Gå til hovedinnhold

Den problematiske hundeavlen

NRK sende ein dokumentar om avl på rasehundar og alle problema mange av desse rasane blir avla fram med. Auger som sprett ut av skallen om du tek dei i nakkeskinnet, auger som er for store i forhold til augeloka slik at augeloket kun dekker deler av auget og hunden blir blind i ei stripe midt i synet fordi auget tørkar inn. Mange eigarar ønsker ikkje å få gjort noko med dette augeproblemet, sjølv om augeloka kan syast inn på sidene slik at dei dekker heile auget. Og kvifor ønsker dei å heller ha ein hund som er plaga av auga enn å fikse problemet? Jo, fordi om ein reparerer problemet på hunden, mister den sitt rasesærpreg. Dette er ikkje etisk dyrehald.

Det er uetisk av oppdrettar, og det er uetisk av mange hundeeigarar som held desse rasehundane. Begge partar må ta sin del av ansvaret sidan dei driv opp etterspurnaden etter rasar med sjukelege, framavla trekk.

Sjå dokumentaren her.

Hunderasar med kroniske augebetennelsar, kroniske pusteproblem. Alt på grunn av menneskelege krav til korleis hunden skal sjå ut. Rygg, hofteplager. Korleis kan ein eigentleg ønske seg slike hundar? Jo, fordi utsjånad betyr meir enn at hunden har eit godt liv.

Tenk over kva hunderase du skaffar deg om du skal skaffe deg hund. Det er ikkje nødvendig å velge ein hund med store helseplager som du veit den vil slite med heile livet. For ikkje å snakke om dei store utgiftene til dyrlege som fleire av desse hundane kjem til å skaffe deg. Mange er storforbrukarar av veterinær.

Sjå også Food Inc, om den ekstreme industrialiseringa av amerikansk landbruk. Du trur det ikkje før du ser det. Det same gjeld i grunn rasehundavlen.

Les om mine opplevingar då eg arbeidde på ein farm i USA. Bestialsk landbruk, augevitneskildringar av fabrikkproduksjon av melkekyr. Ein etikk som er fullstendig på avveie.


Watch Food Inc HD 720p in Activism & Non-Profit  |  View More Free Videos Online at Veoh.com

Populære innlegg fra denne bloggen

Når den døde bestemora di spring etter deg på alle fire

Igår las eg den første barneboka eg har lese på lenge. Den handla om eit spøkelse, trudde eg, men det viste seg at det var eit romvesen. Det handla rett og slett om eit romvesen som sat fast i eit romskip nedi jorda under ei gran ute i skogen etter å ha krasja i ein skogbrann. Det vart heile tida hinta til at dette skumle sat fast, så eg tenkte det var ein vampyr som sat fast i ei kiste (Den vesle vampyren), eller eit lik eller noko som var levande begravd (murt inn i veggen). Så eg sat da å vente på ein vampyr, ein varulv eller eit realt spøkelse. Potensielt ein kjekk Twilight-type. Men no kjem det verste av alt (Eksorsisten). Vesenet tar knekken på bestemora medan jenta ser på. Bestemora slenger seg hit og dit i senga og blod renner og hovud sprekk. Og så kryp vesenet inn i den døde bestemora til hovedpersonen og får denne døde bestemorskroppen til å drive å springe etter hovedpersonen. Det er det verste eg har lese på lenge. Beinpiper og innmat og blod og springande døde bestemødre ...

Faktafeil om eggproduksjon frå Matprat

Matprat påstår at levetid for høner er 70 veker. Dette er ein faktafeil. Deretter blir dei slakta og solgt som høns, skriv matprat. Dette er også ein faktafeil. Dei fleste høner blir gass  ihjel og etterpå brent.  Fakta er at verpehøner i industrielt verpehønshald blir slakta etter 70 veker. I naturen, eller om dei får sjansen, kan høner leve i opp mot ti år. Levetida er altså ganske mykje lenger enn matprats påståtte 70 veker. Slik Matprat framstiller det, kan det oppfattes som at høner blir slakta når deira levetid likevel er slutt. Dette er altså feil. Dei blir slakta lenge, lenge før. Verpehøner i industrielt fjørfehald har fått rugeeigenskapane sine bortavla. Dei kan altså ikkje formeire seg naturleg. Dei må rugast ut i rugemaskin. Høner i naturen ville lagt to tre fire kull med kyllingar per år, med rundt ti kyllingar i kvart. Det er ikkje naturleg for ei høne å verpe kvar dag, men gjennom avl har ein fått fram høner som verp seks egg i veka, og ein avlar...

Tamme elgar som produserer ELGpapir, ELGolje og ELGmelk

I Jämtland lagar Sune Häggmark papir frå elgmøkk, ost frå elgmelk og lanolin frå elgpels. ­ Verdas dyraste ost! roper Sune Häggmark på svensk, stotrande engelsk og improvisert fransk. ­ Shit is money! Money, money, money! Jag älskar moose!   Fleire titals turistar, deriblant mange nordmenn, står tett i tett på tunet i Orrviken, ein kjapp køyretur sør for Østersund i svenske Jämtland. Her har Häggmark realisert sitt eige elgparadis med produksjon av papir frå elgmøkk, ost frå elgmjølk og lanolin av feittet i elgpelsen. Han er den entusiastiske gründeren bak turistverksemda Moosegarden, eller "elghagen" på norsk. Häggmark lever godt, svært godt etter at Moosegarden vart starta i 1997 som ein følge av to morlause kalvar som trong ein heim. Han gjer det klinkande klart for dei store flokken turistar at det er ei mengde pengar i elg. Moosegarden eksporterer elg til Polen, Tyskland og England. Inspirasjonen hentar han frå Russland. Ein tam elg kostar 35 0...