Gå til hovedinnhold

Kvifor skal vi ha norsk landbruk når det er i ferd med å fjerne seg frå både natur og småskala drift?

Eg stiller eit par enkle spørsmål. Per idag bruker vi veldig mykje statlege midlar på å finansiere eit norsk landbruk. På same tid som vi snakkar om at smått er godt, og at norsk mat er naturnært produsert. Dersom desse to påstandane er usanne, kvifor skal vi då ha norsk landbruk?

Presisering: smått er ikkje alltid godt. Det ser ut til at dyrevelferden er lågare i småskala besetningar, gjerne fordi bonden jobbar deltid. Det er altså ei myte.


Vi må også skille mellom produksjon av kvitt og rødt kjøtt, samt melk. Kvitt kjøtt er industriproduksjon. Rødt kjøtt og melk er i Norge fortsatt småskala.

Norsk landbruk utviklar seg i same retning som landbruket ellers i Europa. Større einingar, meir industri. VVi satsar stort på produksjon av kvitt kjøt frå kalkun og kylling, samt egg frå høner i bur. Alt dette er dyr som lever heile sitt liv innendørs i STORSKALA oppdrett langt frå naturen, og som aler opp dyr som har sterkt redusert dyrevelferd, stikk i strdi med norske målsetningar om å vere verdsmeistrar i landbruk og dyrehald. Desse dyra et kraftfor som vi har importert frå andre land, og som det krever enorme landbruksareal og framstille med påfølgande utslepp frå produksjon, bruk av kunstgjødsel og så transport til Norge.

I regjeringsplattformen Soria Moria er det målsetning om større bruk av beiteressursar. Men vi veit at ein treng ikkje sleppe ut kyr som lever i lausdriftsfjøs. Melk er stadig større grad produsert på kraftfor, ikkje på gras og beiteressurssar.

Om norsk landbruk, som vi no ser, skal bli som landbruket i andre land. Vi satser på kylling, kalkun og egg. Kvifor skal vi då oppretthalde det? Berre fordi vi skal forsyne eige marked? OM det no skal få utvikle seg i ein retning som verken er småskala eller naturnært, dei to eigenskapane som vi framhevar som vår eigenart og som kvifor vi treng det norske landbruket. Kvifor satser vi ikkje på produksjon av melk og kjøtt og sau som jo ER norsk småskala og reint? Heller enn på industrigreinene av landbruket?

 Kun eit argument står då att: sjølvforsyning. I ei global verd med stor grad av interaksjon over grenser, er det heile relevante spørsmålet ein bør stille seg: Er det då verdt å bruke så mykje statlege midlar på finansiering av næringa når den ikjke ivaretek dei verdiane den påstår å ivareta? småskala og naturvennleg? Er det kun av distriktspolitiske hensyn ein tek vare på landbruket i Norge idag? Neppe. Næringa er for lita til å vere viktig nok der også.

Og kvifor, i grunn, ha det aller mest småskala landbruket når det er her dyrevelferden vert dårlegast ivaretatt?

Eg kjem tilbake med vidare fakta, tal og meir info om dette tema i løpet av få dagar.

Populære innlegg fra denne bloggen

Når den døde bestemora di spring etter deg på alle fire

Igår las eg den første barneboka eg har lese på lenge. Den handla om eit spøkelse, trudde eg, men det viste seg at det var eit romvesen. Det handla rett og slett om eit romvesen som sat fast i eit romskip nedi jorda under ei gran ute i skogen etter å ha krasja i ein skogbrann. Det vart heile tida hinta til at dette skumle sat fast, så eg tenkte det var ein vampyr som sat fast i ei kiste (Den vesle vampyren), eller eit lik eller noko som var levande begravd (murt inn i veggen). Så eg sat da å vente på ein vampyr, ein varulv eller eit realt spøkelse. Potensielt ein kjekk Twilight-type. Men no kjem det verste av alt (Eksorsisten). Vesenet tar knekken på bestemora medan jenta ser på. Bestemora slenger seg hit og dit i senga og blod renner og hovud sprekk. Og så kryp vesenet inn i den døde bestemora til hovedpersonen og får denne døde bestemorskroppen til å drive å springe etter hovedpersonen. Det er det verste eg har lese på lenge. Beinpiper og innmat og blod og springande døde bestemødre ...

Faktafeil om eggproduksjon frå Matprat

Matprat påstår at levetid for høner er 70 veker. Dette er ein faktafeil. Deretter blir dei slakta og solgt som høns, skriv matprat. Dette er også ein faktafeil. Dei fleste høner blir gass  ihjel og etterpå brent.  Fakta er at verpehøner i industrielt verpehønshald blir slakta etter 70 veker. I naturen, eller om dei får sjansen, kan høner leve i opp mot ti år. Levetida er altså ganske mykje lenger enn matprats påståtte 70 veker. Slik Matprat framstiller det, kan det oppfattes som at høner blir slakta når deira levetid likevel er slutt. Dette er altså feil. Dei blir slakta lenge, lenge før. Verpehøner i industrielt fjørfehald har fått rugeeigenskapane sine bortavla. Dei kan altså ikkje formeire seg naturleg. Dei må rugast ut i rugemaskin. Høner i naturen ville lagt to tre fire kull med kyllingar per år, med rundt ti kyllingar i kvart. Det er ikkje naturleg for ei høne å verpe kvar dag, men gjennom avl har ein fått fram høner som verp seks egg i veka, og ein avlar...

Med døden på jobb. Farlege dyresjukdommar, dramatiske følger.

  I følge FN er 75 prosent av patogenene (virus, bakterier, sopp) som har dukka opp siste tiåret, zoonosar, altså sjukdomar som smittar mellom dyr og menneske. Eg havna som veterinær høsten 2011 oppi det størte miltbrannsutbrotet i Sverige etter andre verdskrig. Miltbrann, eller Anthrax, er ein zoonose, det vil sei ein sjukdom som smittar frå dyr til menneske. Eg trakk på meg verneutstyr og masker, og gjekk inn mellom stinkande kadaver for å leite etter ukoagulert blod og mangel på likstivheit, to av kjenneteikna ved miltbrannsdaude dyr. Aguer og tarm er hakka ut av ravnar, det renn blod. I blodet kan det finnast dødelege sporar. Eg kan sjølv bli sjuk. Det er uhyggelig og kan faktisk vere livsfarleg.  Les om miltbrann i Norge. Under ein sermoni i Roma erklærte FN Rinderpest, eller kvegpest, som offisielt utrydda.   Kvegpest spreidde seg med kveg som vart frakta med militæret og via handel med levande dyr. Den industrielle revolusjonen med oppfinninga a...