Hillary Clintons artikkel " Security and Opportunity for the Twenty-first Century " i Foreign Affairs, leses her . Den er veldig grei lesning, og oppsummerer vel kort USAs unilaterale utanrikspolitiske kurs siste åra: "The tragedy of the last six years is that the Bush administration has squandered the respect, trust, and confidence of even our closest allies and friends." H. Clinton For å forstå Clintons retorikk, må ein kjenne til City upon a hill - tankegangen: As Ronald Reagan emphasized, America is a shining city upon a hill whose beacon light guides freedom-loving people everywhere." Sourcewatch. ".. a city on a hill" so brilliantly successful other nations would line up to mirror it. " http://www.beliefnet.com/ "I would argue with you that it is almost impossible for a political candidate to win major office in this country without making his or her `city on the hill' speech," said Charles Haynes, a First Amendment scholar at...

er ca lik null. Her har dei tidenes ulykke i Gulen med Vest Tank, og så siterer dei Bergens Tidende heller enn å grave fram sakene sjølv. Firda har monopol i Sogn og Fjordane, saman med NRK, og dei to utgjer tilsaman eit nullnivå når det kjem til gravande nyhetsjournalistikk. Det burde vere eit minimumskrav at avisa greier dekke dei virkelig store nyhetssakene innanfor fylket. Då eg jobba i klassekampen ifjor, tok eg ledelse på Vest Tank-saken framfor både Firda og BT. Og eg sat i Oslo på kontor. Det seier ein heil del. Kvar er ambisjonane blant fjordane? Er dei nøgde med å skrive litt om bjørnen? Bjørnestoffet er svært enkelt og svært tabloid. Det kjem av seg sjølv utan at journalisten treng gjere anna enn å løfte av røyret. Gravesakene skil klinten frå kveiten blant aviser og reportere. Laurdag stadfesta Statens Forureiningstilsyn (SFT) overfor Bergens Tidende at tankane på Vest Tank inneheldt dødeleg gift då dei eksploderte 24. mai i fjor. Det talar for seg.

Det er altså komen bjørn hit til fredelege bjørnefrie Gaular. Bjørnespor har dei funne, og no skal dei på jakt . Og så kjem debatten igjen til å gå mellom bjørnens forsvararar, som kan ca like masse om bjørn som eg kan om kinesisk grammatikk, dvs ingenting, og så kjem dei som har peiling på saken, dvs oftast dei som vil jakte bjørnen, til å måtte forsvare seg mot alle dei kunnskapslause dyrevernarane, og så har vi det gåande. Akk ja. Det er ei sann rovdyrsuppe.

Går det an å gjere andre ting på bygda enn å drikke seg dritings, køyre bil på livsfarlige smale veier og melke kyr? Eg begynner faktisk litt å tvile. Greit nok, ein kan jage litt bjørn og nyte frisk luft og fin natur, men eg syns det er sabla drøyt at eg feks ikkje har internettilgang. Eg tenkte faktisk seriøst at det hadde vore kult å flytte tilbake til Bygstad, men det har eg vel seriøst begynt å tvile på. Det er kort sagt ikkje tilrettelagt for folk i Sunnfjord med dei krøkkete veiene og det elendige internettet, men det må erfarast det også.

Melding hos ABC av Kjegler av Kurt Sweeney. Eg synest dette var ei vanskelig bok å melde. På den eine sida skriv han svært godt, på den andre sida skjønar eg ikkje kvifor eg skal lese boka.. Men kvifor les ein uansett bøker?

Gapet mellom media og folk er stort. Eg trur ein stor del av årsaka er at journalistar flest ser ut til å like seg best på kontor. (Lørdagskommentar i Firda 31.mai 2008 i spalten Arena). I store delar av Oslo-pressa vert ein ganske raskt spikra fast i kontorpulten under strenge budsjettstyringar som hindrar reiser hit og dit. Ein kan ta seg ein runde til Stortinget, eller vase omkring i departementa til auget blir stort og vått, eller springe ut til ein avtale, men stort lenger kjem ein seg ikkje, bortsett ved enkelte høve då du vert send avstad til andre delar av landet eller verda med beskjed om å skunde deg heim igjen med mest mulig stoff. Etter å ha arbeidd under fast arbeidsgivar i Akersgata og anna Oslo-presse, bestemte eg meg for å bli frilans. Eg likar meg best ute blant folk. Det er der ein finn dei gode sakene. Ifjor haust var eg også på reportasjetur, blant anna til Kirkenes. Frå kontoret i Oslo kunne eg finne ut mangt, men det var blant folk i Sør-Varanger eg følte pulsen ...

Eg lurer på kven dei anonyme, som skriver anonymt på nettet, er. Lite gjennomtenkte argumentasjonsrekker som kven som helst kan spa opp med armen i fatle og bind for augene. Er det dei dummaste av dei dumme som skriv anonymt, eller dei feigaste av dei feige? Eller kven er dei anonyme skribentane? Eg veit at mange anonymt driv å meiner ting om ting som eg har skrive, men eg anar ikkje kva dei meiner kort sagt fordi ein gidd ikkje lese anonymt preik. Ein gong posta eg ein kommentar på ei NRK-sak om nynorsksaken til meg og Jung Tjønn, der det var ca 30 kommentarar frå før, dei fleste anonyme, men eg las ingen av kommentarane. Eg berre la inn ein link der til denne bloggen, så kan dei anonyme kranglefantane krangle vidare med seg sjølv. Tipper mange av dei sit og tenker ting som "Hehe, der fekk eg no sagt ho eit sanningas ord", men sanninga er at eg les ikkje ein pøkk av det anonyme fjaset. Vil ein opp og fram i verda, må ein velge kven ein vil lytte til, og eg lyttar ikkje til r...