Gå til hovedinnhold

Valgkamp - orientering

Eg har hört at både Firda og NRK har hatt saker på at eg ikkje kan delta i valgkampen i Sogn og Fjordane. Eg har ikkje lese eller sett sakene, men påstanden er, slik eg har oppfatta den, i og for seg riktig. Det som derimot er feil, er at ikkje skal drive valgkamp. Det er ikkje rett.

Årsaken til at eg ikkje fysisk kan delta i valgkampen, er at eg har arbeid her i Sverige som veterinär. I valget mellom jobb og ein svärt begrensa valgkamp, var det ikkje så vanskelig å velge.

Ettersom skulevalgkampen er avlyst, gjenstår det ganske få live debattar der De Grönne er invitert. Eg fann det då litt uaktuelt å velge ein veldig begrensa lokalvalgkamp framfor ein interessant jobb med gode kollegaer her i Sverige. Eg må også sei eg er ganske lei av flisespikkeriet i Sogn og Fjordane, det evige turistmaset og den grovt manglande sjölvinnsikten i utviklingstrekka som föreligg blant ein del forgubba lokalpolitikarar. Gubbefaktoren gjorde valget desto lettare. Eg ser ärleg talt ikkje på Sogn og Fjordane som ein särleg spennande arena, for meg. Den evige sjukehusstriden, det evige maset og kjaset om at ein er så neglisjert av Oslo. Det heile endar opp som uinterssant toskeskap. Ein kvar som har budd utanfor fylket veit at det tek minst like lang tid å kome seg til legen i Oslo som det tek i Sogn og Fjordane. Ein kvar veit også at i Oslo kan du risikere å sitte timesvis på legevakta, medan du i Sunnfjord kan ringe til kontoret, få ei tid, köyre dit og kome til så og sei på ein gong. Det er ikkje nödvendigvis slik at fordi du har legekontoret innom ti minutts gangtid, så kjem du til på flekken. Likevel jamrar og skrik ein som stukne grisar over dårleg legetilbod. Det er latterleg.

Ein må slutte å klage og syte og jamre seg. Ein framstår som fullstendige heimfödringar. Og det er vel også det ein framviser at ein er, når ein innbiller seg at sjukehus- og legetjenester er så mykje verre i Sogn og Fjordane enn andre stader, eksempelvis Oslo.

Og kvar er Sogn og Fjordane om femti år? Er det eit samfunn eg tenker engasjere meg i? Usikkert. Eg har begynt å tenke på ein ny teori. Teorien om A-samfunn og B-samfunn der bygda er B. Og det er ikkje for å vere kjip, men det er eit faktum av bygdesamfunn i stor grad, og for mange menneske, ikkje kan tilby det dei etterspör. Sogn og Fjordane kan ikkje tilby meg det eg etterspör. Det kan derimot tilby meg ei masse saker som eg visstnok skal vere nögd med. Eksempelvis bomvegsbetaling for å köyre på smale, svingete vegar, dårleg internett og flott natur. Flott natur finst over alt. Det er ikkje unikt for Sogn og Fjordane. Så kva kan ein då tilby som er så unikt?

Å leve i eit B-samfunn, slik som mange bygdesamfunn i Sogn og Fjordane er, inneber til dels at du bur på dugnad. Du må akseptere at du ikkje får dei tilboda du hadde fått i ein större tettstad, til eksempel, eller i ein by. Du har bra tilbod på barnehage, kanskje skule, samt lett tilgang til lege, men det er så mange andre ting du ikkje får. Eksempelvis eit godt kulturtilbod. Du får kanskje eit heilt greit eit. Desssutan må du skatte like mykje som om du bur i eit samfunn med betre tilbod over heile fjöla. Det er kanskje på tide å innföre lågare skatt i fjordfylket. Vi får trass alt ikkje det vi betaler for. Verken kollektivtilbod eller skikkeleg internett. Kan ein reklamere på tjenestene?

Påstand: bygda er tilpassa for barnefamiliar med små barn i vanlege jobbar.

Men vidare:

De Grönne var på förehand orientert om at det kunne bli slik at eg fekk jobb utomlands, og at ein difor risikerte at eg ikkje praktisk kunne vere tilstades i fylket under valgkampen, så det kom ikkje på partiet som noko sjokk. Dette vart dei informert om alt i april, samt gjeninformert om no i sommar. Eg var til og med på jobbintervju utomlands då dei spurde om eg kunne stille på topp.

Det er sjölvsagt litt dumt at eg ikkje kan delta. Det er dermed ikkje sagt at eg ikkje kan uttale meg, eller delta via media, nett eller andre kanalar som ikkje krev at eg fysisk stiller opp. Det er cirka 80 mil herifrå til Förde. Kontakt meg gjerne likevel.

God valgkamp!

Populære innlegg fra denne bloggen

Når den døde bestemora di spring etter deg på alle fire

Igår las eg den første barneboka eg har lese på lenge. Den handla om eit spøkelse, trudde eg, men det viste seg at det var eit romvesen. Det handla rett og slett om eit romvesen som sat fast i eit romskip nedi jorda under ei gran ute i skogen etter å ha krasja i ein skogbrann. Det vart heile tida hinta til at dette skumle sat fast, så eg tenkte det var ein vampyr som sat fast i ei kiste (Den vesle vampyren), eller eit lik eller noko som var levande begravd (murt inn i veggen). Så eg sat da å vente på ein vampyr, ein varulv eller eit realt spøkelse. Potensielt ein kjekk Twilight-type. Men no kjem det verste av alt (Eksorsisten). Vesenet tar knekken på bestemora medan jenta ser på. Bestemora slenger seg hit og dit i senga og blod renner og hovud sprekk. Og så kryp vesenet inn i den døde bestemora til hovedpersonen og får denne døde bestemorskroppen til å drive å springe etter hovedpersonen. Det er det verste eg har lese på lenge. Beinpiper og innmat og blod og springande døde bestemødre ...

Faktafeil om eggproduksjon frå Matprat

Matprat påstår at levetid for høner er 70 veker. Dette er ein faktafeil. Deretter blir dei slakta og solgt som høns, skriv matprat. Dette er også ein faktafeil. Dei fleste høner blir gass  ihjel og etterpå brent.  Fakta er at verpehøner i industrielt verpehønshald blir slakta etter 70 veker. I naturen, eller om dei får sjansen, kan høner leve i opp mot ti år. Levetida er altså ganske mykje lenger enn matprats påståtte 70 veker. Slik Matprat framstiller det, kan det oppfattes som at høner blir slakta når deira levetid likevel er slutt. Dette er altså feil. Dei blir slakta lenge, lenge før. Verpehøner i industrielt fjørfehald har fått rugeeigenskapane sine bortavla. Dei kan altså ikkje formeire seg naturleg. Dei må rugast ut i rugemaskin. Høner i naturen ville lagt to tre fire kull med kyllingar per år, med rundt ti kyllingar i kvart. Det er ikkje naturleg for ei høne å verpe kvar dag, men gjennom avl har ein fått fram høner som verp seks egg i veka, og ein avlar...

Tamme elgar som produserer ELGpapir, ELGolje og ELGmelk

I Jämtland lagar Sune Häggmark papir frå elgmøkk, ost frå elgmelk og lanolin frå elgpels. ­ Verdas dyraste ost! roper Sune Häggmark på svensk, stotrande engelsk og improvisert fransk. ­ Shit is money! Money, money, money! Jag älskar moose!   Fleire titals turistar, deriblant mange nordmenn, står tett i tett på tunet i Orrviken, ein kjapp køyretur sør for Østersund i svenske Jämtland. Her har Häggmark realisert sitt eige elgparadis med produksjon av papir frå elgmøkk, ost frå elgmjølk og lanolin av feittet i elgpelsen. Han er den entusiastiske gründeren bak turistverksemda Moosegarden, eller "elghagen" på norsk. Häggmark lever godt, svært godt etter at Moosegarden vart starta i 1997 som ein følge av to morlause kalvar som trong ein heim. Han gjer det klinkande klart for dei store flokken turistar at det er ei mengde pengar i elg. Moosegarden eksporterer elg til Polen, Tyskland og England. Inspirasjonen hentar han frå Russland. Ein tam elg kostar 35 0...