Gå til hovedinnhold

Tolerer ikkje Økodirekt forskning som viser noko anna enn dei sjølv kan tolerere?

Om vi ser vidare på deltakarane i debatten om økologisk landbruk, ser vi at dei fleste som er pro har økonomiske eller politiske interessser. Dei aksepterer ikkje fri forskning og vil helst sjå den død. Les dette sitatet under, men først ein liten intro til den som har skrive innlegget:


Geir Ole Sætremyr skriv dette som svar på innlegget «Mer økologisk?» av Arne Grønlund i Dagsavisens debattforum «Nye Meninger». Merk deg at han ønsker at Grønlunds forskning død (forskninga hans viser at økologisk ikkje er betre for miljøet enn konvensjonelt landbruk), og at han ønsker at Grønlund skal ha blitt irettesett på kammerset. Kanskje ikkje så rart. Sætremyr jobbar i firmaet ØkoDirekt. Økodirekt sel økologiske produkt, slik namnet tilseier, nærmare bestemt ØkoDirekt, økologisk frukt og grønt rett hjem: «Geir Ole Sætremyr satser friskt på omsetning av økologiske varer på Sunnmøre. Bedriften hans står for levering av økologisk skolefrukt i kommunene Ålesund og Sula.» Sætremyr har økonomiske interesser i at økologisk skal behalde omdømet som «betre for miljøet».


«Registrerer at Arne Grønlund har funnet en ny arena for sine korstog etter at der forhåpenligvis hadde foregått noen samtaler på kammerset etter den oppmerksomhet han fikk gjennom spaltene i Nationen. Nå tror jeg egentlig at dette forumet treffer mye smalere og i så måte burde alle tilstrebe å la Grønlunds funderinger dø stille hen og havne der de egentlig hører hjemme, i ovnen. Komposterbare er de ikke.

Når jeg likevel finner å blande meg inn er det for å gi min fulle støtte til Tore Jardar J. Wirgenes, som med inderlig og ekte følt engasjement legger fram det som også er økologiens tankegods, nemlig omtanke for det totale liv på jorda, også mikrorganismene i jordsmonnet som ikke levnes vesentlig omtanke fra Grønlund & Co.

Men skal Grønlund og hans kampaner på statslønn få herje fritt i strid med politiske målsetninger er der stor fare for at spydspissene (ref LMD sine utsagn) dør ut. Men det synes vel Grønlud er greitt...»


kven sa demokratisk debatt? Ikkje Økodirekt. Flaut.


Oppdatering av bloggposten:

Anne Viken,

eg registrerer at du har vore frampå med ein blogg og link til ØkoDirekt AS.

Som eg indikerte tidlegare, kjeldekritikk og oppdaterte fakta er ikkje di sterke side. Også mykje vatn renn forbi deg utan at du heilt er med i svingane.

Men, "that is life" i di form for korstog.

Ei ære skal eg likevel gi deg, vi er langt på veg samde i temaet dyrevelferd. Men det høver seg vel ikkje å løfte seg ut av dynga.

Geir Ol Sætremyr

.

Igjen. Demokratisk debatt. FAIL.

Etiketter:

Populære innlegg fra denne bloggen

Når den døde bestemora di spring etter deg på alle fire

Igår las eg den første barneboka eg har lese på lenge. Den handla om eit spøkelse, trudde eg, men det viste seg at det var eit romvesen. Det handla rett og slett om eit romvesen som sat fast i eit romskip nedi jorda under ei gran ute i skogen etter å ha krasja i ein skogbrann. Det vart heile tida hinta til at dette skumle sat fast, så eg tenkte det var ein vampyr som sat fast i ei kiste (Den vesle vampyren), eller eit lik eller noko som var levande begravd (murt inn i veggen). Så eg sat da å vente på ein vampyr, ein varulv eller eit realt spøkelse. Potensielt ein kjekk Twilight-type. Men no kjem det verste av alt (Eksorsisten). Vesenet tar knekken på bestemora medan jenta ser på. Bestemora slenger seg hit og dit i senga og blod renner og hovud sprekk. Og så kryp vesenet inn i den døde bestemora til hovedpersonen og får denne døde bestemorskroppen til å drive å springe etter hovedpersonen. Det er det verste eg har lese på lenge. Beinpiper og innmat og blod og springande døde bestemødre
Les mer

Spelet om ØKO-maten, The øko-GAME: Marked - forbruker

Om spriket mellom PR og røyndom. (Med andre ord-artikkel publisert i Klassekampen 26.februar 2010) Bønder er og blir ei spesiell gruppe. Før var det høgstatus å vere storbønder. No er du er ein systematisk dyremishandlar, industriforbrukar av stakkars kyr og ellers ein trussel mot vår alles eksistens. Du tømmer dritt ut i atmosfæren, og driver oss alle lukt i undergangen. Før var det lågstatus å vere småbonde. Du hadde mindre makt, mindre pengar, sat gjerne på leigd jord og måtte sende alle sønene dine til USA om dei ville overleve. Du hadde så lite gras over vinteren at kyrne dine knapt klarte stå på beina når du slapp dei ut om våren, og du budde i eit lite hus fullt av ungar du streng tatt ikkje burde hatt meir enn halvparten av. No er det høgstatus å vere småbonde. Du er småskala og naturvennlig, lever gjerne på ein stad der ingen skulle tru at nokon kunne bu, og småskala kyr er innhylla i eit mytologisk teppe av grønt gras under spreke klauver. Dei har forgyl
Les mer

Å halde foredrag for gubbar

Av og til må eg sei eg er ganske så lei av å halde foredrag. Du står framfor eit publikum, og skal snakke om at unge folk skal til bygda, og så sitter der hundretals, eller titals, menn og kvinner i alder femti seksti pluss og stirrer tomt på deg med armane i kors. Er det inspirerande? Nei. Det er svært lite inspirerande og svært kjedelig. Eg lurer av og til litt på kvifor ein har så mange konferanser. Folk møtes, stirrer på den som snakkar, skal liksom bli inspirert, og så skal ein gå heim og vere opplyst og glad og ha med seg nye og betre idear enn dei ein kom dit med. Gud, det er så kjedeleg å snakke til slike publikum. Du veit at mange av dei ikkje ein gong høyrer etter. Dei sit der, og er der, mest av alt for å få kake, ta seg ein fest, slenge drit, pule ei eller anna dame dei ikkje har pult før, og så dra heim til kjerringa. Det er vel eigentleg, summa summarum, det inntrykket eg har fått av kvifor ein arrangerer konferanser for distriktsutvikling. Eit hederlig unntak er Dyrøys
Les mer