Gå til hovedinnhold

Den mørke materien

Visste du at der finst millionar av parallelle verdener? At nokre menneske har sjela si i ein dyrekropp utanfor seg sjølv, og at der bur panserbjørnar på Svalbard?

Den mørke materien er Philip Pullman sin fantastiske triologi om Lyra frå Oxford som legg ut på ei ferd via gøynerane i London til panserbjørnane på Svalbard, over ei bru over i ei anna verd. Der finst millionar og milliardar av ulike verder der ute. Dei eksisterer parallellt med kvarandre, mange har til og med same landskap og stadnamn, om du kiker inn gjennom eit vindauge som heng i lause lufta kan du sjå bakkar, strender eller ville dyr med blå pels på ryggen i desse parallelle verdene, men dei ulike verdene kan og vere svært ulike. I nokre av dei har menneska sjela si på innsida av kroppen, slik som vi. I andre, som i Lyra si verd, har menneska sjela si i ein daimon: eit dyr som alltid går ved sida di og som du aldri kan vere langt borte frå. Og alle jaktar dei på mørk materie.


Det heile kan tidvis minne om DaVinci koden (som eg ikkje har lese, berre sett på film). Ein jaktar på det gudommelege, på hykleriet som styrer verda og der kirka spelar ei sentral rolle for å dekke over sanninga om herskaren, ein engel som lurte oss alle til å tru at det var han som skapte verda. Og så er det arvesynda, og støve som ligg på oss alle. Dette støvet som ein jaktar på i fleire parallelle verdener, og som Lyra har ein nøkkel til. Støvet vil ein gjerne bli kvitt.

Dette er fantastisk litteratur. Det er i grunnen umulig å beskrive universet og karakterane som Pullman stiller opp. Det er hundrevis av sider, nærmare tusen til saman, og det er fengande, om enn ikkje direkte spennande. Enkelte kapittel er veldig spennande. Ein orker nesten ikkje lese dei, medan andre igjen, og eigentleg det meste av boka, berre er driven fram av fantastiske skildringar, underlige skapningar, dialog og nyfikenheit på kva som no skal skje. Det er berre å beundre denne forfattaren for hans fantasi.

Men ein ting skjøner eg ikkje heilt, og det er kvifor Aschehoug har valgt å kalle bøkene for Den gylne kompasset. Den mørke materien er langt meir dekkande og ein langt meir spennande tittel, men det handler kanskje om kva som var tittelen då første bok vart filmatisert: "Det gylne kompasset". Bok to heiter "Den skarpaste kniven" og bok tre "Ein kikkert av rav". Dette er uansett fantastisk fantasy, og veldig gode skildringar av mellommenneskelege forhold og konflikter. Ein veit ikkje korleis det endar og historia tar ei rekke uventa krumspring, og Pullman sin fantasi har tilsynelatande ingen grenser. Det er berre å hive seg over, lese og la seg rive med sjølv om det tidvis blir litt voldsomt, iallefall for denne lesaren, å hentyde at ein har tenkt å ta seg inn i himmelen for å drepe sjølvaste gud, eller den karakteren som er i guds plass. Det harmonerer ikkje alltid heilt, føler eg, men det funker når ein venner seg til tanken. Eg har framleis eit par hundre sider att, og veit ikkje løysinga på mysteriet. Sjølv om dette er ei bok for barn, kan den også fint lesast av vaksne.

Om nokon har gode tips til andre fantasy-bøker, vil eg gjerne ha tips. Er fersk i sjangeren.



Populære innlegg fra denne bloggen

Når den døde bestemora di spring etter deg på alle fire

Igår las eg den første barneboka eg har lese på lenge. Den handla om eit spøkelse, trudde eg, men det viste seg at det var eit romvesen. Det handla rett og slett om eit romvesen som sat fast i eit romskip nedi jorda under ei gran ute i skogen etter å ha krasja i ein skogbrann. Det vart heile tida hinta til at dette skumle sat fast, så eg tenkte det var ein vampyr som sat fast i ei kiste (Den vesle vampyren), eller eit lik eller noko som var levande begravd (murt inn i veggen). Så eg sat da å vente på ein vampyr, ein varulv eller eit realt spøkelse. Potensielt ein kjekk Twilight-type. Men no kjem det verste av alt (Eksorsisten). Vesenet tar knekken på bestemora medan jenta ser på. Bestemora slenger seg hit og dit i senga og blod renner og hovud sprekk. Og så kryp vesenet inn i den døde bestemora til hovedpersonen og får denne døde bestemorskroppen til å drive å springe etter hovedpersonen. Det er det verste eg har lese på lenge. Beinpiper og innmat og blod og springande døde bestemødre ...

Faktafeil om eggproduksjon frå Matprat

Matprat påstår at levetid for høner er 70 veker. Dette er ein faktafeil. Deretter blir dei slakta og solgt som høns, skriv matprat. Dette er også ein faktafeil. Dei fleste høner blir gass  ihjel og etterpå brent.  Fakta er at verpehøner i industrielt verpehønshald blir slakta etter 70 veker. I naturen, eller om dei får sjansen, kan høner leve i opp mot ti år. Levetida er altså ganske mykje lenger enn matprats påståtte 70 veker. Slik Matprat framstiller det, kan det oppfattes som at høner blir slakta når deira levetid likevel er slutt. Dette er altså feil. Dei blir slakta lenge, lenge før. Verpehøner i industrielt fjørfehald har fått rugeeigenskapane sine bortavla. Dei kan altså ikkje formeire seg naturleg. Dei må rugast ut i rugemaskin. Høner i naturen ville lagt to tre fire kull med kyllingar per år, med rundt ti kyllingar i kvart. Det er ikkje naturleg for ei høne å verpe kvar dag, men gjennom avl har ein fått fram høner som verp seks egg i veka, og ein avlar...

Tamme elgar som produserer ELGpapir, ELGolje og ELGmelk

I Jämtland lagar Sune Häggmark papir frå elgmøkk, ost frå elgmelk og lanolin frå elgpels. ­ Verdas dyraste ost! roper Sune Häggmark på svensk, stotrande engelsk og improvisert fransk. ­ Shit is money! Money, money, money! Jag älskar moose!   Fleire titals turistar, deriblant mange nordmenn, står tett i tett på tunet i Orrviken, ein kjapp køyretur sør for Østersund i svenske Jämtland. Her har Häggmark realisert sitt eige elgparadis med produksjon av papir frå elgmøkk, ost frå elgmjølk og lanolin av feittet i elgpelsen. Han er den entusiastiske gründeren bak turistverksemda Moosegarden, eller "elghagen" på norsk. Häggmark lever godt, svært godt etter at Moosegarden vart starta i 1997 som ein følge av to morlause kalvar som trong ein heim. Han gjer det klinkande klart for dei store flokken turistar at det er ei mengde pengar i elg. Moosegarden eksporterer elg til Polen, Tyskland og England. Inspirasjonen hentar han frå Russland. Ein tam elg kostar 35 0...