Gå til hovedinnhold

Storsnuten Terje Lyngstad og kjekkasen Viken uttaler seg frekt i media

om Bygda og sånne ting.

Les den sprelske saka hos studentavisa Studvest.

der Lyngstad snakker om bygdedyret, Viken seier at Viken liker betre teater enn bygderevy, og syns at Lyngstad har heilt rett når han snakker om at han ønsker seg eit anna publikum, eller noko, til teateret i fylket Sogn og Fjordane. Firda gir alltid god kritikk til bygderevyane. Fordi det er bra, eller? Og om dei får kritisk omtale klager revyane fordi "det er dugnad og det er da bra i seg sjølv". Er det sant, eller ikkje? Og bør det da omtales, om ein ikkje kan sei det ein meiner om disse tidvis flaue revyane uten å få smekk på flanken? Er lokalmedia støtteapparatet til revyane kanskje? Nei. Annonseplass koster for alle. Og kvifor vart det hissig stemning mot Lyngstad da han snakka om teaterets låge status på bygda? Følte folk seg mobba da og nedpåsett? Skjønar ikkje det. Folk må da tåle litt sanning utan å få mindreverdkompleks? Han har da rett? Tid for litt brenn bunadane, og feleslakt. På med litt ekstra teater.

Det er da galskap at vi alle skal elske bygderevyen, at det ikkje er så jetset med teater her ute, liksom? Er vel sant ja. Har ingen svar på det, nei. Det er jetset med fast jobb og masse peng på bok iallefall. Danseband er da så kjedelige. Og hundre spenn for ein bygderevy? Nei, da kjøper eg heller ein sushi dinner og koster til Berlin for å ete øko og drekke godt øl.

Om ein gjekk ut og kritiserte bygderevyen så var ein vel sprette sprø?

Og eg elsker sushi! Det er nesten betre enn ribbe, men berre nesten! Og må vi like danseband? Nei, who cares. Eg kan ingen dansebandnamn. Danseband er ikkje interessant.

Og bør ein dyrke amatørkultur, eller? Bør ein også tillate seg å dyrke proffkultur? Seff, seff, seff.

Guri mallah, for ein påstand, seier smekk-meg-bak-bygderevysjefen. Men før det går fullstendig av skaftet, siterer vi frå saka her:

Frilansskribent og veterinær Anne Viken meiner det finst to typar bygdesamfunn:
– Du har dei som seier «kom hit, så skal me legge til rette for deg» og så har du dei som seier «du må gjerne kome, men viss det ikkje er godt nok for deg så må du dra din veg», seier ho.
Ulemper og fordeler
Viken trur den sistnemnde typen samfunn er dømd til å gå under, og får støtte frå samfylking Terje Lyngstad. Han er sjef ved Sogn og Fjordane teater og busett i Førde. Når det gjeld det sagnomsuste bygdedyret er han ikkje i tvil om at det kan verke avskrekkande på folk som vurderer å flytte til distrikta. Å vere meir synleg er ikkje alltid berre bra om ein skil seg ut på «feil» måte, ifølge teatersjefen.

Lyngstad og Viken er sprette galne kulturfolk. Fytti hampen koke meg ein revysjef til kvelds for nokre spretne folk dette er.

Så klin til og les saka sjølv. Knut Olav Åmås er også intervjua. Link meg her og link meg der.


.

Populære innlegg fra denne bloggen

Når den døde bestemora di spring etter deg på alle fire

Igår las eg den første barneboka eg har lese på lenge. Den handla om eit spøkelse, trudde eg, men det viste seg at det var eit romvesen. Det handla rett og slett om eit romvesen som sat fast i eit romskip nedi jorda under ei gran ute i skogen etter å ha krasja i ein skogbrann. Det vart heile tida hinta til at dette skumle sat fast, så eg tenkte det var ein vampyr som sat fast i ei kiste (Den vesle vampyren), eller eit lik eller noko som var levande begravd (murt inn i veggen). Så eg sat da å vente på ein vampyr, ein varulv eller eit realt spøkelse. Potensielt ein kjekk Twilight-type. Men no kjem det verste av alt (Eksorsisten). Vesenet tar knekken på bestemora medan jenta ser på. Bestemora slenger seg hit og dit i senga og blod renner og hovud sprekk. Og så kryp vesenet inn i den døde bestemora til hovedpersonen og får denne døde bestemorskroppen til å drive å springe etter hovedpersonen. Det er det verste eg har lese på lenge. Beinpiper og innmat og blod og springande døde bestemødre

Dødsdrift blant skrivande menneske

Korleis bli eit skrivande menneske: Du er ikkje så spesiell som du trur at du er, og om du ikkje jobbar hardt, kan du hive talentet ditt på båten. (Kommentaren stod på trykk i Dag og Tid 28.november). Tirsdag (25.november) var det litteraturdebatt på utestaden Blå i Oslo: " Litteratur på Blå har invitert en forfatter, en forelegger og en forfatterskolelærer for å snakke om forskjellige strategier for å bli et skrivende menneske. Går du med en spirende forfatter i magen, bør du få med deg denne kvelden." Vi som av ulike årsaker er interessert i litteratur, møtte opp, og lokalet vart etterkvart smekk fullt. Dagen etter skreiv ei venninne til meg: "Jeg fikk egentlig fullstendig angst da jeg kom på Blå i går. Det er jo akkurat som å se seg selv klonet hundre ganger." Det er ein skummel følelse å sjå seg sjølv sugd inn i den kulturelle undergrunnen, ned i eit miljø som i stor grad kretsar rundt seg sjølv og sin eigen akse, som tilber og dyrkar seg sjølv, men som ogs

Frå motkultur til mainstream medkultur

Etter at lesarbrevet mitt « Imageproblemet Sogn og Fjordane » stod på trykk i Firda 26. februar 2007, gjekk debatten om imaget til fylket heit i fleire månader. Sidan den gong har Sogn og Fjordane hatt næringslivsmesser i Noregs tre største byar kvart år, gitt ut eit reklamebilag for seg sjølv i Aftenposten 27. januar 2009, og Førde har fått tenketanken Førde Framover , for å nemne noko. Den skandaleomsuste Vest Tank-ramma Gulen kommune har tatt omdømebygging inn i fireårsplanen sin. Eg seier ikkje at dette har noko med bunadbrenning å gjere. Eg berre seier at det har skjedd. Det er bra, og fordi det er bra, er eg på den fjordomsuste næringslivsmessa denne kalde tysdagskvelden. Og spørsmålet som kretsar rundt i hovudet mitt, er dette: Kva vil Sogn og Fjordane vere? Imagebygging er vanskelige greier. Dette har Kommunal- og regionaldepartementet (KRD) skjønt. No tilbyr dei omdømeskule for norske kommunar som slit med omdømet, og for å gi oss litt bakteppe for kva KRD legg i omdømeb