Gå til hovedinnhold

Kvinner for norsk mat – sunn produksjon og ernæring

8.mars Miljøhuset, Grensen 9b, Oslo klokka 12-15

Program:
12.00 – 12.05: Velkomst! Bakgrunn for arrangementet
12.05 – 12.30: Kvinner i landbruket og produksjonsmåte
v/ leder i NBS Merete Furuberg
12.30 - 13.00: Rødt og hvitt kjøtt: Betyr det forskjell for vår helse
v/ ernæringsfysiolog professor dr. philos Anna Haug, Universitetet for miljø-
og biovitenskap
13.00 – 13.20: Fra beite til bur – også fra et etisk perspektiv
v/ veterinær Anne Viken
13.20 - 13.30: Benstrekk Kaffe/te
13.30 – 14.00: Sunn matglede
v/ leder i Norges Bygdekvinnelag Kathrine Kleveland
14.00 - 14.30: Kvinner, idrett og mat
v/ professor Jorunn Sundgot-Borgen, Norges Idrettshøgskole
14.30 – 15.00: Oppsummering.
Hva er European Forum for Food Sovereignity?
Hvorfor utforme Plattform for matsikkerhet og matsuverenitet?
v/ Ingeborg Tangeraas

Norsk Bonde- og Småbrukarlag (NBS) inviterer til markering av Kvinnedagen og til tiltak for kommende oppfølging for både kvinner og menn. Arrangementet setter fokus på spredte sider av matproduksjon og ernæring, der noen utvalgte fagfelt bidrar. Initiativet tenkes å favne videre etter hvert – der både kvinner og menn innen alle områder som omhandler matproduksjon og ernæring samles til en felles norsk og nordisk plattform for matsikkerhet og matsuverenitet.
Under arrangementet 8. mars på selve kvinnedagen er det naturlig at det blir et spesielt kvinnefokus. Blant annet følgende spørsmål berøres:
  • Er det flere kvinner i landbruket i dag enn for ti år siden?
  • Hva påvirker kvinners deltagelse?
  • Finnes et eget kvinneperspektiv i landbruket?
  • Er det noen sammenheng mellom matens produksjonsmåte og helse?
  • Kvinner og dyreetikk – ser kvinner annerledes på behandling av dyr?
  • Hvorfor er idrettsbevegelsen opptatt av sunn mat?
  • Bør kjøtt fra dyr som er hormonbehandlet bli “tatt for doping” og ekskludert?
  • Hva er matsikkerhet, mat-trygghet og matsuverenitet?
  • Er det aktuelt med en norsk og nordisk plattform for matsuverenitet?
Konferansier er Ingeborg Tangeraas, medlem av Internasjonalt utvalg i NBS og med ledende verv i La Via Campesina, den internasjonale bonde- og småbrukerbevegelsen

Kvinneutvalget og Internasjonalt utvalg i NBS ønsker velkommen til Miljøhuset, Konferansesenteret i 6. etasje, Grensen 9B i Oslo

Populære innlegg fra denne bloggen

Når den døde bestemora di spring etter deg på alle fire

Igår las eg den første barneboka eg har lese på lenge. Den handla om eit spøkelse, trudde eg, men det viste seg at det var eit romvesen. Det handla rett og slett om eit romvesen som sat fast i eit romskip nedi jorda under ei gran ute i skogen etter å ha krasja i ein skogbrann. Det vart heile tida hinta til at dette skumle sat fast, så eg tenkte det var ein vampyr som sat fast i ei kiste (Den vesle vampyren), eller eit lik eller noko som var levande begravd (murt inn i veggen). Så eg sat da å vente på ein vampyr, ein varulv eller eit realt spøkelse. Potensielt ein kjekk Twilight-type. Men no kjem det verste av alt (Eksorsisten). Vesenet tar knekken på bestemora medan jenta ser på. Bestemora slenger seg hit og dit i senga og blod renner og hovud sprekk. Og så kryp vesenet inn i den døde bestemora til hovedpersonen og får denne døde bestemorskroppen til å drive å springe etter hovedpersonen. Det er det verste eg har lese på lenge. Beinpiper og innmat og blod og springande døde bestemødre

Spelet om ØKO-maten, The øko-GAME: Marked - forbruker

Om spriket mellom PR og røyndom. (Med andre ord-artikkel publisert i Klassekampen 26.februar 2010) Bønder er og blir ei spesiell gruppe. Før var det høgstatus å vere storbønder. No er du er ein systematisk dyremishandlar, industriforbrukar av stakkars kyr og ellers ein trussel mot vår alles eksistens. Du tømmer dritt ut i atmosfæren, og driver oss alle lukt i undergangen. Før var det lågstatus å vere småbonde. Du hadde mindre makt, mindre pengar, sat gjerne på leigd jord og måtte sende alle sønene dine til USA om dei ville overleve. Du hadde så lite gras over vinteren at kyrne dine knapt klarte stå på beina når du slapp dei ut om våren, og du budde i eit lite hus fullt av ungar du streng tatt ikkje burde hatt meir enn halvparten av. No er det høgstatus å vere småbonde. Du er småskala og naturvennlig, lever gjerne på ein stad der ingen skulle tru at nokon kunne bu, og småskala kyr er innhylla i eit mytologisk teppe av grønt gras under spreke klauver. Dei har forgyl

Å halde foredrag for gubbar

Av og til må eg sei eg er ganske så lei av å halde foredrag. Du står framfor eit publikum, og skal snakke om at unge folk skal til bygda, og så sitter der hundretals, eller titals, menn og kvinner i alder femti seksti pluss og stirrer tomt på deg med armane i kors. Er det inspirerande? Nei. Det er svært lite inspirerande og svært kjedelig. Eg lurer av og til litt på kvifor ein har så mange konferanser. Folk møtes, stirrer på den som snakkar, skal liksom bli inspirert, og så skal ein gå heim og vere opplyst og glad og ha med seg nye og betre idear enn dei ein kom dit med. Gud, det er så kjedeleg å snakke til slike publikum. Du veit at mange av dei ikkje ein gong høyrer etter. Dei sit der, og er der, mest av alt for å få kake, ta seg ein fest, slenge drit, pule ei eller anna dame dei ikkje har pult før, og så dra heim til kjerringa. Det er vel eigentleg, summa summarum, det inntrykket eg har fått av kvifor ein arrangerer konferanser for distriktsutvikling. Eit hederlig unntak er Dyrøys