Line Konstali
Strikkeskjerf, cardigan, en grønn, litt gjennomsiktig kort kjole, grønne støvler med brett, gul veske lappet sammen av juicekartonger fra en søppeldynge et eller annet så langt unna at navnet forsvant med vinden. Kvinnen på andre siden av bordet er Line Konstali (29), tobarnsmamma og grasrotfeminist, forfatter av boken «Ikke bare mamma», skribent på mammanett.no, redaktør Norges Kvinne- og Familieforbunds blad ”Kvinner og Familie” (tidligere Husmorforbundet) kronikør, gründer... Hun vil ikke ha solskinnsbolle, men New Energy. Trenger hun den der New Energy-en, sånn egentlig? Unge, spreke mødre, kjøp min bok, reklamerer hun på mammanett.nos Ung mamma-forum. Hun blogger om natten, står opp med sola og sparker ut linker på facebook i samme tempo som andre puster. Line Konstali traff den store kjærligheten da hun var atten, giftet seg da hun var tjue, fødte da hun var 23 og opplevde ikke den samme gleden fra alle deler av omgivelsene. Ikke alle var glade på hennes vegne.
Barn nå? Du er jo så ung! Hva med karrieren, utdannelsen, pensjonspoengene, inntekten, gubben, selvrealiseringen, boligmarkedet, ekteskapet – du kommer til å bli skilt, du som gifter deg så tidlig?
- Jeg møtte fordommer på jobben og i studiesammenheng. Selv om det stor flertallet støttet oss, var det noen i familien som bare ventet på skillsmissen og at det skulle gå dårlig med oss.
Risikoen for å bli skilt er større når du gifter deg tidlig, sier hun.
Men nei. Det bet ikke på Line Konstali. Eller litt. Da hun fikk unge nummer to var hun usikker på om dette var bra. Hun fikk kritikk fordi hun var ung mamma. Dugde hun, spurte samfunnet. Etter å ha tenkt seg litt om, svarte Konstali ja.
- Å bli mamma er det mest fantastiske jeg har opplevd!
Nå har hun gjort karriere av erfaringene som ung mor. Hun har også gått til frontalangrep på holdingene som sier at kvinne skal vente, vente og atter vente med å få unger, og at unger er et problem for kvinner i Norge i dag. I kronikken ”Det uønskede barnet” i Aftenposten (11.oktober 2007) gikk i strupen på det hun mener er en avleggs feminisme: ”Til alle dere fossile, navlebeskuende statsfeminister: Moderne feminister føder barn”. Ingressen var sånn: Jeg ble mor som 23-åring. Jeg har opplevd en forventning fra samfunnet om at det er noe jeg ikke skal trives med. At jeg er "ferdig med livet". Den oppsummerer mye av bakgrunnen for Konstalis engasjement.
Stedet er Søylehuset, en i løkka-perspektiv særdeles sunnfjordsaktig kafe, oppe på Ekeberg, langt inne i skogen bak en svær idrettshall. Utenfor kafevinduet leies flokker av smellfeite fjordhester forbi med jevne mellomrom. Stablet på et bord rett over veien ligger en haug geiter og kikker på en påfugl som bedriver intensiv snøspising. Pur idyll. Hadde det ikke vært for alle ungene som er over alt. Journalisten får brått en følelse av at hennes egne eggstokker sitter mellom øra. Konstali snakker om at det er et helvete å føde, og eggstokkene går tilbake på plass.
Det er tross alt unger som ødelegger livene våre, knuser kvinners karrierer, tar fra oss nattesøvn og pensjonspoeng, som ammepolitiet tvinger deg til å slepe rundt på til du får hengepupper og mister opprykksmuligheter på jobb. Som du må ta permisjon for å være hjemme med, som gjør at du ikke lenger er like pen i Victoria Secret-trusene dine og plutselig finner deg selv i klemma mellom trikketabeller, barnehagens åpningstider, overtid og en gubbe som tar på barnas strømpebukser bak fram.
Livet var bedre før, var det ikke, spør de Line Konstali og andre unge mødre, og hun svarer nei.
- Hele debatten rundt likestilling bygger på at det er et problem at kvinner får barn.
Etter et år i permisjon hjemme med ungen begynte jeg å studere og jobbe deltid. Hele første året var mannen min bare på forelesninger og hjemme ellers. Det andre året puslet jeg og mannen min sammen timeplanen. Da jeg ble gravid med nummer to var jeg 25 år og hadde dårlig selvtillit fordi jeg hele tiden fikk høre om alle problemene og skremselspropagandaen.
Du kommer senere inn på boligmarkedet, du taper pensjonspoeng om du er hjemme, du skal ikke føde før du har fått deg hus, bil, gubbe, fast jobb, inntekt og har råd til rådyrt babytøy, sier de i kor.
De samme spørsmålene møter andre unge mødre, mange av dem bare tenåringer, som brått står med to blå streker lysende mot seg fra en positiv graviditetstest. Klikker en seg inn på Ung mamma på mammanett.no finner en alle de unge mødrene som ellers er redusert til underholdning på tv: tenåringer som fester, trenger barnevakt og som ikke har fått leve ut ungdomstiden. På Ung mamma.formuet er temaene ganske annerledes: 16 and pregnant, ung og gravid, Babytreff i Sarpsborg, hvordan får dere økonomien til å gå rundt (jente 16), ung-og-redd, unge mødre fra Østfold??, hvordan er det å bli mor som 19/20 åring? Disse kvinnene møtes på nett.
- I Norge er det utenfor normen å være ung mamma. Det finnes ingen litteratur om unge mødre og unge gravide. Det er nytt i Norge, sier Konstali.
Derfor ga hun i høst selv ut bok om temaet. Boken ”Ikke bare mamma” er full av møter med unge mødre i Norge. Konstali har reist både tenåringer og kvinner tidlig i tjueårene, single og samboere med planlagte unger og uhell. Kvinner som har møtt mye motgang fordi de valgte å beholde barnet både fra nærmeste familie og fra det offentlige. Årsak: de er unge. Enkelte mister også mange venner under graviditeten. Boken er på mange måter sjokkerende lesning om møter med fordommer i helsevesenet, venner som snur en ryggen, kjærester som dumper deg og familie som presser på for abort.
”Jeg merker også til tider presset når jeg møter de eldre mødrene i barnehagen. Hvis det er noe galt med sønnen min er jeg redd for å bli stemplet som dårlig mor, bare fordi jeg er ung”, sier en av kvinnene i bokene. Prestasjonskravene er høyere når du er ung. Du må være dobbelt så bra.
En har fokus på alt det slitsomme og vanskelige med å være gravid. En av kvinnene jeg møtte var gravid i syvende måned, og hadde ikke fått et eneste positivt ord fra den dagen hun ble gravid. Hun skjønte ikke verken hvordan hun skulle klare å bli mor eller få gjort ferdig utdannelsen sin. Denne kvinnen var 21 år.
- Det er ganske kynisk?
- Om en ser bakover i historien.. Jeg leste en bok, ”Mødre uten barn”, skrevet om en jordmor på Mysen på 1930-tallet. Den gangen var det så enorme konsekvenser for en enslig mor å få barn, at de ga barna bort. En har glemt barna i kvinnekampen, moderne kvinnesakskvinner har vært opptatt av å rakke ned på moderskapet fordi en mentalt sett henger litt igjen: ung mor og alenemor er krise! Å nei, gravid, tenker en. Fordi sånn var det før. Og så har vi fokus på at selvrealisering er viktig, men jeg tror ikke barn er et hinder for selvrealisering. Det er ikke noe større problem å kombinere barn med studier enn barn med jobb, men hver tid har sin norm. Vår tid har først studier, så barn. Det finne etablerte sannheter som følger blindt. Sånn har det alltid vært. Vi nordmenn tror at vi er så tolerante, men det er ikke sant.
- Vi blir oppdratt til å mene det som er riktig. Det er et demokratisk problem at kvinnesaksdebatten er så ensrettet. Hva er det man er så redd for? Alvorlig talt. Hvorfor er en så redde for de som er uenige? Femti prosent av befolkningen er kvinner. Hvorfor skal alle tenke likt? Skal en ha en reell debatt om likestilling, og om debatten skal være interessant, må flere involvere seg.
En ser det også i forbindelse med Harald Eias Hjernevask. Kjønnspolitikk er styrende for vår hverdag, så om en bare skal basere seg på hva en elite mener.. Noen kvinner ønsker å velge deltid og kontantstøtte, hva så? Så kan en selvfølgelig diskutere kontaktstøtten. Av og til går den til destruktive familieforhold, men de aller fleste familier er fungerende. I dag er det aller meste satt under lupen og en stoler ikke på voksne folk. Kvinnesak handler så mye om økonomi og feminister skal for enhver pris rakke ned på det å være mor, morsinstinktet.
Utenfor vinduene på Søylekafeen syder det av unger, fuktige bobledresser, akebrett og sparkebukser, og med ett er tilværelsen som småbarnsmamma så tett på livet at vintersko og våte bobledress, våkenetter og lange køer på Rema der ungene henger så tungt i skjørtet at du brått er fullstendig avkledd og står der i tangaen. En kan lure på om det ikke ville være like greit å gi unge jenter et besøk på Ekeberg heller enn resept på gratis p-piller. På nabobordet sitter en liten hestejente og stinker fjordponni. Gjør hun moren sin ulykkelig, slik Marie Simonsen og Ingunn Yssen har fortalt oss i mediene siste ukene. Hvert år tar forlagsbransjen ansvar for å poste en eller annen kvinnedagsbok. I år var 8.marsboken altså ”Bråk”.
Konstali rister på hodet. Barn gjør ikke kvinner ulykkelige.
- Jeg blir helt matt. Går det ikke an å fokusere positivt på barn og graviditet?
Senere på kvelden leser hun ”Bråk”. Neste morgen poster hun innlegget ”Agurknytt fra kvinnedagen” i det nyopprettede nettforumet Grasrotfeministene: ”To middelaldrende karrierekvinner oppfordrer dagens kvinner til å ta til fornuften og realisere seg selv til eggstokkene ruster. Egentlig trenger du ikke å få barn i det hele tatt og da vil alle kalle deg en egoist. Lenge leve statsfeminismen og amming er kvinneundertrykkende. Dersom du ikke mener det samme som dem, er du en idiot. Leste boken deres på en kveld. Same shit, new wrapping! Velkommen tilbake neste år!”
- Glemte vi barna i kvinnekampen – og hvorfor har den ført til at det å bli mor som ung ses på som begrensende for kvinnen? En ung kvinne kan bli stemplet som en kvinne uten ambisjoner, eller en man synes synd på? Er det et ensidig fokus på å unngå uønskede graviditeter? spør hun og understreker at hun ikke er motstander av abortloven.
Prevensjonsveiledning og å motarbeide uønskede tenåringsgraviditeter er viktig, men har dette fokuset vært for ensidig. Glemmer en å stille opp for de kvinnene som blir gravide i tenårene? Har retten til selvbestemt abort bidratt til å definere svangerskapet som et problem? Kanskje er dette grunnen til at mange tenåringsmødre ikke får støtte: de kunne jo ha tatt abort, skriver Konstali i boken.
- De aller fleste vil være kritiske til at barn får barn når de er 17 år, og jeg ønsker ikke å oppfordre til tenåringsgraviditeter, men det går an å ta vare på unge kvinner som blir gravide uten at dette dermed vil oppfattes som en oppfordring til å få barn som tenåring. Jeg tror jenter på 17 klarer å ha to tanker i hodet på samme tid: prevensjon og at det faktisk kan gå bra å beholde barnet dersom de blir gravide, sier hun.
- Jeg har fått dette argumentet servert: hva om en jente på 18 år leser boken og deretter planlegger å få barn fordi hun ser at det kan gå bra å få barn som tenåring? Dette er et dilemma. Hvordan skal en kommunisere til en 17-åring at det kan gå bra å få barn, uten å oppfordre til tenåringsgraviditeter? Dermed valgte jeg å la jentene selv fortelle om utfordringene de møtte og hvordan de løste dem. En unngår å glorifisere.
- Danmark ligger milevis foran. Der har de en organisasjon kalt Mødrehjælpen drevet prosjektet ”I Gang” rettet mot gravide og unge, sårbare mødre. Mødrehjælpen har valgt slagordet ”Vi tror på deg!”, skriver Konstali i boken.
Hun mener Danmark har et mer liberalt og tolerant samfunn enn Norge.
- Du går mot strømmen?
- Mitt valg er i utgangspunktet å gå mot strømmen…
- Du er politisk ukorrekt så det griner etter, dersom jeg kan våge å bruke et sånt uttrykk i møte med politisk korrekte lesere. Hva mener du. Har vi kvinner frihet?
- Nei, vi har ikke det. Enten er du Anna Anka ellers er du Ingunn Yssen. Det er to ytterpunkter. Jeg skjønner godt at folk ikke vil identifisere seg med feminismen, sånn som de oppfører seg. Før tok jeg selv også avstand fra feminismen på grunn av det jeg så på tv og gjennom mediene.
- Hvorfor?
- Fordi det var feil fokus. Det var en mannepreget feminisme. Vi skal inn på guttas arena. Å være familiens økonomiske bærebjelke har vært mannens bakdel. Heller enn at vi kvinner på død og liv skal jobbe mye, kan mannen jobbe deltid eller mindre. Heller enn å jobbe mye for å tjene penger vi ikke trenger, glorifisere farsrollen og rakke ned på moderskapet… Barna brukes i feil sammenheng: jeg er for likestilling mellom kvinner og menn i jobb og i hjemmet. Hjemme er likestilling viktig fordi barna trenger far like mye som mor. Vi skal ikke skape barnehageplasser for å få kvinner ut i arbeidslivet, men for at barna skal ha det trygt og godt. En skal ikke bruke lønnsforskjeller mellom mann og kvinne som argument for barnehager.
Husmorforbundet startet barnehager fordi arbeiderbarna gikk rundt i gatene på dagtid uten tilsyn. Både mor og far var ute i jobb.
Hva med dine egne unger?
Hun kikker på klokken. Tar på seg skjerfet. Det er på tide å vandre ut i snøen, inn mellom trærne på Ekeberg i retningen barnehagen og minstemann. Hun snakker fortsatt.
- På høgskolen studerte jeg faget Global forståelse. Der var fokus på reproduktiv helse, utdanning kvinner i kosthold og hygiene, jenter på skolen. En snakket om utvikling basert på kvinner fordi kvinner ble sett på som bærebjelken i samfunnet. Moderskapet ble sett på som en ressurs, ikke som et problem. Jeg begynte også å se på norsk historie og så at mye av det samme har vi hatt i Norge. Jeg ble også veldig bevisstgjort på hvor heldig jeg er som bor i dette landet. I andre land har de strukturer som er dramatiske og dødelige, og her snakker vi om pensjonspoeng. Jeg sier ikke at jeg er mot likelønn, men, igjen: ikke lag problem ut av barna! Når du er åtti år: tenker du da over om du kom to år senere inn på boligmarkedet eller ble to år senere ferdig med studiene dine fordi du fikk barna? En skaper problemer som blir større enn de egentlig er når en bare fokuserer på strukturer hele tiden. Jeg har aldri vært lykkeligere enn etter at jeg ble mor.
- Konstali er med i et gründernettverk. Der finnes det kvinner som sier at de setter pris på ungene sine, som satser stort og er opptatt av pensjonspoeng og som sier det er flott å være mor. Det er til stor inspirasjon for meg. Unge kvinner som får selvtilliten knekt av å bli fortalt om alle årene de mister dersom de velger å få barn… hva med folk som går på folkehøgskole og drar jorden rundt? De mister pensjonspoeng de også. Kvinnedebatten har blitt et makabert syn der det trampes på de svakeste. En ekskluderer så mange, snakker bare om status, karriere og strukturer. Dersom vi så på moderskapet og farskapet som en ressurs, hadde vi sett et annet samfunn.
- Vårt samfunn trenger en kvalitetsrevolusjon?
- Vårt samfunn trenger en verdirevolusjon! Vi må ha fokus på varmere og mykere verdier.
Det er fem minutter til barnehagen stenger. Sola skinner og klokken er ti på halv fem. Veien har fått innslag av fedre med småunger på slep, og mødre med akebrett.
- Nå MÅÅÅ jeg springe, sier Konstali og rygger mens hun vinker.
Og der var hun borte. En ung mor med full fart.