Gå til hovedinnhold

Gøsta Berlings saga - trolldom og segner


Eg har lese Gøsta Berlings saga av Selma Lagerlöf og kan ikkje skjøne at eg ikkje har lese dette før. Og ein kan spørre seg: kva skal vi eigentleg med alle våre dagars sjølvhjelpslitteratur eller bøker om frustrerte sjeler på jakt etter meininga med livet når det berre er å bla opp i den litt eldre litteraturen der klokskap og vett er godt bevart?


Hovedpersonen er Gøsta Berling. Han er avsett frå sitt presteembete fordi han drikk. Boka er basert på gamle segner og historier frå tidleg attenhundre i Värmland. Den vonde kjem ut av peisen på julekvelden og lever som bonde midt blant menneska. Midtsommars køyrar han i sin galskap slede til kyrkja iført ulveskinnspels. Bjørnen som herjar i sauefjøsane må skytast med ei sølvkule. Det er fagre jomfruer, avsette prestar, trolldom og kjemper til menn. Ikkje som i billig pocket, men som i sagaen. I den mørke värmlandske skogen vert hestar og folk jaga av ulveflokkar, trollkjerringar kjem til bygds og nedkallar forbannelsar over baronessa som ikkje vil gi henne kjøtet ho legg si hand på. Etter dette kan ikkje baronessa forlate huset utan å bli angripen av flokkar av skjærer. Ho flyktar til slutt landet i ei lukka vogn.





Gøsta Berlings saga er debutromanen til Selma Lagerlöf og er ein av svensk litteraturs største klassikarar. Eg synest det er fantastisk at det er mulig å skrive ei slik bok. Atten år seinare, i 1909, fekk Lagerlöf Nobelprisen i litteratur.

Boka er spekka med historier og alle heng dei saman, men det er ikkje som i ein "vanleg roman". Her har vi kapittel som står så og sei lausrive, av og til hengir forfattaren seg til naturbeskrivelsar der blomar og tre snakkar saman. Her er inga rett handlingssnor. Forfattaren har hengt segner og fantastiske historier på enkeltkarakterar. Til saman blir det eit gigantisk lappeteppe eller puslespel. Vi får kartlagt kvar krik og krok av mystiske hendingar, skjebne og trolldom som dei ulike har vore borti gjennom eventyrlege skildringar.

Eg lurer på om det er mulig å fortelle slike historier lenger. I våre tider er den muntlige fortellertradisjonen nesten borte og eg vil tru at Lagerlöf i likheit med Trygve Gulbranssen, har brukt historier ho har fått fortalt når ho skulle skrive dette verket. Og når ein skal gjengi det så bra, så godt skildra, så eventyrleg levande beskrivingar av natur og ikkje minst hestar og dyr, må ein ha denne erfaringa sjølv. Ellers greier ein det neppe.

Gøsta Berlings saga er ei oppvisning i svært sjelden fortellerkunst.

Les.

Populære innlegg fra denne bloggen

Når den døde bestemora di spring etter deg på alle fire

Igår las eg den første barneboka eg har lese på lenge. Den handla om eit spøkelse, trudde eg, men det viste seg at det var eit romvesen. Det handla rett og slett om eit romvesen som sat fast i eit romskip nedi jorda under ei gran ute i skogen etter å ha krasja i ein skogbrann. Det vart heile tida hinta til at dette skumle sat fast, så eg tenkte det var ein vampyr som sat fast i ei kiste (Den vesle vampyren), eller eit lik eller noko som var levande begravd (murt inn i veggen). Så eg sat da å vente på ein vampyr, ein varulv eller eit realt spøkelse. Potensielt ein kjekk Twilight-type. Men no kjem det verste av alt (Eksorsisten). Vesenet tar knekken på bestemora medan jenta ser på. Bestemora slenger seg hit og dit i senga og blod renner og hovud sprekk. Og så kryp vesenet inn i den døde bestemora til hovedpersonen og får denne døde bestemorskroppen til å drive å springe etter hovedpersonen. Det er det verste eg har lese på lenge. Beinpiper og innmat og blod og springande døde bestemødre ...

Faktafeil om eggproduksjon frå Matprat

Matprat påstår at levetid for høner er 70 veker. Dette er ein faktafeil. Deretter blir dei slakta og solgt som høns, skriv matprat. Dette er også ein faktafeil. Dei fleste høner blir gass  ihjel og etterpå brent.  Fakta er at verpehøner i industrielt verpehønshald blir slakta etter 70 veker. I naturen, eller om dei får sjansen, kan høner leve i opp mot ti år. Levetida er altså ganske mykje lenger enn matprats påståtte 70 veker. Slik Matprat framstiller det, kan det oppfattes som at høner blir slakta når deira levetid likevel er slutt. Dette er altså feil. Dei blir slakta lenge, lenge før. Verpehøner i industrielt fjørfehald har fått rugeeigenskapane sine bortavla. Dei kan altså ikkje formeire seg naturleg. Dei må rugast ut i rugemaskin. Høner i naturen ville lagt to tre fire kull med kyllingar per år, med rundt ti kyllingar i kvart. Det er ikkje naturleg for ei høne å verpe kvar dag, men gjennom avl har ein fått fram høner som verp seks egg i veka, og ein avlar...

Tamme elgar som produserer ELGpapir, ELGolje og ELGmelk

I Jämtland lagar Sune Häggmark papir frå elgmøkk, ost frå elgmelk og lanolin frå elgpels. ­ Verdas dyraste ost! roper Sune Häggmark på svensk, stotrande engelsk og improvisert fransk. ­ Shit is money! Money, money, money! Jag älskar moose!   Fleire titals turistar, deriblant mange nordmenn, står tett i tett på tunet i Orrviken, ein kjapp køyretur sør for Østersund i svenske Jämtland. Her har Häggmark realisert sitt eige elgparadis med produksjon av papir frå elgmøkk, ost frå elgmjølk og lanolin av feittet i elgpelsen. Han er den entusiastiske gründeren bak turistverksemda Moosegarden, eller "elghagen" på norsk. Häggmark lever godt, svært godt etter at Moosegarden vart starta i 1997 som ein følge av to morlause kalvar som trong ein heim. Han gjer det klinkande klart for dei store flokken turistar at det er ei mengde pengar i elg. Moosegarden eksporterer elg til Polen, Tyskland og England. Inspirasjonen hentar han frå Russland. Ein tam elg kostar 35 0...