Dersom du er hest, kan du få like gode medisinske tilbud som eit menneske. Vel å merke dersom du er verdt masse penger og eieren din har forsikra deg. Da kan du ta røntgen og CT, blant anna. CT er avanserte greier. Denne travhesten hadde trøbbel med munnen sin og kom til klinikk for CT-scanning. Bilde 1: hest legges i anestesi i kasteboks. Så løftes den med heisekran... ... og legges på madrass på trillebordet ... .. før den rulles inn til CT-scanneren. Her skal vi kikke på hodet i scanneren. Sånn ser hodet ut på dataskjermen. Utenfor ligg hesten i CT-scanneren. Etterpå blir hesten tatt ned fra bordet ved bruk av heisekrane og legges i kasteboksen ... og her våkner den opp. Boksen har polstra vegger. Deretter rusler den til stallen. Bildene er gjengitt med tillatelse frå hestens eier og samtykke frå klinikkpersonale. Foto AV

Hei. Det er Anne Viken frå Dagbladet her. Var det kona di som fødte dass? Det er kveld på Dagbladets kontor i Akersgata. Rundt meg surrar og går fleire tv-skjermar, ein politiradio og ein hissig sjef. Mannen smeller på røret. Eg har ringt onkelen, bestefaren, faren og resten av familien som alle saman ser ut til å ha gått i dekning. Eg har bede ei venninne om eg kan få lov å sette navnet hennar som byline på saka, men ikkje snakk om. Eg som lo av alle som skreiv bullshit-saker i tabloidene. No sit eg her sjølv med ord som dass og Victoria Beckham knytt til min byline. Dass og toalett apellerar til Dagbladet . Ein salamander som krabba gjennom avløpsrøyret frå ei leiligheit til ei anna var ein slager, kven vil vel ha eit krypdyr i ræva, men eg slapp heldigvis skrive den. Hei. Det er Anne Viken, nyhetsjournalist i Dagbladet her. Når har kona di termin? Klokka er ti om kvelden. Ute er det mørkt. Baby-boom saken skal ha ei liste over når kjendismennenes koner nedkjem. Og det s...

what? Poetry? ja, let's do it .... kollektivista: sånne galne folk som dela dusj ( dei dela til og med do)

Og igår, selvfølgelig på atter en fest, var det en som sa at samfunnsdebatten er det edleste og viktigste en kan drive med, og jeg klødde meg i skjegget mens jeg tok en slurk Hansa, og sa ja, på mange måter. Men dersom du vet litt om hvordan norsk samfunnsdebatt funker fra innsiden, er den da verdt den tiden du bruker på den? Er det verdt å spinne livet sitt rundt et stage show? Er det dette vi liker, sa jeg. Eller liker vi bare å drikke pils? Alt dreier seg egentlig om å drikke pils med de rette folka, gjør det ikke? Og dersom du da ikke greier å helle nedpå nok pils med de rette folka, da kan du ta meg i ræva på at du ikke får trynet ditt i avisa. Er det så ille, spurte han og jeg sa at nei så ille er det kanskje ikke. Kanskje er det bare sånn at Norge er et lite land, og at dette er noe vi må forholde oss til, sa jeg.

Norsk rovdyrdebatt er heilt på jordet. Debatten i stor grad overlatt til føleri og synsing. Kronikk, Klassekampen juli 2009. Annar Holm skriv på lesarbrevplass at det er desinformasjon å påstå at en av femten sauer dør på utmarksbeite på grunn av rovdyr. Han om det. Konspirasjonsteoretikere finst det mange av, og dersom debatten skal trekkes ned på dette anekdotenivået, bør vi ta den også frå den andre kanten: Sikre kilder hos fylkesmannen i eit fylke i Norge fortel at mange observerte rovdyr ikkje vert innrapportert av statens naturforvaltarar. Årsak: viltforvaltarar ønsker å halde antal rovdyr kunstig lågt. Slik kan dei fortsatt flagge låge bestandstal for store rovdyr. Historie to: mange lokale folk som prøver å få rapportert inn observasjoner av store rovdyr blir ikkje trudd, dei blir oppfatta som løgnarar og møtt med svar som dette: «dette kan ikkje stemme». I området der eg kjem frå er det gjort observasjonar av bjørn som folk ikkje vågar å rapportere i frykt for å bli...

Den virkelige kulturkampen står mellom by og land med rovdyr som omdreiningspunkt , seier sosiolog Ketil Skogen til Klassekampen . Det kan så vere, eg er enig med at skillelinjene står sterkt mellom by og land som Knut Olav Åmås påpeiker i dagens Aftenposten, men eg er litt usikker på om det er rovdyr som er omdreiningspunktet. Årsaka til at eg ikkje trur dette stemmer, er at rovdyrproblematikken kun eksisterer i deler av landet. Uansett. I dagens Klassekampen seier Elin Ørjasæter at det er ei klassekonflikt i rovdyrdebatten, at sauebønder tilhøyrer en underklasse, og er de som kommer aller dårligst ut i landbruksforhandlingene. (Eg har ofte sjølv lurt på kva som gjer at så mange menneske i sentralt plasserte strøk har så stor glede av å sparke mot sauebønder?) Ørjasæter tar stilling mot rovdyr. Eg vil ikkje gå så langt som å sei at eg er motstander av rovdyr, men vi har soner for rovdyr i dette landet, og dei vel eg å forhalde meg til i debatten. Eg tek derimot stilling mot kompetans...

Primus motor i Bygstad, Helge Kårstad, stangar hovudet i veggen når han vil satse nytt og friskt. Kårstad har fått Bygstad på kartet, skapt liv og røre, bryggedans og Storehesten opp. Ei ildsjel med andre ord. Men Gaular liker visst ikkje ildsjeler, som om det var ei overrasking. Gaular har ikkje kontroll på internett, ikkje vil dei ha turistar. Gaular er i ferd med å gå bli ein klatt med fin natur der folk bur fordi dei bur der, og som ellers er irrelevant, dei berre liker ikkje å snakke om det. Dei er nøgde med å ha litt farmar, litt byggefelt, litt folk, eit par buler å drekke pils, og så får dei som tar til takke med dette berre ta til takke, og dei som vil noko meir bør helst skjøne at dei må da halde seg i byen. Tilbuda her ekje så gode, må vite. Her er vi oss sjølv nok. Slik er visst bygda. Er det noko Sunnfjord har bruk for, så er det primus motorar som Helge Kårstad. Slike prosjekt trekker andre med seg og skaper positive vibber. Det finst nok av dei som står på bakbeina og ...