Gå til hovedinnhold

Kvifor skal det alltid vere valkar og strekkmerker når kvinner blir framstilt som legitimt naturlege?

Når Marianne Aulie poserer naken, blir folk forbanna. Når Helle Vaagland med sine valgar og flesk poserer uten kler, er det morsomt. Fordi Vaagland liksom er så naturleg. Flesk og valker er naturleg.

No flasher Vestforld Bygdekvinnelag puppa.  Det gjer ingenting å vise fram strekkmerker og valker. Greit nok. Men når skal det bli lov å vise fram pene kroppar utan å bli beskulda for å skape kroppskompeks eller vere kroppsfokusert/ pornografisk? Det er like kroppsfokusert å vise fram rynker, flesk og strekkmerker. Fokuset er jo på kropp. Og kropp uten fleks og strekkmerker er like naturleg som kropp uten.

Bonde og småbrukarlaget meiner for eksempel at den østerikske bondekalendaren er pornografisk. Det kan neppe henge saman med anna enn at det er unge, pene mennesker ein viser fram. Dei er også meir påkledde enn Vestfolk Bygdekvinnelag. Ikkje ein pupp viser. Logikken er: unge, pene lettkledde mennesker er pornografisk. Gamle er det ikkje, sjølv om dei viser meir kropp. Unge er unaturleg, gamle naturleg.

Den naturlege kvinna er kvinna med valkete, falma og feit kropp. Gjerne med litt strekkmerker. Godt brukt. Litt slitt.

Det finst eit stort segment av damer som verken har feite valkar, hengevom, slappe lår og strekkmerker. Dei er også naturlege. Men om dei kaster kleda, er det pornografisk.

Å vere slank og pen er ikkje unaturleg. Ein treng ikkje vere modell for å sjå ut som ein modell. Ein treng  ikkje verken silikon eller personlig trener for å ha ein flott naturleg kropp.

Kvinneidealet i vår tid er merkelig. Det er jo politisk ukorrekt å vise fram naturleg, flott kropp. Det er usunt. Har du ingen valker, bør du faktisk kle på deg. Lat dei tjukke damene kaste kleda. Det skaper ingen kompleks. Det skapar ingen beskuldningar om pornografi. Dei med strekkmerker og valkar etter eit naturleg liv. Vi andre får beholde kleda på. Så får gutta seg ein positiv overaskelse når dei ser korleis naturlege kvinner faktisk ser ut.

Populære innlegg fra denne bloggen

Når den døde bestemora di spring etter deg på alle fire

Igår las eg den første barneboka eg har lese på lenge. Den handla om eit spøkelse, trudde eg, men det viste seg at det var eit romvesen. Det handla rett og slett om eit romvesen som sat fast i eit romskip nedi jorda under ei gran ute i skogen etter å ha krasja i ein skogbrann. Det vart heile tida hinta til at dette skumle sat fast, så eg tenkte det var ein vampyr som sat fast i ei kiste (Den vesle vampyren), eller eit lik eller noko som var levande begravd (murt inn i veggen). Så eg sat da å vente på ein vampyr, ein varulv eller eit realt spøkelse. Potensielt ein kjekk Twilight-type. Men no kjem det verste av alt (Eksorsisten). Vesenet tar knekken på bestemora medan jenta ser på. Bestemora slenger seg hit og dit i senga og blod renner og hovud sprekk. Og så kryp vesenet inn i den døde bestemora til hovedpersonen og får denne døde bestemorskroppen til å drive å springe etter hovedpersonen. Det er det verste eg har lese på lenge. Beinpiper og innmat og blod og springande døde bestemødre ...

Faktafeil om eggproduksjon frå Matprat

Matprat påstår at levetid for høner er 70 veker. Dette er ein faktafeil. Deretter blir dei slakta og solgt som høns, skriv matprat. Dette er også ein faktafeil. Dei fleste høner blir gass  ihjel og etterpå brent.  Fakta er at verpehøner i industrielt verpehønshald blir slakta etter 70 veker. I naturen, eller om dei får sjansen, kan høner leve i opp mot ti år. Levetida er altså ganske mykje lenger enn matprats påståtte 70 veker. Slik Matprat framstiller det, kan det oppfattes som at høner blir slakta når deira levetid likevel er slutt. Dette er altså feil. Dei blir slakta lenge, lenge før. Verpehøner i industrielt fjørfehald har fått rugeeigenskapane sine bortavla. Dei kan altså ikkje formeire seg naturleg. Dei må rugast ut i rugemaskin. Høner i naturen ville lagt to tre fire kull med kyllingar per år, med rundt ti kyllingar i kvart. Det er ikkje naturleg for ei høne å verpe kvar dag, men gjennom avl har ein fått fram høner som verp seks egg i veka, og ein avlar...

Tamme elgar som produserer ELGpapir, ELGolje og ELGmelk

I Jämtland lagar Sune Häggmark papir frå elgmøkk, ost frå elgmelk og lanolin frå elgpels. ­ Verdas dyraste ost! roper Sune Häggmark på svensk, stotrande engelsk og improvisert fransk. ­ Shit is money! Money, money, money! Jag älskar moose!   Fleire titals turistar, deriblant mange nordmenn, står tett i tett på tunet i Orrviken, ein kjapp køyretur sør for Østersund i svenske Jämtland. Her har Häggmark realisert sitt eige elgparadis med produksjon av papir frå elgmøkk, ost frå elgmjølk og lanolin av feittet i elgpelsen. Han er den entusiastiske gründeren bak turistverksemda Moosegarden, eller "elghagen" på norsk. Häggmark lever godt, svært godt etter at Moosegarden vart starta i 1997 som ein følge av to morlause kalvar som trong ein heim. Han gjer det klinkande klart for dei store flokken turistar at det er ei mengde pengar i elg. Moosegarden eksporterer elg til Polen, Tyskland og England. Inspirasjonen hentar han frå Russland. Ein tam elg kostar 35 0...