrag lagt på ut av Bistandsmenda på vimeo, eit foredrag som forøvrig har gått sin seiersgang på Facebook som tidens hardast slakta og mest harselerte med, påstår ho at rådande ideologiar er marxisme og sosialisme, i Norge.

Det er på tide å stille eit par spørsmål ved Nabintu Herlands virkelighetsoppfatning. Foredraget om eit improvisert freakshow. Analysene var så grunne og kunnskapslause og banale at ein skulle tru det var spøk, men dama meiner alvor. Det er seff greit at ho legger ut i det vide og det breie, men kunnskapsrik kan ho ikkje påstå å vere. Det ho kan, er sånt vi andre lærte på barneskulen. Ho har studert ved eit universitet, gud veit kvar, og det ho lærte der, har ho fortrengt og erstatta med vage minner frå søndagsskulekunnskap ho kanskje har fått, ein gong for lenge sidan.

Men altså. Ærlig talt. Sosialisme og marxisme er ingen rådande ideologiar i Norge, slik Nabintu Herland forsøker å fortelle oss. Seriøst. Dama kan verken følge med i media eller ha basic innsikt om kva slags norske partier som per idag har oppslutning. Det er og blir eit freakshow å sjå Nabintu Herland i action, og årsaka til alle som har sett filmen, er ikkje som ho sjølv trur: at vi syns den er bra, men at den er så vanvittig komisk at ein berre MÅ sjå den.

Ho skriker og ser ut som ei heks. Det er fantastisk vilt og vanvittig. Let the game go on. Eg har som mange andre lese Nabintu Herlands bok Alarm. Den er morsom den, og eg meiner vi treng slike stemmer, men dama går på denne vimeo-videoen langt over grensa for paranoid og lettare vanvittig. Teoriane er så spekulativt forfriskande spesielle at ein knapt anar kva ho snakkar om.
Det er eit freakshow og lite anna. Min respekt for henne sank mange hakk etter denne galemathiasopptredenen.
.

Populære innlegg fra denne bloggen

Når den døde bestemora di spring etter deg på alle fire

Igår las eg den første barneboka eg har lese på lenge. Den handla om eit spøkelse, trudde eg, men det viste seg at det var eit romvesen. Det handla rett og slett om eit romvesen som sat fast i eit romskip nedi jorda under ei gran ute i skogen etter å ha krasja i ein skogbrann. Det vart heile tida hinta til at dette skumle sat fast, så eg tenkte det var ein vampyr som sat fast i ei kiste (Den vesle vampyren), eller eit lik eller noko som var levande begravd (murt inn i veggen). Så eg sat da å vente på ein vampyr, ein varulv eller eit realt spøkelse. Potensielt ein kjekk Twilight-type. Men no kjem det verste av alt (Eksorsisten). Vesenet tar knekken på bestemora medan jenta ser på. Bestemora slenger seg hit og dit i senga og blod renner og hovud sprekk. Og så kryp vesenet inn i den døde bestemora til hovedpersonen og får denne døde bestemorskroppen til å drive å springe etter hovedpersonen. Det er det verste eg har lese på lenge. Beinpiper og innmat og blod og springande døde bestemødre ...

Faktafeil om eggproduksjon frå Matprat

Matprat påstår at levetid for høner er 70 veker. Dette er ein faktafeil. Deretter blir dei slakta og solgt som høns, skriv matprat. Dette er også ein faktafeil. Dei fleste høner blir gass  ihjel og etterpå brent.  Fakta er at verpehøner i industrielt verpehønshald blir slakta etter 70 veker. I naturen, eller om dei får sjansen, kan høner leve i opp mot ti år. Levetida er altså ganske mykje lenger enn matprats påståtte 70 veker. Slik Matprat framstiller det, kan det oppfattes som at høner blir slakta når deira levetid likevel er slutt. Dette er altså feil. Dei blir slakta lenge, lenge før. Verpehøner i industrielt fjørfehald har fått rugeeigenskapane sine bortavla. Dei kan altså ikkje formeire seg naturleg. Dei må rugast ut i rugemaskin. Høner i naturen ville lagt to tre fire kull med kyllingar per år, med rundt ti kyllingar i kvart. Det er ikkje naturleg for ei høne å verpe kvar dag, men gjennom avl har ein fått fram høner som verp seks egg i veka, og ein avlar...

Tamme elgar som produserer ELGpapir, ELGolje og ELGmelk

I Jämtland lagar Sune Häggmark papir frå elgmøkk, ost frå elgmelk og lanolin frå elgpels. ­ Verdas dyraste ost! roper Sune Häggmark på svensk, stotrande engelsk og improvisert fransk. ­ Shit is money! Money, money, money! Jag älskar moose!   Fleire titals turistar, deriblant mange nordmenn, står tett i tett på tunet i Orrviken, ein kjapp køyretur sør for Østersund i svenske Jämtland. Her har Häggmark realisert sitt eige elgparadis med produksjon av papir frå elgmøkk, ost frå elgmjølk og lanolin av feittet i elgpelsen. Han er den entusiastiske gründeren bak turistverksemda Moosegarden, eller "elghagen" på norsk. Häggmark lever godt, svært godt etter at Moosegarden vart starta i 1997 som ein følge av to morlause kalvar som trong ein heim. Han gjer det klinkande klart for dei store flokken turistar at det er ei mengde pengar i elg. Moosegarden eksporterer elg til Polen, Tyskland og England. Inspirasjonen hentar han frå Russland. Ein tam elg kostar 35 0...