Sauerasen Norsk kvit sau minner om at norsk landbruk vert industrialisert, og at det på denne måten fjernar seg frå naturen. Retorikken om industrisau er enkel å framføre: tidsriktig, trendy, økologisk og naturnær. Men ein gløymer den internasjonale konteksten, og som i aller høgaste grad er interessant å diskutere. Konsteksten er denne: mykje sau i Europa står inne heile året, dei går aldri ute på beite. Dette fører til heilt anna dyrevelferd enn den vi kan tilby utegåande sau her til lands. Den sterkt industrialiserte sauenæringa på New Zealand er brutal, og kjøtet er ikkje hovedfokus, men ulla, og ein amputerer blant anna haler, men denne internasjonale konteksten for norsk saueproduksjon uteblir frå debatten. Underlig, all den tid vi lever i eit globalt matmarked og burde forholde oss til dette. Rovdyr er ikkje ei sak vi kan debattere i Norge utan å sjå over grensene, men dessverre blir dette gjort. Kunnskapstilnærminga er smal og einspora, også politisk. Men rovdyr er ikkje det ei...

det er berre å lese dagens defansive lesarbrev i Aftenposten signert Anne Bitsch der ho maktar å koke det heile ned til at eg i mitt leserbrev gjer meg til nyttig idiot for medienes ønske om debatt og konflikt på trykk. Dette er nok feil, Bitsch. Eg utnytter mediene til å spre mitt leserbrev og mine meininger, som ikkje berre er mine, men også mange andre sine. Eg utnytter mediene til å spre debatten, til å ta til ordet for noko eg meiner er viktig og relevant. Og responsen tyder på at dette fungerer svært godt. Eg lurer på kvifor du ikkje gjer det same? Media er mektig, eg bruker media. Media bruker sjølvsagt også meg, men slik er mediaverden, take it or leav it, og denne symbiosen har eg ingenting imot. Det eg derimot har noko imot, er at feministene som til no har vore ute, Bitsch og Aurdal, på henholdsvis leserbrev og kommentarplass, gjer det flaut å kalle seg feminist. Kven vil vel bli assosiert med slik defansiv retorikk? Responsen hittil tyder på at feminster er i ferd med å utd...

Det finnes noen fagorienterte miljøer i Norge, der en tydeligvis ikke skal mene noe annet enn det rette som de riktige andre mener. Feminisme er et slikt tema/ område. Det er nesten med en viss skepsis en står på siden og ser på hvilke usakligheter AV møter når hun tør å riste dynetrekke ute i frisk bris. Hu hvor fjæra fyker. Her er det ikke særlig til takhøyde nei. Og det i det frie ords høyborg. Anne Vikens stemme er helt nødvendig i denne debatten. Den tjener som døråpner på et middelaldersk kyskhets belte i en debatt der en skulle tro det var det siste en trengte. En freelance journalist i Norge kan ikke unngå ulike stemmer. Hun og han må snakke med folk, Holde seg orienert og drikke kaffe med alle folk. Takk og pris for at det finnes noen som er villig til å røske opp i pottitåkeren og sette nypoteter. Slik det gjøres her. Stå på!!! Du trengs. (Denne kommentaren kom her på bloggen og den seier tings klart og enkelt.) Og eg svarer heretter kun kommentarer om feminisme som er signer...

Ting skal også tolkast. Mi formulering i leserbrevet mitt om feminister i Aftenposten var denne: 1) "De ukorrekte som tør å si noe som feministene er uenige i, – som for eksempel Preben Z. Møller, blir møtt med forutsigbare korrigeringer, eller usaklig fordømming og personfokus, eventuelt hersketeknikkene som feminister selv har kjempet mot i mange år." Responsen frå feminist Anne Bitsch er denne: 2) " annebitsch @ anneviken Tjah, hva tror du selv om å lansere sine personlige venner som norsk kjønnsforsknings sannhetskjemper og løfte dem frem i media? (twitter)" Korleis greier Bitsch å tolke 1) til å bli 2)? Det fortel ein heil del om tilnærminga. Veien frå min omtale av Møller som ukorrekt, til Bitsch si tolkning til "kjønnsforskningens sannhetskjempere" er interssant. Dette illustrerer ein heil del. Dette illustrerer kva slags haldningar mange sit på, blant anna Bitsch. Og Bitsch liker å ta ondet ved roten. Difor har ho klinka til mot slikt før. Blant...

Dette var vel meint som ein irettesettelse, eller noko, eg er usikker. Uansett. Anbefaler å lese mitt essay om Sogn og Fjordane i siste Syn og Segn, samt sjekke ut debatten om dette fagre fylket. Eg er sikker på at Georg Arnestad og andre lokale kulturpersoner vil meir enn gjerne hjelpe til med researchen ;) georgar Noko så nedlatande som M. Aurdal sin DB-kommentar om @ anneviken er det heldigvis lenge sidan eg har lese http://bit.ly/fFXSt . Stå på Anne! Takker, Georg. Sjølvsagt. Vi held sjølvsagt ambisjonane høge. Hald koken. Litt nedlatenhet frå den lette kanten kan eg leve med. Men kommentaren i dagens Dagbladet taler for seg. Platt og personfokusert. Eg svinger min debattpisk når det fell seg naturlig, og responsen pleier ikkje utebli. Hensikten min er fokus på interessante tema, og det funker. Debatt og offentlighet er viktig. Kvifor ikkje bruke dei til saker ein meiner er viktige? Der finst ingen gode grunner. Men diverre flyt mediene over av flate kommentatorer og flat journal...

Hvem skaper vår tids bilde av kjønn? Iallfall ikke feministene. Feminister som vedheng, leserbrev i dagens Aftenposten. Det er sjølvsagt mange som er uenige med meg, men det er også svært mange enige, og det interessante er at dei enige befinn seg politisk til venstre. Dette er ikkje uventa all den tid synspunkta eg her hevdar ikkje er noko eg fann på i farten, men meiningar som i sterk grad er tilstades i gitte miljøer. @knutolavåmås svært mykje positiv respons på dagens innlegg. frå venstresida. ikkje overraskande.mange meiner at her trengs en real makeover http://twitter.com/anneviken Enkelte etterlyser fleire eksempel, men påstandane mine i leserbrevet står for seg sjølv for den som har fulgt litt med på feministers retorikk siste åra. Sjølvsagt kunne ein vist til fleire eksempel. Det som hadde vore interessant var om ein makta ta opp tråden. Innlegget mitt er ikkje tatt ut av lufta. Det er eit resultat av oppfatninger over tid, samt samtaler med mangt og mange, pluss avisinnlegg e...

Trykk på bileta og dei blir i lesbar størrelse. Trykt i Klassekampen 29.juli 2009, samt i Dag og Tid i september 2008.