Gå til hovedinnhold

Nationens kommentator tygger drøv om flyttedebatten

Igår skreiv Drude Beer ein kommentar i Nationen: "Feigt eller friskt å flytte fra bygda?" Kommentaren oser av det vi kan kalle for god gamaldags misunning. Ho insinuerer at Oda Rygh, med sin kronikk "Jeg flytter!" ønsker seg ein jobb hos Liv-Signe Navarsete. Ærleg talt, Drude Beer. Som navnet ditt tilseier, du må slutte å drikke på jobb.

Beer meiner det er andre som hadde fortjent dei rundstykka som Rygh fekk hos Navarsete då ho vart innkalt til ein samtale. Det kan vere at FLEIRE hadde fortjent rundstykker hos Navarsete, men det betyr ikkje at Rygh ikkje har fortjent dei. Ein må ikkje tape dei heilt elementære nyansane. Rygh skriv om eit standpunkt som det faktisk krever litt mot å gå ut med. Det er ikkje eit standpunkt som kvar av oss tørr å fronte. Eg vil kalle Rygh for tøff som skriver som ho gjer i sin kronikk.

Det burde Beer sjå, men istaden framstår Beer som ei sur gammal kjerring, beklager uttrykket, men det var det første som slo meg.

Beer skriver: "Rygh har oppnådd det hun ønsket: Å skape debatt. Veterinær og blogger Anne Viken fra Sogn og Fjordane har benyttet samme metode i noen år allerede, med samme effekt. Navarsete har lyttet og møtt Viken til debatt."

Beer gløymer at det var Knut Olav Åmås og Aftenposten som kalla meg og Navarsete inn til same debatt. Samt Dagsnytt 18 som så sette oss saman i ein debatt i NRK. Ho tenker heller ikkje på at kronikken eg skreiv om vest versus øst i forkant av debatten på Litteraturhuset var bestilt av Aftenposten. Eg vil tru Navarsetes kronikk var det same. Og eg antar det er denne debatten Beer viser til. Ho burde vite betre om korleis media funker.

Beer insinuerer at eg skriver for å skape debatt. Sjølvsagt. Noko anna ville vere bortkasta tid. Det er også basic mediekunnskap. Ein artikkel som blir oversett, kva verdi har den? Det er nemleg høgst nødvendig å skape debatt rundt dette tema, og ein av dei tinga eg vil påstå eg har oppnådd, er at folk har tenkt gjennom desse problemstillingane. Dei har kome på dagsorden. Dette er verdifullt og viktig, og ikkje noko Beer bør fjase med i sin flaue harselas over damer som tørr å opne kjeften der andre tier. For det er ikkje berre berre å opne kjeften i denne debatten. Haldningar sit godt og dei sit hardt. Difor treng vi debatten. Den skaper nemlig nye tankar i hovuda til folk. Dette har i Habermas ånd, ein eigenverdi. Ein treng ikkje bli einige, men ein kan likevel diskutere. Dette meiner derimot ikkje Beer. Ho meiner ein bør tie heller enn å uttrykke noko som potensielt nokon andre kan ha tenkt før. Keep it real.

Beer sin traurige konklusjon er så tørr som eit knekkebrød: "Men det skal mer til enn høylytte protester, rundstykker og kaffe latte for å skape et moderne Norge, i full lengde."

Nei men seier du det, Beer. Og akkurat fordi det er så få som tenker nytt, representert her ved tygge- drøv -på- jobben-kommentaren frå Nationen, treng vi sånne som meg sjølv og Oda Rygh. Kanskje er det difor Beer er så veldig kritisk og påstår Rygh skriver ein jobbsøknad. Fordi ho aldri sjølv greier den oppgava det er å sette litt dagsorden. Ein kan jo lure. Kommentaren oser av godt gamaldags bygdedyr.

Populære innlegg fra denne bloggen

Når den døde bestemora di spring etter deg på alle fire

Igår las eg den første barneboka eg har lese på lenge. Den handla om eit spøkelse, trudde eg, men det viste seg at det var eit romvesen. Det handla rett og slett om eit romvesen som sat fast i eit romskip nedi jorda under ei gran ute i skogen etter å ha krasja i ein skogbrann. Det vart heile tida hinta til at dette skumle sat fast, så eg tenkte det var ein vampyr som sat fast i ei kiste (Den vesle vampyren), eller eit lik eller noko som var levande begravd (murt inn i veggen). Så eg sat da å vente på ein vampyr, ein varulv eller eit realt spøkelse. Potensielt ein kjekk Twilight-type. Men no kjem det verste av alt (Eksorsisten). Vesenet tar knekken på bestemora medan jenta ser på. Bestemora slenger seg hit og dit i senga og blod renner og hovud sprekk. Og så kryp vesenet inn i den døde bestemora til hovedpersonen og får denne døde bestemorskroppen til å drive å springe etter hovedpersonen. Det er det verste eg har lese på lenge. Beinpiper og innmat og blod og springande døde bestemødre

Dødsdrift blant skrivande menneske

Korleis bli eit skrivande menneske: Du er ikkje så spesiell som du trur at du er, og om du ikkje jobbar hardt, kan du hive talentet ditt på båten. (Kommentaren stod på trykk i Dag og Tid 28.november). Tirsdag (25.november) var det litteraturdebatt på utestaden Blå i Oslo: " Litteratur på Blå har invitert en forfatter, en forelegger og en forfatterskolelærer for å snakke om forskjellige strategier for å bli et skrivende menneske. Går du med en spirende forfatter i magen, bør du få med deg denne kvelden." Vi som av ulike årsaker er interessert i litteratur, møtte opp, og lokalet vart etterkvart smekk fullt. Dagen etter skreiv ei venninne til meg: "Jeg fikk egentlig fullstendig angst da jeg kom på Blå i går. Det er jo akkurat som å se seg selv klonet hundre ganger." Det er ein skummel følelse å sjå seg sjølv sugd inn i den kulturelle undergrunnen, ned i eit miljø som i stor grad kretsar rundt seg sjølv og sin eigen akse, som tilber og dyrkar seg sjølv, men som ogs

Frå motkultur til mainstream medkultur

Etter at lesarbrevet mitt « Imageproblemet Sogn og Fjordane » stod på trykk i Firda 26. februar 2007, gjekk debatten om imaget til fylket heit i fleire månader. Sidan den gong har Sogn og Fjordane hatt næringslivsmesser i Noregs tre største byar kvart år, gitt ut eit reklamebilag for seg sjølv i Aftenposten 27. januar 2009, og Førde har fått tenketanken Førde Framover , for å nemne noko. Den skandaleomsuste Vest Tank-ramma Gulen kommune har tatt omdømebygging inn i fireårsplanen sin. Eg seier ikkje at dette har noko med bunadbrenning å gjere. Eg berre seier at det har skjedd. Det er bra, og fordi det er bra, er eg på den fjordomsuste næringslivsmessa denne kalde tysdagskvelden. Og spørsmålet som kretsar rundt i hovudet mitt, er dette: Kva vil Sogn og Fjordane vere? Imagebygging er vanskelige greier. Dette har Kommunal- og regionaldepartementet (KRD) skjønt. No tilbyr dei omdømeskule for norske kommunar som slit med omdømet, og for å gi oss litt bakteppe for kva KRD legg i omdømeb