Gå til hovedinnhold

Anne Viken held eit høgt litterært nivå i forfattardebuten

skriv Haugen Bok.

Endeleg ei hestebok som er basert på ein verkeleg veterinærpraksis! Forfattar Anne Viken er sjølv veterinær og held eit høgt litterært nivå i forfattardebuten. Boka fengslar lesaren frå første side med levande skildringar, sprelsk språk, mykje humor, stort alvor og sitrande spenning, fletta saman med brei og interessant veterinærkunnskap. Vi tilrår boka på det aller varmaste - for både små og store lesarar. #anbefalt Les meir her.

Les også omtalen av boka i helgas Firda.

Book ein veterinærtime for rideleir eller rideskular inkludert bok.

I oktober held eg også ein veterinærtime for deltakarane på rideleir hos Fosseheimen Naturpark på Viksdalen. I veterinærtimen skal eg forklare litt om korleis ein hest fungerer, teikne på hesten og demonstrere blant anna sårstell og bøyeprøve på hest. Altså hands on-hest for hesteinteresserte. Alle som deltek på rideleiren får eit eksemplar av boka med seg heim.

Det går an å booke meg for liknande oppdrag på epost viken.anne att gmail.com . Eg kan også ta føre meg andre dyr enn hest. Om nokon vil ha tilbod på bøker dei kan kjøpe inn til liknande arrangement, last ned tilbodet her. Det blir gitt 40 % rabatt på innkjøp av bøker til denne typen arrangement.


Reklameplakaten for distributørar er klar. Dei som ønsker å reklamere for boka, for eksempel i forbindelse med eit arrangemang, kan bestille den gratis hos k.helgoy@samlaget.no . Slik ser den ut:


Der finst også ein give away- plakat som kan hengast på veggen. Den er utan reklame og kan bestillast på same epostadresse.

 

Så gjer som Oddvar Torsheim. Skaff deg ei bok! Eg signerer og svarer på veterinærspørsmål på bokhandelen på Handelshuset 29.september, og deltar med lesing og signering på julemarknaden på Skjerjehamn 10. og 11.november. Slik ser mine signaturar ut. Klikk

 

Populære innlegg fra denne bloggen

Når den døde bestemora di spring etter deg på alle fire

Igår las eg den første barneboka eg har lese på lenge. Den handla om eit spøkelse, trudde eg, men det viste seg at det var eit romvesen. Det handla rett og slett om eit romvesen som sat fast i eit romskip nedi jorda under ei gran ute i skogen etter å ha krasja i ein skogbrann. Det vart heile tida hinta til at dette skumle sat fast, så eg tenkte det var ein vampyr som sat fast i ei kiste (Den vesle vampyren), eller eit lik eller noko som var levande begravd (murt inn i veggen). Så eg sat da å vente på ein vampyr, ein varulv eller eit realt spøkelse. Potensielt ein kjekk Twilight-type. Men no kjem det verste av alt (Eksorsisten). Vesenet tar knekken på bestemora medan jenta ser på. Bestemora slenger seg hit og dit i senga og blod renner og hovud sprekk. Og så kryp vesenet inn i den døde bestemora til hovedpersonen og får denne døde bestemorskroppen til å drive å springe etter hovedpersonen. Det er det verste eg har lese på lenge. Beinpiper og innmat og blod og springande døde bestemødre ...

Spelet om ØKO-maten, The øko-GAME: Marked - forbruker

Om spriket mellom PR og røyndom. (Med andre ord-artikkel publisert i Klassekampen 26.februar 2010) Bønder er og blir ei spesiell gruppe. Før var det høgstatus å vere storbønder. No er du er ein systematisk dyremishandlar, industriforbrukar av stakkars kyr og ellers ein trussel mot vår alles eksistens. Du tømmer dritt ut i atmosfæren, og driver oss alle lukt i undergangen. Før var det lågstatus å vere småbonde. Du hadde mindre makt, mindre pengar, sat gjerne på leigd jord og måtte sende alle sønene dine til USA om dei ville overleve. Du hadde så lite gras over vinteren at kyrne dine knapt klarte stå på beina når du slapp dei ut om våren, og du budde i eit lite hus fullt av ungar du streng tatt ikkje burde hatt meir enn halvparten av. No er det høgstatus å vere småbonde. Du er småskala og naturvennlig, lever gjerne på ein stad der ingen skulle tru at nokon kunne bu, og småskala kyr er innhylla i eit mytologisk teppe av grønt gras under spreke klauver. Dei har forgyl...

Faktafeil om eggproduksjon frå Matprat

Matprat påstår at levetid for høner er 70 veker. Dette er ein faktafeil. Deretter blir dei slakta og solgt som høns, skriv matprat. Dette er også ein faktafeil. Dei fleste høner blir gass  ihjel og etterpå brent.  Fakta er at verpehøner i industrielt verpehønshald blir slakta etter 70 veker. I naturen, eller om dei får sjansen, kan høner leve i opp mot ti år. Levetida er altså ganske mykje lenger enn matprats påståtte 70 veker. Slik Matprat framstiller det, kan det oppfattes som at høner blir slakta når deira levetid likevel er slutt. Dette er altså feil. Dei blir slakta lenge, lenge før. Verpehøner i industrielt fjørfehald har fått rugeeigenskapane sine bortavla. Dei kan altså ikkje formeire seg naturleg. Dei må rugast ut i rugemaskin. Høner i naturen ville lagt to tre fire kull med kyllingar per år, med rundt ti kyllingar i kvart. Det er ikkje naturleg for ei høne å verpe kvar dag, men gjennom avl har ein fått fram høner som verp seks egg i veka, og ein avlar...