Gå til hovedinnhold

Elise går til filmen

No kjem det ny bok om Elise i midten av august. Den heiter Elise og mysteriet på hesteklinikken og er ein frittståande oppfølgar til bok ein, Elise og mysteriet med dei døde hestane (2012). Så sat eg her då, og lurte på kva eg skulle finne på. Når eg skriv tenker eg i film. Alt eg skriv ser eg føre meg i filmatiske scener. Kvar kjem folk inn i biletet frå, kvar går dei, korleis ser dei ut, korleis signaliserer dei sine mellommenneskelege relasjonar til kvarandre. Alt går i film i mitt hovud. Med musikk til, og med fortellarstemme. Så kva var vel meir naturleg enn å lage nokre korte filmar om Elise, basert på manusa til bok ein og bok to?

Som sagt så gjort! Eg fekk med meg Jørn til å filme, og så begynte planlegginga. Først måtte eg finne Elise, og så måtte eg finne Kalle. Elise er hovudpersonen og Kalle er dyrlegeonkelen. Eg var kjempeheldig og fann to som var veldig positive, og som passa kjempebra til oppgavene. Det er berre heilt supert. Kalle ser du i neste bloggpost. Han var ikkje med på dag ein, som desse bileta er frå. Alle aktørane som deltek er frå området her: Bygstad, Førde, Jølster, Florø og Gloppen.

Dag ein: vi måtte ut i skogen og sjå kvar ein kunne filme. Eg og Jørn køyrde opp nesten alle skogsvegar mellom Hjelmeland og Kleppsåsen i Bygstad i jakta på den rette skogsvegen. Vi kunne potensielt blitt tatt for skogsspionasje. Blant anna heldt vi på å ramle ned i ein foss i jakta på den ultimate foss. Litt action må ein trass alt ha. Her ser du Jørn i gamlevegen. Eg må berre sei at Jørn gjer ein kjempejobb med å filme, rigge og etterpå også redigere.

Sjå foto frå dag to med filming her.

På dag to med filming kom NRK på besøk. Sjå innslaget frå Vestlandsrevyen og frå Norge i dag her.

Sjekke locations. Kan her springe ein hest?
 
Så måtte Jørn bygge krane for kamera. Han har laga kranen sjølv! Dette er dag to!
Køyre kranen. Ups den velta ned i hagen, men det her er bra greier.
Elisabeth som Elise på hesten Dalita. No er vi på veg mot Svindalen i Kvamme i Bygstad.
Kle opp ein skummel mann med ein svart hest (Dalita) og gardin under salen. Rødt!
Jørn rigger kamera og ekstra skjerm
Skummel mann i skogen med hest. Filmen herifrå vart heilt rå. Såkalla money shot
Skummel mann kjem ut av skogen med hest!
Elise, alias Elisabeth, på Dalita på velteplassen på veg mot Svindalen. Knallfin hest!
Ny location, ny oppstilling av kamera. Jørn ser stadig nye locations langs vegen. Eg begynner å bli bra svolten.
Sjekking av lys i mørk potetkjellar.... No er eg blitt råsvolten!!
Då har vi filma ein del. No skal vi filme resten av scenene på Jølster. Det må berre påpeikast kor positive folk har vore til å delta på dette prosjektet, og kor mykje tid det tar og dei bruker på det. Det er berre heilt supert! No er eg veldig spent på korleis filmane blir! Vi held fram arbeidet ikveld og heile morgondagen på Jølster, nærmare bestemt Grimsbø, der vi skal filme utslepp av ein flokk med kyr samt ein kvit hest vi har fått låne. Bilder kjem! Totalt blir det nesten to heile dagar med filming, ein dag forje veke og ein dag denne veka.

Idag har eg fylt opp tomme medisinflasker med saft og vatn, samt lånt ein dyrlegekoffert sidan eg ikkje har sånt sjølv. Bilen er lasta med stetoskop, termometer og kamerastativ, og imorgon skal vi altså filme live kuslepp og håpe kyrne ikkje spring ned alle kamera. Det blir mange scener å filme, mange dyr å halde styr på, så eg er litt spent på korleis dette går, men det går antakeleg heilt brillefint for folka som er med på prosjektet er superbra. Vi har fått låne både fjordhestar og hundar, i tillegg til Dalita og den kvite hesten. Den ser du her:



Om du vil lese meir om bøkene, klikk her. Elise og mysteriet på hesteklinikken kjem i august, men kan bestillast alt no hos haugenbok. Bøkene er frittståande og kan lesast i alle slags rekkefølger. No må vi legge siste planane for morgondagen!!

Slik ser neste Elise-bok ut!



Sjå foto frå dag to med filming her.

Sjå innslaget frå Vestlandsrevyen om filmprosjektet

Populære innlegg fra denne bloggen

Når den døde bestemora di spring etter deg på alle fire

Igår las eg den første barneboka eg har lese på lenge. Den handla om eit spøkelse, trudde eg, men det viste seg at det var eit romvesen. Det handla rett og slett om eit romvesen som sat fast i eit romskip nedi jorda under ei gran ute i skogen etter å ha krasja i ein skogbrann. Det vart heile tida hinta til at dette skumle sat fast, så eg tenkte det var ein vampyr som sat fast i ei kiste (Den vesle vampyren), eller eit lik eller noko som var levande begravd (murt inn i veggen). Så eg sat da å vente på ein vampyr, ein varulv eller eit realt spøkelse. Potensielt ein kjekk Twilight-type. Men no kjem det verste av alt (Eksorsisten). Vesenet tar knekken på bestemora medan jenta ser på. Bestemora slenger seg hit og dit i senga og blod renner og hovud sprekk. Og så kryp vesenet inn i den døde bestemora til hovedpersonen og får denne døde bestemorskroppen til å drive å springe etter hovedpersonen. Det er det verste eg har lese på lenge. Beinpiper og innmat og blod og springande døde bestemødre ...

Faktafeil om eggproduksjon frå Matprat

Matprat påstår at levetid for høner er 70 veker. Dette er ein faktafeil. Deretter blir dei slakta og solgt som høns, skriv matprat. Dette er også ein faktafeil. Dei fleste høner blir gass  ihjel og etterpå brent.  Fakta er at verpehøner i industrielt verpehønshald blir slakta etter 70 veker. I naturen, eller om dei får sjansen, kan høner leve i opp mot ti år. Levetida er altså ganske mykje lenger enn matprats påståtte 70 veker. Slik Matprat framstiller det, kan det oppfattes som at høner blir slakta når deira levetid likevel er slutt. Dette er altså feil. Dei blir slakta lenge, lenge før. Verpehøner i industrielt fjørfehald har fått rugeeigenskapane sine bortavla. Dei kan altså ikkje formeire seg naturleg. Dei må rugast ut i rugemaskin. Høner i naturen ville lagt to tre fire kull med kyllingar per år, med rundt ti kyllingar i kvart. Det er ikkje naturleg for ei høne å verpe kvar dag, men gjennom avl har ein fått fram høner som verp seks egg i veka, og ein avlar...

Tamme elgar som produserer ELGpapir, ELGolje og ELGmelk

I Jämtland lagar Sune Häggmark papir frå elgmøkk, ost frå elgmelk og lanolin frå elgpels. ­ Verdas dyraste ost! roper Sune Häggmark på svensk, stotrande engelsk og improvisert fransk. ­ Shit is money! Money, money, money! Jag älskar moose!   Fleire titals turistar, deriblant mange nordmenn, står tett i tett på tunet i Orrviken, ein kjapp køyretur sør for Østersund i svenske Jämtland. Her har Häggmark realisert sitt eige elgparadis med produksjon av papir frå elgmøkk, ost frå elgmjølk og lanolin av feittet i elgpelsen. Han er den entusiastiske gründeren bak turistverksemda Moosegarden, eller "elghagen" på norsk. Häggmark lever godt, svært godt etter at Moosegarden vart starta i 1997 som ein følge av to morlause kalvar som trong ein heim. Han gjer det klinkande klart for dei store flokken turistar at det er ei mengde pengar i elg. Moosegarden eksporterer elg til Polen, Tyskland og England. Inspirasjonen hentar han frå Russland. Ein tam elg kostar 35 0...