Gå til hovedinnhold

Tine påstår at alle norske melkekyr leverer melk til dei. Det er faktaFAIL. Igjen

Nye kalkyler. I sommar skreiv eg om at Tine bløffar i sin reklame. les sak om det her. No har eg gjort ytterlegare smårekning på Tines bløff om kyr.


Tine har vist oss at dei meiner fakta er underordna. Dette demonstrerte dei i sommarens reklamekampanje der dei påstod at alle kyr som melkar for Tine, 242 000 kyr, har rett til minst åtte vekers sommarferie. Dette er de fakto løgn. Ein ting er at lausdriftskyr, altså tretti prosent av alle norske mjølkekyr, ikkje har rett til sommarferie. Ein anna ting er at 21 prosent av desse lausdriftskyrne (15 082 kyr) står inne året rundt. Det korrekte talet kyr på beite blir dermed 242 000 – 15 082 = i underkant av 227 000. Eit godt avvik frå Tines reklametal på 242 000.

Ein annan ting er at 242 000 kyr utgjer alle kyr i heile landet. I følge SSB har vi 239 400 melkekyr i Norge. Ved å påstå at 242 000 kyr levere til dei, hevdar altså Tine at alle norske melkekyr leverer til dei.

Dette er sjølvsagt ikkje rett. Ein kvar som har vore på butikken kjenner til Q-meieriet. Med 500 gardar, 10 530 kyr, kan ein dermed trekke ytterlegare 10 500 kyr frå Tines påståtte tal på 242 000. 

Vi er no nede i 216 500 utegåande Tine- kyr, mot Tines påståtte 242 000. Eit avvik på 25 582 Dette meiner Tine meiner er uvesentleg.  

Tine er som her vist, svært omtrentleg med sine fakta. Spørsmålet som gjenstår blir dermed: kan vi stole på Tine? Kva andre fakta lyg dei om? Dette er ei fillesak, vil mange bondepatriotar sei, men fakta er at Tine med si omtrentlegheit, undergrev tilliten til norsk landbruk. Dette må ein berre innsjå, og dette bør ikkje bøndene tolerere.


Populære innlegg fra denne bloggen

Når den døde bestemora di spring etter deg på alle fire

Igår las eg den første barneboka eg har lese på lenge. Den handla om eit spøkelse, trudde eg, men det viste seg at det var eit romvesen. Det handla rett og slett om eit romvesen som sat fast i eit romskip nedi jorda under ei gran ute i skogen etter å ha krasja i ein skogbrann. Det vart heile tida hinta til at dette skumle sat fast, så eg tenkte det var ein vampyr som sat fast i ei kiste (Den vesle vampyren), eller eit lik eller noko som var levande begravd (murt inn i veggen). Så eg sat da å vente på ein vampyr, ein varulv eller eit realt spøkelse. Potensielt ein kjekk Twilight-type. Men no kjem det verste av alt (Eksorsisten). Vesenet tar knekken på bestemora medan jenta ser på. Bestemora slenger seg hit og dit i senga og blod renner og hovud sprekk. Og så kryp vesenet inn i den døde bestemora til hovedpersonen og får denne døde bestemorskroppen til å drive å springe etter hovedpersonen. Det er det verste eg har lese på lenge. Beinpiper og innmat og blod og springande døde bestemødre

Dødsdrift blant skrivande menneske

Korleis bli eit skrivande menneske: Du er ikkje så spesiell som du trur at du er, og om du ikkje jobbar hardt, kan du hive talentet ditt på båten. (Kommentaren stod på trykk i Dag og Tid 28.november). Tirsdag (25.november) var det litteraturdebatt på utestaden Blå i Oslo: " Litteratur på Blå har invitert en forfatter, en forelegger og en forfatterskolelærer for å snakke om forskjellige strategier for å bli et skrivende menneske. Går du med en spirende forfatter i magen, bør du få med deg denne kvelden." Vi som av ulike årsaker er interessert i litteratur, møtte opp, og lokalet vart etterkvart smekk fullt. Dagen etter skreiv ei venninne til meg: "Jeg fikk egentlig fullstendig angst da jeg kom på Blå i går. Det er jo akkurat som å se seg selv klonet hundre ganger." Det er ein skummel følelse å sjå seg sjølv sugd inn i den kulturelle undergrunnen, ned i eit miljø som i stor grad kretsar rundt seg sjølv og sin eigen akse, som tilber og dyrkar seg sjølv, men som ogs

Frå motkultur til mainstream medkultur

Etter at lesarbrevet mitt « Imageproblemet Sogn og Fjordane » stod på trykk i Firda 26. februar 2007, gjekk debatten om imaget til fylket heit i fleire månader. Sidan den gong har Sogn og Fjordane hatt næringslivsmesser i Noregs tre største byar kvart år, gitt ut eit reklamebilag for seg sjølv i Aftenposten 27. januar 2009, og Førde har fått tenketanken Førde Framover , for å nemne noko. Den skandaleomsuste Vest Tank-ramma Gulen kommune har tatt omdømebygging inn i fireårsplanen sin. Eg seier ikkje at dette har noko med bunadbrenning å gjere. Eg berre seier at det har skjedd. Det er bra, og fordi det er bra, er eg på den fjordomsuste næringslivsmessa denne kalde tysdagskvelden. Og spørsmålet som kretsar rundt i hovudet mitt, er dette: Kva vil Sogn og Fjordane vere? Imagebygging er vanskelige greier. Dette har Kommunal- og regionaldepartementet (KRD) skjønt. No tilbyr dei omdømeskule for norske kommunar som slit med omdømet, og for å gi oss litt bakteppe for kva KRD legg i omdømeb