Gå til hovedinnhold

Det er ingen, som med kompetanse i hand, kan hevde at rev eller kanin i bur er godt dyrehald. Påstanden speglar kun haldningane til avsendar, ikkje kompetansebasert argumentasjon.


Viktigheita av gode haldningar

Trykt i Nationen som gjestekommentar 26.februar 2013. Anne Viken er veterinær. Følg meg på Twitter eller Facebook. Interessert i dyrevelferd? Abonner på denne bloggen i høgre marg.

Kanin leikar i papphus. Lett å lage.
Tirsdag sist veke stod det på trykk ei sak i Dagbladet om kaninhald. Saka handla om kaninen Erling som hadde site ti åreinsam i eit lite bur. Som eit resultat av det stillesittande burlivet fekk Erling beinskjørhet, leddgikt og slitasjeforandringar i ryggen. I tillegg blei han deformert grunna manglande muskulatur. Årsaka til at saka er svært god, er at det sit mange misheldne kaninar som Erling rundt i landet. Ofte utan at eigaren veit at han driv nettopp mishald. Dei treng kunnskap for å endre haldningar til hald av kanin i bur.

Under bileta i denne posten får du tips til godt kaninhald. Takk til Marit Emilie Buseth, forfattar av Den store kaninboka, for hjelp med fakta og råd, samt foto til posten.

Tirsdag kveld var oppslaget den mest delte nyhendesaka hos Dagbladet på nett. Det sat nok mange kanineigarar heime og skotta bort på sin eigen kanin. Nokre av dei tek til seg informasjon om skikkeleg kaninhald, andre vel å riste på hovudet og kalle det idiotisk. Deira kanin har alltid site i bur, og den har pen pels, sit roleg, er tam og et maten sin. Desse dyreeigarane trur at kaninen si åtferd i buret, er åtferda til ein kanin som trivast.

Det handlar om at ein trur at åtferd utvikla som ein følge av dyras tilpasning til eit lite tilfredstillande miljø, er normal åtferd.

Kanin som lever fritt innomhus!
Lat oss sjå på kalkunar. Det er gjort forskning på kalkunar som sit meir, og bevegar seg mindre, enn kva som er normalt for ein kalkun. Merk deg at desse dyra ikkje sat meir på baken enn det bonden meinte var normalt. Når desse kalkunane så fekk smertelindrande medisinar, begynte dei å bevege seg meir. Dei brukte også kortare tid på å tilbakelegge kortare avstandar for og helse på ein partnarar av det andre kjønn. 
Av bonden vart desse rolege kalkunane oppfatta som kalkunar som treivst og kosa seg. Når ein så obduserte desse kalkunane, fann ein at dei hadde ødelagde og degenererte hofteledd. Det var altså øydelagde ledd som gjorde at dei sat mykje i ro, ikkje kos og trivsel. Så feil kan tok altså bøndene i dette forskningsprosjektet, og like feil tek kanineigarar som påstår kaninane deira har det fint i små bur. Burtilpassa åtferd vert oppfatta som trivselsåtferd.

Vi kjenner også til argumentasjonen frå pelsdyrnæringa. Næringa viser stadig fram pene, heile revar i media sjølv om det er lenge sidan ein gjekk bort frå å vurdere god dyrevelferd utfrå antal sår. 

Kanin kan bruke dokasse, nett som ein katt!
Likevel: når vi veit at kaninar kan springe opp mot førtifem kilometer i timen, er det absurd å tenke på at dei sit i små bur. Vi veit at kaninar er veldig sosiale. Likevel blir mange kaninar haldne ein og ein. Dei vert fora med gulrøter og epler fordi eigaren har sett søte kaninar ete gulrot i Disney-filmar. For verkelege kaninar er gulrøter og frukt derimot direkte helseskadeleg.


Nøkkelen til betre dyrehald, er betra haldningar, og betre haldningar kan skapast gjennom auka kompetanse. Det er ingen, som med kompetanse i hand, kan heve at rev eller kanin i bur er godt dyrehald. Dei kan kun hevde det på bakgrunn av haldningar: det er ok med dyr i bur. 

Kanin som går fritt liker å gnage på ting du gir den.
Saker som kaninen Erling er viktige saker å løfte fram fordi dei kan skape kunnskap rundt godt stell. På sikt vil auka kunnskap kanskje føre til mindre hald av kanin i bur, på same måte som mediepresset mot pelsnæringa vil sikre oss eit pelsdyrfritt land innan få år. Vi lever i eit kompetansesamfunn. Det må få konsekvensar, også for gårsdagens burdyrehald.
Glad kanin som får lov å vere kanin. Merk: sklisikre tepper

 







Lese meir om skikkelig og bra kaninhald?

Besøk Marit Emilie Buseth sin blogg om kanin.

Alle foto i bloggposten: Marit Emilie Buseth.

Anbefal denne bloggen via Google +, spre den via Facebook. Abonner på min blogg om du vil følge med på bloggpostar om dyrevelferd. Knapp for abonnement finn du i bloggens høgre marg. Følg meg på Twitter.

Glad i dyr? Då liker du heilt sikkert mi bok frå dyrlegepraksis!

Populære innlegg fra denne bloggen

Når den døde bestemora di spring etter deg på alle fire

Igår las eg den første barneboka eg har lese på lenge. Den handla om eit spøkelse, trudde eg, men det viste seg at det var eit romvesen. Det handla rett og slett om eit romvesen som sat fast i eit romskip nedi jorda under ei gran ute i skogen etter å ha krasja i ein skogbrann. Det vart heile tida hinta til at dette skumle sat fast, så eg tenkte det var ein vampyr som sat fast i ei kiste (Den vesle vampyren), eller eit lik eller noko som var levande begravd (murt inn i veggen). Så eg sat da å vente på ein vampyr, ein varulv eller eit realt spøkelse. Potensielt ein kjekk Twilight-type. Men no kjem det verste av alt (Eksorsisten). Vesenet tar knekken på bestemora medan jenta ser på. Bestemora slenger seg hit og dit i senga og blod renner og hovud sprekk. Og så kryp vesenet inn i den døde bestemora til hovedpersonen og får denne døde bestemorskroppen til å drive å springe etter hovedpersonen. Det er det verste eg har lese på lenge. Beinpiper og innmat og blod og springande døde bestemødre ...

Faktafeil om eggproduksjon frå Matprat

Matprat påstår at levetid for høner er 70 veker. Dette er ein faktafeil. Deretter blir dei slakta og solgt som høns, skriv matprat. Dette er også ein faktafeil. Dei fleste høner blir gass  ihjel og etterpå brent.  Fakta er at verpehøner i industrielt verpehønshald blir slakta etter 70 veker. I naturen, eller om dei får sjansen, kan høner leve i opp mot ti år. Levetida er altså ganske mykje lenger enn matprats påståtte 70 veker. Slik Matprat framstiller det, kan det oppfattes som at høner blir slakta når deira levetid likevel er slutt. Dette er altså feil. Dei blir slakta lenge, lenge før. Verpehøner i industrielt fjørfehald har fått rugeeigenskapane sine bortavla. Dei kan altså ikkje formeire seg naturleg. Dei må rugast ut i rugemaskin. Høner i naturen ville lagt to tre fire kull med kyllingar per år, med rundt ti kyllingar i kvart. Det er ikkje naturleg for ei høne å verpe kvar dag, men gjennom avl har ein fått fram høner som verp seks egg i veka, og ein avlar...

Tamme elgar som produserer ELGpapir, ELGolje og ELGmelk

I Jämtland lagar Sune Häggmark papir frå elgmøkk, ost frå elgmelk og lanolin frå elgpels. ­ Verdas dyraste ost! roper Sune Häggmark på svensk, stotrande engelsk og improvisert fransk. ­ Shit is money! Money, money, money! Jag älskar moose!   Fleire titals turistar, deriblant mange nordmenn, står tett i tett på tunet i Orrviken, ein kjapp køyretur sør for Østersund i svenske Jämtland. Her har Häggmark realisert sitt eige elgparadis med produksjon av papir frå elgmøkk, ost frå elgmjølk og lanolin av feittet i elgpelsen. Han er den entusiastiske gründeren bak turistverksemda Moosegarden, eller "elghagen" på norsk. Häggmark lever godt, svært godt etter at Moosegarden vart starta i 1997 som ein følge av to morlause kalvar som trong ein heim. Han gjer det klinkande klart for dei store flokken turistar at det er ei mengde pengar i elg. Moosegarden eksporterer elg til Polen, Tyskland og England. Inspirasjonen hentar han frå Russland. Ein tam elg kostar 35 0...