Godt lesestoff er metoderapporter for journalistnerder. Og eg tenker eg skal vinne ein SKUP ein dag.

kan vi lese på journalisten.no . Årsaka er : – De fleste journalister har tilbrakt tiår med å bli kvitt personligheten sin, nå er de nødt til å finne den igjen. Det er ikke enkelt, mener Tinworth, som selv har blogget siden 2001. Hm. Kanskje det stemmer. Mange journalistar eg kjenner seier at dei har blitt arbeidere, dvs dei jobber avstad med tekst, mekker saker som så vert pusha på nett eller på papir og så dumpa ut på markedet. Akkurat som om dei baka brød til ein konsument. Da er penger og det å få jobben gjort målet. Men jobben blir jo gjort bra da. Det skal dei ha, sjølv om dei kaller seg arbeidere.. Eg for min del føler at eg har ikkje heilt nådd dette punktet enno. Eg har ikkje begynt å kalle meg sjølv for arbeider. Eg leverer ikkje på samleband. Og har i første omgang personligheten min intakt sjølv om den vel forandrar seg, og kva kan ein sei er avsliping, forandring, og kva kan ein sei at er "fjerning av personlighet?" Eg tviler vel seriøst på att eg er typen til å ...

Eg er ein ukritisk fan av Varg Veum , og uansett kva Veum foretar seg, anten det er i bok- eller filmform, er eg begeistra. I dag var eg på kino og såg Falne engler. Det var absolutt verdt det, og sidan eg ikkje har lese boka, vart eg like skremt og overraska kvar gong ei ny dame vart tatt og hengt opp med renneløkka rundt halsen. Det høyrer med til historia at eg er ein av dei som rykker tilbake i setet, holder meg for øyra og tidvis også augene når eg er på kino. Eg såg også den forrige Varg Veum-filmen, og var svært begeistra. Dessuten digga eg Dødens drabanter , Gunnar Staalesens siste bok. Handlinga var blant anna lagt til Førde, og til Dalsfjorden og Bygstad der eg kjem frå. Då blir det unektelig litt meir artig å lese, Staalesen kjenner området ned på detaljnivå. Bergenstriologien 1900 Morgenrød, 1950 High Noon og 1999 Aftensang gjekk også rett heim hos meg, samt tusenvis av andre. Men på kriminelle dagar i Førde i 2006 sa Staalesen at han aldri meir skulle skrive ein historisk ...

Vi som sitter på kontor blant kontorrottemenn, kan trenge å kikke på litt sexy bønder. Eg fant den her linken i mitt daglige sveip over norske nyhetsavisers nettsider, og desse bileta av lettkledde bønder har, i følge sikre kilder på desken i Nationen, ført til ekstrem auke i antal treff på Nationens nettside. Kanskje ikkje så rart. (bildet er knigga fra Nationen.no) Les om lettkledde bonde-ambassadører Jaja, når til og med Nationen har begynt å bruke kropp for å tiltrekke seg lesarar, kva blir det neste? At IT-blader begynner med "Sexy IT-grundere" (dersom det finnes, eg har mine store tvil), eller at avisene begynner med sexy redaktører. Det siste kan potensielt finnes ein del av, men det varierer jo mellom redaksjonene;) hihi. Kva med kalender med "Sexy deskmedarbeidere" som poserer i såpeskum framfor pcen med penn i handa medan dei henger opp sidene til morgondagens avis, eller "Sexy professorer", eventuelt "Hotte forfattere". Det hadde kun...

Da eg var i USA, fant eg tre tidsskrift som eg liker godt. Her er ein del godt lesestoff, kule bilder og nye innfallsvinklar når du går deg dritt lei av norsk medieoffentlighets repetisjon og repeterande innfallsvinklar. Det eine er "BUST Magazine":http://www.bust.com . Bust - for women with something to get off their chests. Eit feministisk magasin som får norske "Fett":http://www.fett.no til å sjå svært seriøst og døllt ut. BUST reklamerer for sneakers med glitter på, undertøy og rosa verktøykasser som blant anna inneheld hammar med rosa skaft. Det finn du ikkje i norske feministmagasiner. (Bildet er henta fra www.utne.com), Det andre "Bitch":http://www.bitchmagazine.org . Bitch - feminist response to pop culture. (bildet er henta fra www.bitch.com) Det tredje "Utne Reader":http://www.utne.com . Utne Reader and Utne.com are digests of independent ideas and alternative culture. Not right, not left, but forward thinking. We're most interest...

That is a fact. NY er ein fantastic by. Eg er kort sagt blitt heilt forelska i denne byen etter å ha vore der to veker på påskeferie. Eg liker undergrunnen. Lyden, lukter, folka, musikken, tempoet. Passer meg perfect. Citylife. Ahh enjoy. NY er berre fabelaktig og kan egentlig ikkje beskrives, så eg lar det ligge. Men om du skal dra: ligg unna Times Sqare. Det er berre kjipt. Ligg unna øvre del av Broadway. Ellers: et, drikk, heng ut. Du vil ikkje bli skuffa. Det er kort sagt awesome!! I love NY, og henfaller til klisjeer;) Om du skal dra: sjekk ut lonelyplanet New York (praktisk, oppdatert og har gode kart og undergrunnskart). Kjøp den i NY. Der er den langt billigere enn i Norge. Sjekk også ut Time Out New York. Der står det alt om kvar du kan ete drikke bra innanfor alle slags sjangerar av mat, drikke og klientell. Det kjem ut ny med jevne mellomrom, så ikkje bruk ein Time Out som er fleire mnd eller år gamal. Times changes.

Dette er eit kåseri sendt på direkten i radiorakel FM 99,3 på kvinnedagen 2008 i radiorakels litteraturprogram Fabulatoriet som sendes direkte kvar onsdag mellom 16 og 17. Eg er feminist . Trur eg sjøl i alle fall. Av og til lurer eg litt. Eg vil for eksempel gjerne stille opp naken på framsida av klassekampen, men når ikkje ein gong simone de bever kan gjere det utan å skape sjokkbølger og rasande debatt innover i det feministiske miljøet, så kan vel ikkje eg gjere det heller. Lat oss legge lista med ein gong. Eg føler meg undertrykt. Av feministane. Problemstillingen er altså denne: aller helst ville eg kaste kleda på framsida av nærmaste avis, men dette strider mot all feministisk tankegang. Eller finnast det argumenter i feminismen som seier at ja, kast kleda, vis puppa, spre beina og blott deg i dagspressa? For å finne argumenter drog eg å skaffa eit urepresentativt utvalg meir eller mindre feministiske bøker. Det er jo trass alt snart kvinnedag og eg føler for å lette ...