Gå til hovedinnhold

Kvinner for norsk mat – sunn produksjon og ernæring

8.mars Miljøhuset, Grensen 9b, Oslo klokka 12-15

Program:
12.00 – 12.05: Velkomst! Bakgrunn for arrangementet
12.05 – 12.30: Kvinner i landbruket og produksjonsmåte
v/ leder i NBS Merete Furuberg
12.30 - 13.00: Rødt og hvitt kjøtt: Betyr det forskjell for vår helse
v/ ernæringsfysiolog professor dr. philos Anna Haug, Universitetet for miljø-
og biovitenskap
13.00 – 13.20: Fra beite til bur – også fra et etisk perspektiv
v/ veterinær Anne Viken
13.20 - 13.30: Benstrekk Kaffe/te
13.30 – 14.00: Sunn matglede
v/ leder i Norges Bygdekvinnelag Kathrine Kleveland
14.00 - 14.30: Kvinner, idrett og mat
v/ professor Jorunn Sundgot-Borgen, Norges Idrettshøgskole
14.30 – 15.00: Oppsummering.
Hva er European Forum for Food Sovereignity?
Hvorfor utforme Plattform for matsikkerhet og matsuverenitet?
v/ Ingeborg Tangeraas

Norsk Bonde- og Småbrukarlag (NBS) inviterer til markering av Kvinnedagen og til tiltak for kommende oppfølging for både kvinner og menn. Arrangementet setter fokus på spredte sider av matproduksjon og ernæring, der noen utvalgte fagfelt bidrar. Initiativet tenkes å favne videre etter hvert – der både kvinner og menn innen alle områder som omhandler matproduksjon og ernæring samles til en felles norsk og nordisk plattform for matsikkerhet og matsuverenitet.
Under arrangementet 8. mars på selve kvinnedagen er det naturlig at det blir et spesielt kvinnefokus. Blant annet følgende spørsmål berøres:
  • Er det flere kvinner i landbruket i dag enn for ti år siden?
  • Hva påvirker kvinners deltagelse?
  • Finnes et eget kvinneperspektiv i landbruket?
  • Er det noen sammenheng mellom matens produksjonsmåte og helse?
  • Kvinner og dyreetikk – ser kvinner annerledes på behandling av dyr?
  • Hvorfor er idrettsbevegelsen opptatt av sunn mat?
  • Bør kjøtt fra dyr som er hormonbehandlet bli “tatt for doping” og ekskludert?
  • Hva er matsikkerhet, mat-trygghet og matsuverenitet?
  • Er det aktuelt med en norsk og nordisk plattform for matsuverenitet?
Konferansier er Ingeborg Tangeraas, medlem av Internasjonalt utvalg i NBS og med ledende verv i La Via Campesina, den internasjonale bonde- og småbrukerbevegelsen

Kvinneutvalget og Internasjonalt utvalg i NBS ønsker velkommen til Miljøhuset, Konferansesenteret i 6. etasje, Grensen 9B i Oslo

Etiketter:

Populære innlegg fra denne bloggen

Når den døde bestemora di spring etter deg på alle fire

Igår las eg den første barneboka eg har lese på lenge. Den handla om eit spøkelse, trudde eg, men det viste seg at det var eit romvesen. Det handla rett og slett om eit romvesen som sat fast i eit romskip nedi jorda under ei gran ute i skogen etter å ha krasja i ein skogbrann. Det vart heile tida hinta til at dette skumle sat fast, så eg tenkte det var ein vampyr som sat fast i ei kiste (Den vesle vampyren), eller eit lik eller noko som var levande begravd (murt inn i veggen). Så eg sat da å vente på ein vampyr, ein varulv eller eit realt spøkelse. Potensielt ein kjekk Twilight-type. Men no kjem det verste av alt (Eksorsisten). Vesenet tar knekken på bestemora medan jenta ser på. Bestemora slenger seg hit og dit i senga og blod renner og hovud sprekk. Og så kryp vesenet inn i den døde bestemora til hovedpersonen og får denne døde bestemorskroppen til å drive å springe etter hovedpersonen. Det er det verste eg har lese på lenge. Beinpiper og innmat og blod og springande døde bestemødre ...
Les mer

Faktafeil om eggproduksjon frå Matprat

Matprat påstår at levetid for høner er 70 veker. Dette er ein faktafeil. Deretter blir dei slakta og solgt som høns, skriv matprat. Dette er også ein faktafeil. Dei fleste høner blir gass  ihjel og etterpå brent.  Fakta er at verpehøner i industrielt verpehønshald blir slakta etter 70 veker. I naturen, eller om dei får sjansen, kan høner leve i opp mot ti år. Levetida er altså ganske mykje lenger enn matprats påståtte 70 veker. Slik Matprat framstiller det, kan det oppfattes som at høner blir slakta når deira levetid likevel er slutt. Dette er altså feil. Dei blir slakta lenge, lenge før. Verpehøner i industrielt fjørfehald har fått rugeeigenskapane sine bortavla. Dei kan altså ikkje formeire seg naturleg. Dei må rugast ut i rugemaskin. Høner i naturen ville lagt to tre fire kull med kyllingar per år, med rundt ti kyllingar i kvart. Det er ikkje naturleg for ei høne å verpe kvar dag, men gjennom avl har ein fått fram høner som verp seks egg i veka, og ein avlar...
Les mer

Med døden på jobb. Farlege dyresjukdommar, dramatiske følger.

  I følge FN er 75 prosent av patogenene (virus, bakterier, sopp) som har dukka opp siste tiåret, zoonosar, altså sjukdomar som smittar mellom dyr og menneske. Eg havna som veterinær høsten 2011 oppi det størte miltbrannsutbrotet i Sverige etter andre verdskrig. Miltbrann, eller Anthrax, er ein zoonose, det vil sei ein sjukdom som smittar frå dyr til menneske. Eg trakk på meg verneutstyr og masker, og gjekk inn mellom stinkande kadaver for å leite etter ukoagulert blod og mangel på likstivheit, to av kjenneteikna ved miltbrannsdaude dyr. Aguer og tarm er hakka ut av ravnar, det renn blod. I blodet kan det finnast dødelege sporar. Eg kan sjølv bli sjuk. Det er uhyggelig og kan faktisk vere livsfarleg.  Les om miltbrann i Norge. Under ein sermoni i Roma erklærte FN Rinderpest, eller kvegpest, som offisielt utrydda.   Kvegpest spreidde seg med kveg som vart frakta med militæret og via handel med levande dyr. Den industrielle revolusjonen med oppfinninga a...
Les mer