Gå til hovedinnhold

Elise går til filmen

No kjem det ny bok om Elise i midten av august. Den heiter Elise og mysteriet på hesteklinikken og er ein frittståande oppfølgar til bok ein, Elise og mysteriet med dei døde hestane (2012). Så sat eg her då, og lurte på kva eg skulle finne på. Når eg skriv tenker eg i film. Alt eg skriv ser eg føre meg i filmatiske scener. Kvar kjem folk inn i biletet frå, kvar går dei, korleis ser dei ut, korleis signaliserer dei sine mellommenneskelege relasjonar til kvarandre. Alt går i film i mitt hovud. Med musikk til, og med fortellarstemme. Så kva var vel meir naturleg enn å lage nokre korte filmar om Elise, basert på manusa til bok ein og bok to?

Som sagt så gjort! Eg fekk med meg Jørn til å filme, og så begynte planlegginga. Først måtte eg finne Elise, og så måtte eg finne Kalle. Elise er hovudpersonen og Kalle er dyrlegeonkelen. Eg var kjempeheldig og fann to som var veldig positive, og som passa kjempebra til oppgavene. Det er berre heilt supert. Kalle ser du i neste bloggpost. Han var ikkje med på dag ein, som desse bileta er frå. Alle aktørane som deltek er frå området her: Bygstad, Førde, Jølster, Florø og Gloppen.

Dag ein: vi måtte ut i skogen og sjå kvar ein kunne filme. Eg og Jørn køyrde opp nesten alle skogsvegar mellom Hjelmeland og Kleppsåsen i Bygstad i jakta på den rette skogsvegen. Vi kunne potensielt blitt tatt for skogsspionasje. Blant anna heldt vi på å ramle ned i ein foss i jakta på den ultimate foss. Litt action må ein trass alt ha. Her ser du Jørn i gamlevegen. Eg må berre sei at Jørn gjer ein kjempejobb med å filme, rigge og etterpå også redigere.

Sjå foto frå dag to med filming her.

På dag to med filming kom NRK på besøk. Sjå innslaget frå Vestlandsrevyen og frå Norge i dag her.

Sjekke locations. Kan her springe ein hest?
 
Så måtte Jørn bygge krane for kamera. Han har laga kranen sjølv! Dette er dag to!
Køyre kranen. Ups den velta ned i hagen, men det her er bra greier.
Elisabeth som Elise på hesten Dalita. No er vi på veg mot Svindalen i Kvamme i Bygstad.
Kle opp ein skummel mann med ein svart hest (Dalita) og gardin under salen. Rødt!
Jørn rigger kamera og ekstra skjerm
Skummel mann i skogen med hest. Filmen herifrå vart heilt rå. Såkalla money shot
Skummel mann kjem ut av skogen med hest!
Elise, alias Elisabeth, på Dalita på velteplassen på veg mot Svindalen. Knallfin hest!
Ny location, ny oppstilling av kamera. Jørn ser stadig nye locations langs vegen. Eg begynner å bli bra svolten.
Sjekking av lys i mørk potetkjellar.... No er eg blitt råsvolten!!
Då har vi filma ein del. No skal vi filme resten av scenene på Jølster. Det må berre påpeikast kor positive folk har vore til å delta på dette prosjektet, og kor mykje tid det tar og dei bruker på det. Det er berre heilt supert! No er eg veldig spent på korleis filmane blir! Vi held fram arbeidet ikveld og heile morgondagen på Jølster, nærmare bestemt Grimsbø, der vi skal filme utslepp av ein flokk med kyr samt ein kvit hest vi har fått låne. Bilder kjem! Totalt blir det nesten to heile dagar med filming, ein dag forje veke og ein dag denne veka.

Idag har eg fylt opp tomme medisinflasker med saft og vatn, samt lånt ein dyrlegekoffert sidan eg ikkje har sånt sjølv. Bilen er lasta med stetoskop, termometer og kamerastativ, og imorgon skal vi altså filme live kuslepp og håpe kyrne ikkje spring ned alle kamera. Det blir mange scener å filme, mange dyr å halde styr på, så eg er litt spent på korleis dette går, men det går antakeleg heilt brillefint for folka som er med på prosjektet er superbra. Vi har fått låne både fjordhestar og hundar, i tillegg til Dalita og den kvite hesten. Den ser du her:



Om du vil lese meir om bøkene, klikk her. Elise og mysteriet på hesteklinikken kjem i august, men kan bestillast alt no hos haugenbok. Bøkene er frittståande og kan lesast i alle slags rekkefølger. No må vi legge siste planane for morgondagen!!

Slik ser neste Elise-bok ut!



Sjå foto frå dag to med filming her.

Sjå innslaget frå Vestlandsrevyen om filmprosjektet

Populære innlegg fra denne bloggen

Når den døde bestemora di spring etter deg på alle fire

Igår las eg den første barneboka eg har lese på lenge. Den handla om eit spøkelse, trudde eg, men det viste seg at det var eit romvesen. Det handla rett og slett om eit romvesen som sat fast i eit romskip nedi jorda under ei gran ute i skogen etter å ha krasja i ein skogbrann. Det vart heile tida hinta til at dette skumle sat fast, så eg tenkte det var ein vampyr som sat fast i ei kiste (Den vesle vampyren), eller eit lik eller noko som var levande begravd (murt inn i veggen). Så eg sat da å vente på ein vampyr, ein varulv eller eit realt spøkelse. Potensielt ein kjekk Twilight-type. Men no kjem det verste av alt (Eksorsisten). Vesenet tar knekken på bestemora medan jenta ser på. Bestemora slenger seg hit og dit i senga og blod renner og hovud sprekk. Og så kryp vesenet inn i den døde bestemora til hovedpersonen og får denne døde bestemorskroppen til å drive å springe etter hovedpersonen. Det er det verste eg har lese på lenge. Beinpiper og innmat og blod og springande døde bestemødre

Dødsdrift blant skrivande menneske

Korleis bli eit skrivande menneske: Du er ikkje så spesiell som du trur at du er, og om du ikkje jobbar hardt, kan du hive talentet ditt på båten. (Kommentaren stod på trykk i Dag og Tid 28.november). Tirsdag (25.november) var det litteraturdebatt på utestaden Blå i Oslo: " Litteratur på Blå har invitert en forfatter, en forelegger og en forfatterskolelærer for å snakke om forskjellige strategier for å bli et skrivende menneske. Går du med en spirende forfatter i magen, bør du få med deg denne kvelden." Vi som av ulike årsaker er interessert i litteratur, møtte opp, og lokalet vart etterkvart smekk fullt. Dagen etter skreiv ei venninne til meg: "Jeg fikk egentlig fullstendig angst da jeg kom på Blå i går. Det er jo akkurat som å se seg selv klonet hundre ganger." Det er ein skummel følelse å sjå seg sjølv sugd inn i den kulturelle undergrunnen, ned i eit miljø som i stor grad kretsar rundt seg sjølv og sin eigen akse, som tilber og dyrkar seg sjølv, men som ogs

Frå motkultur til mainstream medkultur

Etter at lesarbrevet mitt « Imageproblemet Sogn og Fjordane » stod på trykk i Firda 26. februar 2007, gjekk debatten om imaget til fylket heit i fleire månader. Sidan den gong har Sogn og Fjordane hatt næringslivsmesser i Noregs tre største byar kvart år, gitt ut eit reklamebilag for seg sjølv i Aftenposten 27. januar 2009, og Førde har fått tenketanken Førde Framover , for å nemne noko. Den skandaleomsuste Vest Tank-ramma Gulen kommune har tatt omdømebygging inn i fireårsplanen sin. Eg seier ikkje at dette har noko med bunadbrenning å gjere. Eg berre seier at det har skjedd. Det er bra, og fordi det er bra, er eg på den fjordomsuste næringslivsmessa denne kalde tysdagskvelden. Og spørsmålet som kretsar rundt i hovudet mitt, er dette: Kva vil Sogn og Fjordane vere? Imagebygging er vanskelige greier. Dette har Kommunal- og regionaldepartementet (KRD) skjønt. No tilbyr dei omdømeskule for norske kommunar som slit med omdømet, og for å gi oss litt bakteppe for kva KRD legg i omdømeb