Gå til hovedinnhold

Kva er det artigaste oppdraget å få som dyrlege i felten?


TJA. Eg liker å utrede hestar. Kolikk er ein ganske interessant diagnose der du får gjort ei heil bråte med medisin. Andre interessante kasus er hestar med mystiske symptom på eit eller anna underleg der ein må vri hjernen litt for å finne ut kva det kan vere for noko. For eksempel feber som svingar, stive bein og andre underlige saker som ikkje alltid er heilt lett å direkte påpeike årsaka til. Blant anna hadde eg ein gong ein hest som på dag ein fekk kolikk, på dag to vart blind i eit døgn, og på dag tre fekk synet tilbake. Vanskelige tilfeller, men svært interessant. Om enn sjølvsagt svært kjedelege for eigaren.

Men diagnosen frå helvete er utan tvil livmorframfall på ku. Alle som har sett korleis det ser ut når livmora ramlar ut på ei ku, veit at dette er eit lite lekkert syn. Den er ei bråte med kilo tung. Har den lagt ute av kua lenge, kan den vere tørr. Den kan ha blitt porøs, den kan sprekke og gå hol i når du tar i den. Er du riktig heldig ligg livmora i ein dam med vatn og kua er nedkjølt. Nokre gonger har kua i tillegg til livmorframfall også melkefeber, eller "kalkmangel". Då greier den ikkje reise seg, og kan etterkvart gå i koma og dø om den ikkje får kalk i blodet.

Av og til er livmora alt hol i når du kjem fram til garden. Då er det ikkje mykje å gjere med mindre holet sit på ein slik stad at livmoramputasjon er eit reelt alternativ. Ut av slike hol kan det også etterkvart ramle tarmar. Dessutan må du passe på at urinblæra ikkje kjem med når du amputerer livmora. Det er litt dumt å utføre ein kombinert livmor- og urinblæreamputasjon. Utan urinblære blir ein kjapt litt redusert.

Diagnose nummer to frå helvete, er å ta blodprøvar på mengder av purker på same dag. Det er ikkje ein diagnose, meir eit oppdrag, men det er ei fæl oppleving. Det er steikande varmt i grisefjøsar, støvete, trangt og eit skrekkeleg lydnivå når titals purker skrik og hyler fordi dei har på seg reim rundt nasen og blir haldne fast medan ein stikk dei i halsen i eit forsøk på å dra ut blod til blodprøvar. Du blir så sveitt, så døv, så nedstøva og får eit detaljert innblikk i grisens kjeft. Grisar har kjeftar som låvedører smekk fulle av tenner som du ikkje i din villaste fantasi ville ha klappa rundt ein fot eller arm. Det er reine krokodillegapa, og med ein gong ein slepp nasebandet av grisen etter at blodprøven er teken, så smeller dette digre grisehovudet til sida med gapet fullt av tenner. Då gjeld det å stå ein annan stad.

Eg har ingenting imot griser, men å ta blodprøver av tett samanstua grisepurker i slike varme og støvete fjøsar, er ikkje spesielt kult. Årsaka til at eg har fått denne erfaringar, er at nokre av mine kollegaer skydde oppgava som pesten. Den ramla då på meg. Og ja, det var pur lidelse, rett og slett.

Andre vanvittige diagnoser som kan nevnast er livmoromdreining på ku som kan vere noko kjedeleg å kome utfor klokka tre natt til søndag, typisk på ein gard som ligg mange mil inne i svartaste skogen.

Men dette var dei kjipe diagnosene. Dei fleste andre er langt kjekkare og greiare, difor er det gøy med jobb.

Populære innlegg fra denne bloggen

Når den døde bestemora di spring etter deg på alle fire

Igår las eg den første barneboka eg har lese på lenge. Den handla om eit spøkelse, trudde eg, men det viste seg at det var eit romvesen. Det handla rett og slett om eit romvesen som sat fast i eit romskip nedi jorda under ei gran ute i skogen etter å ha krasja i ein skogbrann. Det vart heile tida hinta til at dette skumle sat fast, så eg tenkte det var ein vampyr som sat fast i ei kiste (Den vesle vampyren), eller eit lik eller noko som var levande begravd (murt inn i veggen). Så eg sat da å vente på ein vampyr, ein varulv eller eit realt spøkelse. Potensielt ein kjekk Twilight-type. Men no kjem det verste av alt (Eksorsisten). Vesenet tar knekken på bestemora medan jenta ser på. Bestemora slenger seg hit og dit i senga og blod renner og hovud sprekk. Og så kryp vesenet inn i den døde bestemora til hovedpersonen og får denne døde bestemorskroppen til å drive å springe etter hovedpersonen. Det er det verste eg har lese på lenge. Beinpiper og innmat og blod og springande døde bestemødre

Dødsdrift blant skrivande menneske

Korleis bli eit skrivande menneske: Du er ikkje så spesiell som du trur at du er, og om du ikkje jobbar hardt, kan du hive talentet ditt på båten. (Kommentaren stod på trykk i Dag og Tid 28.november). Tirsdag (25.november) var det litteraturdebatt på utestaden Blå i Oslo: " Litteratur på Blå har invitert en forfatter, en forelegger og en forfatterskolelærer for å snakke om forskjellige strategier for å bli et skrivende menneske. Går du med en spirende forfatter i magen, bør du få med deg denne kvelden." Vi som av ulike årsaker er interessert i litteratur, møtte opp, og lokalet vart etterkvart smekk fullt. Dagen etter skreiv ei venninne til meg: "Jeg fikk egentlig fullstendig angst da jeg kom på Blå i går. Det er jo akkurat som å se seg selv klonet hundre ganger." Det er ein skummel følelse å sjå seg sjølv sugd inn i den kulturelle undergrunnen, ned i eit miljø som i stor grad kretsar rundt seg sjølv og sin eigen akse, som tilber og dyrkar seg sjølv, men som ogs

Frå motkultur til mainstream medkultur

Etter at lesarbrevet mitt « Imageproblemet Sogn og Fjordane » stod på trykk i Firda 26. februar 2007, gjekk debatten om imaget til fylket heit i fleire månader. Sidan den gong har Sogn og Fjordane hatt næringslivsmesser i Noregs tre største byar kvart år, gitt ut eit reklamebilag for seg sjølv i Aftenposten 27. januar 2009, og Førde har fått tenketanken Førde Framover , for å nemne noko. Den skandaleomsuste Vest Tank-ramma Gulen kommune har tatt omdømebygging inn i fireårsplanen sin. Eg seier ikkje at dette har noko med bunadbrenning å gjere. Eg berre seier at det har skjedd. Det er bra, og fordi det er bra, er eg på den fjordomsuste næringslivsmessa denne kalde tysdagskvelden. Og spørsmålet som kretsar rundt i hovudet mitt, er dette: Kva vil Sogn og Fjordane vere? Imagebygging er vanskelige greier. Dette har Kommunal- og regionaldepartementet (KRD) skjønt. No tilbyr dei omdømeskule for norske kommunar som slit med omdømet, og for å gi oss litt bakteppe for kva KRD legg i omdømeb