Gå til hovedinnhold

Holdningar som problem i husdyrproduksjon.

Ein del mennesker som held dyr, slår desse dyra. Ein del mennesker som jobbar i slakteri, slår også dyra. Dei overdriv bruken av strømførande jageredskaper og dei skrik og bråkar.

Dette er eit haldningsproblem.

Mykje mishald av husdyr skuldast dårlege haldningar hos bonden. Han bryr seg ikkje. Mange av funna i rapporten om fjørfe som vart lagt fram av Mattilsynet for ei tid sidan, skuldast dårlege haldningar hos fjørfebøndene. Ikkje dårleg økonomi.

Uforsvarlege transportar som transporterer kyllingar fram til slakteri, er godkjent av Mattilsynet. Kva slags haldningar har Mattilsynet som godkjenner desse dyretransportane, der kyllingar frys ihjel på vegen til slakteriet? Og kva slags haldningar har Nortura som held fram med å bruke bilane? Og kva slags haldningar har sjåføren som køyrer den?

Økonomi blir ofte trekt fram som ein forklaringsfaktor, men dårleg økonomi er langt frå alltid forklaringa når pelsdyr sit i skitne bur eller kyllingar er mishaldne. Det er haldningar det går på oftast.

Denne filmen er eit eksempel på dårlege haldningar. Personalet slår dyra umotivert. Det er ein ganske stygg film, og den er frå England, men dette foregår også i Norge.

Ein gong eg var på slaktehus, kasta ansatte sauer/ lam gjennom lufta frå høgt til lågt punkt. Enkelte sauer vart transportert opp ned opp til bedøving og avliving. Det var ingen økonomiske drivkrefter bak desse handlingane. Det var dårlege haldningar. Det høyrer med til historia at mennene koste seg medan dei kasta sauer. Dei lo høgt.

Populære innlegg fra denne bloggen

Faktafeil om eggproduksjon frå Matprat

Matprat påstår at levetid for høner er 70 veker. Dette er ein faktafeil. Deretter blir dei slakta og solgt som høns, skriv matprat. Dette er også ein faktafeil. Dei fleste høner blir gass  ihjel og etterpå brent.  Fakta er at verpehøner i industrielt verpehønshald blir slakta etter 70 veker. I naturen, eller om dei får sjansen, kan høner leve i opp mot ti år. Levetida er altså ganske mykje lenger enn matprats påståtte 70 veker. Slik Matprat framstiller det, kan det oppfattes som at høner blir slakta når deira levetid likevel er slutt. Dette er altså feil. Dei blir slakta lenge, lenge før. Verpehøner i industrielt fjørfehald har fått rugeeigenskapane sine bortavla. Dei kan altså ikkje formeire seg naturleg. Dei må rugast ut i rugemaskin. Høner i naturen ville lagt to tre fire kull med kyllingar per år, med rundt ti kyllingar i kvart. Det er ikkje naturleg for ei høne å verpe kvar dag, men gjennom avl har ein fått fram høner som verp seks egg i veka, og ein avlar...

Difor blir eg ikkje bonde Vil du ha billeg mat, skal du få det, men det blir frå andre enn meg.

No skal eg fortelle om kvifor eg ikkje vil bli bonde. Først av alt. Eg vil ha eit verdig liv som menneske.   Eg vil ikkje leve under fattigdomsgrensa. Eg ønsker ikkje å bli utsett for systematisk sosial dumping år etter år. Eg har ikkje lyst til å måtte sei nei takk til den levestandarden som gjennomsnittsmennesket i Norge kan omgi seg med. Eg har ikkje lyst til å bruke mi tid, og mine krefter, på å produsere mat for så å bli uthengt som ein snyltar. Eg gidder ikkje. Vil du ha billeg mat, skal du få det, men det blir frå andre enn meg. Eg vil ha gourmet. Trykt i Aftenposten som kronikk der den sette klikkerrekord. DEL! Gjennomsnittelig arbeidsinntekt pr. årsverk i jordbruket er 140 000 kroner. Arvar gard Det finst eit alternativ for meg. Garden eg arvar har gjennomsnittsstørrelsen. Eg kan vere deltidsbonde. Då må eg ha ein anna jobb ved sida av. Med dobbelt arbeid vil eg kome opp i anstendig lønn. Men eg vil ikkje vere dobbeltarbeidande. Det slit på familie og s...

Bløff om burhøns

Du har kanskje lese det i media: bur for verpehøns er no forbode i Norge. Den glade nyheten spreidde seg som eld i tørt gras etter nyttår. Der er berre eit problem: burhøns er ikkje forbode i Norge. Det har berre kome ein ny type bur. Verpehøns står ikkje lenger i såkalt tradisjonelle bur, men i miljøinnreia bur. ”Egg fra burhøns” lyder advarselen på eggkartongene på Rema 1000. Upresis markedsføring, mener Fjørfelaget» (Animliasnettsider). Denne artikkelen stod på trykk som gjestespalte i Nationen 14.juni 2012. Den stolte hane bløffar også om bur. Fjørfelaget er sinte fordi Rema 1000 merker egg frå burhøns, med «egg frå burhøns», men sjekkar vi ut videoane Animalia har lagt ut av dei nye såkalte miljøinnredningane for verpehøns, skal ein ha rimeleg dårleg syn for å kunne påstå at dei nye bura ikkje er bur. Til og med kvinna som viser fram bura, omtaler bura som bur. Dette må vere ein taleglipp frå Nortura si side, då det er samvirket sjølv som står bak videoen. Nortura ...