Gå til hovedinnhold

KUNSTsf2012 Tour - alle youtube-episodane samla. Eit sosialemedier prosjekt

KunstSF2012 Tour er eit prosjekt som set fokus på kunst i Sogn og Fjordane ved bruk av sosiale medier: youtube, facebook, blogg og twitter. Det er eit prosjekt som tek i bruk sosiale medier for å nå ut til publikum.

Sogn og Fjordane er eit fylke der nye ting av mange i fastgrodde posisjonar blir sett på som rett og slett fæle greier, og dette har vi merka litt til. Eg synest det er eit interessant feltstudie å observere kor liten kunnskap mange forvaltarar tillet seg å ha. På same tid finst her ei masse folk som tenker nytt og innovativt, utan å jamre seg over lågt folketal og andre bortforklaringar ein raskt kan gripe til. Det har vore interessant for meg, etter mange år i Oslo, å erfare kor ekstremt tung og inngrodd materie som finst i Sogn og Fjordane, og kva uprofesjonelle haldningar som er til media hos folk i posisjonar ein hadde venta seg kunne slikt. Dette var nye opplevingar etter nokre år som journalist i Oslobaserte medier. Lokalmediene har nok ingen lett jobb med slikt materie, alltid.

På same tid som det er svært interessant å kome i kontakt med alle dei som faktisk tenker nytt og kritisk, for desse finst der mange av, innimellom dei stive gubbane. Eg må sei det har vore ei interessant erfaring. Ein får bekrefta mange fordommar, dessverre, men blir også kjend med svært spennande og kreative menneske, samt lærer mykje nytt. Eg anser det, reint personleg, som eit sosiologisk feltstudie i tillegg til ei reise i kunst og vrangvilje.

Prosjektet er også oppsummert som eit essay i siste utgave i Syn og Segn. Essayet vart trykt i forkorta utgaver som kronikk i Bergens Tidende, Klassekampen, Sogn Avis og Firda.

Her kan du sjå alle våre youtube-snuttar i kronologisk rekkefølge. Vi takkar for følge og ønsker god jul!

Teaser



Kva er kunst?



Vevringutstillinga



Intervju med Stig Eikaas



Media si rolle



Eikaas og Viken i fri dressur



Vi takkar for følge;) Og ønsker alle ei god jul.

Populære innlegg fra denne bloggen

Når den døde bestemora di spring etter deg på alle fire

Igår las eg den første barneboka eg har lese på lenge. Den handla om eit spøkelse, trudde eg, men det viste seg at det var eit romvesen. Det handla rett og slett om eit romvesen som sat fast i eit romskip nedi jorda under ei gran ute i skogen etter å ha krasja i ein skogbrann. Det vart heile tida hinta til at dette skumle sat fast, så eg tenkte det var ein vampyr som sat fast i ei kiste (Den vesle vampyren), eller eit lik eller noko som var levande begravd (murt inn i veggen). Så eg sat da å vente på ein vampyr, ein varulv eller eit realt spøkelse. Potensielt ein kjekk Twilight-type. Men no kjem det verste av alt (Eksorsisten). Vesenet tar knekken på bestemora medan jenta ser på. Bestemora slenger seg hit og dit i senga og blod renner og hovud sprekk. Og så kryp vesenet inn i den døde bestemora til hovedpersonen og får denne døde bestemorskroppen til å drive å springe etter hovedpersonen. Det er det verste eg har lese på lenge. Beinpiper og innmat og blod og springande døde bestemødre ...

Spelet om ØKO-maten, The øko-GAME: Marked - forbruker

Om spriket mellom PR og røyndom. (Med andre ord-artikkel publisert i Klassekampen 26.februar 2010) Bønder er og blir ei spesiell gruppe. Før var det høgstatus å vere storbønder. No er du er ein systematisk dyremishandlar, industriforbrukar av stakkars kyr og ellers ein trussel mot vår alles eksistens. Du tømmer dritt ut i atmosfæren, og driver oss alle lukt i undergangen. Før var det lågstatus å vere småbonde. Du hadde mindre makt, mindre pengar, sat gjerne på leigd jord og måtte sende alle sønene dine til USA om dei ville overleve. Du hadde så lite gras over vinteren at kyrne dine knapt klarte stå på beina når du slapp dei ut om våren, og du budde i eit lite hus fullt av ungar du streng tatt ikkje burde hatt meir enn halvparten av. No er det høgstatus å vere småbonde. Du er småskala og naturvennlig, lever gjerne på ein stad der ingen skulle tru at nokon kunne bu, og småskala kyr er innhylla i eit mytologisk teppe av grønt gras under spreke klauver. Dei har forgyl...

Faktafeil om eggproduksjon frå Matprat

Matprat påstår at levetid for høner er 70 veker. Dette er ein faktafeil. Deretter blir dei slakta og solgt som høns, skriv matprat. Dette er også ein faktafeil. Dei fleste høner blir gass  ihjel og etterpå brent.  Fakta er at verpehøner i industrielt verpehønshald blir slakta etter 70 veker. I naturen, eller om dei får sjansen, kan høner leve i opp mot ti år. Levetida er altså ganske mykje lenger enn matprats påståtte 70 veker. Slik Matprat framstiller det, kan det oppfattes som at høner blir slakta når deira levetid likevel er slutt. Dette er altså feil. Dei blir slakta lenge, lenge før. Verpehøner i industrielt fjørfehald har fått rugeeigenskapane sine bortavla. Dei kan altså ikkje formeire seg naturleg. Dei må rugast ut i rugemaskin. Høner i naturen ville lagt to tre fire kull med kyllingar per år, med rundt ti kyllingar i kvart. Det er ikkje naturleg for ei høne å verpe kvar dag, men gjennom avl har ein fått fram høner som verp seks egg i veka, og ein avlar...