Gå til hovedinnhold

Innlegg

Mitt første skjønnlitterære manus slippes i mars!!

From India

Lat det vere heilt klar: Alt eg sa i mitt kåseri er sant! I will ride again!

Ein del sidvomma kvinnfolk prøver å sei at "no må du roe deg, Viken", akkurat som dei er morra mi. Morra mi derimot har litt meir guts, ho seier "stå på!" Jepp. Du skal ikkje ha andre parti enn Sp, du skal ikkje mislike Bunad, du skal skrive Nynorsk. Høyr kor dumt det høyrest ut. Legg til "du skal ha stor vom og sjå ut som ein filtnisse", og du har bunadsrøklas image utad. Dei der kvasielitistiske kvinnfolka som trur dei er kulturelite og som mekkar på amatørnisseting, men som er lite anna enn komiske fargenek i utdaterte vattkler, uten snøring på anna enn utgått mote frå 70-talet. Eg hører om dåke, eg veit om dåke, det er difor alt eg seier i mitt kåseri er sant. I will be back, kjekkaser! For eit nytt raid. Berre vent litt. Eg tenker. Eg er nemlig kulturelite, og vi kulturelite høyrer ikkje på halvgamle sidvomma kvinnfolk som seier "jada vi har takhøgda som vi har behov for", og som trur på det sjølv. Hehe, det er morsomt å høyre, kor dei mang...

Kom til Sogn og Fjordane!

Har du ein hemmelig draum om å bli journalist i avis der du dagleg ligg på hjul i verdas flottast natur? Bli sjef for di eiga bedrift? Forske? Stå på ski i ei bratt li? Surfe på Stad? Er du litt sånn lei av kø i Oslo? Har du fått for masse kaffe latte og for lite puddersnø? Er du like drit lei av byen som meg? 45 minutt frå Oslo med fly. Bildet er eigenhendig knabba frå www.framtidsfylket.no Kom på karrieremesse i Oslo i regi av Framtidsfylket! Trykk her og meld deg på! Eg kjem og eg skal oppføre meg pent! Kjem du? foto: anne viken media .

Katt spiser masse agurk - en feature fra Bygda

Jeg er journalist, og siden jeg er en seriøst journalsit lager jeg seriøse saker. På en av mine featurreiser traff jeg en husmor som eier en katt uten hale som spiste agurk. Hun sa dette til meg: "Katten min elsker agurker. Får den ikke agurk, så henter den agurker på kjøkkenbenken selv. Den elsker også tomat. Får den ikke tomater, så biter den. Katten elsker dessuten leverpostei. Om vi er borte når den blir sulten, åpner den kjøleskapdøra og spretter seg en boks med bare potene. Den tar seg gjerne en skål rødvin med oss i godt lag. Vi nekter den ikke noe. Men det verste er at den er hard på brennevinet også. Om den ikke får skåla full hver kveld, reiser den seg på to og slår meg ned." Bygdaposten 2008. --

Eg frykta ein ny bunadsdebatt

Eg vart eg ganske så skeptisk då eg såg framsida i Firda. Eg frykta ein ny bunadsdebatt og ein ny runde mot røkl og meiningspoliti. Når eg no derimot ser politiet i spaltane, bit dei ikkje på. Dei bryr meg ikkje. Fire ting er heilt klart: a) dette er ei sak Sogn og Fjordane må tåle. b) det er ei god sak. c) folk må sjølv ta ansvar for å forstå sjangeren kåseri. d) det er massiv støtte for mine synspunkter, eller saka, i Sogn og Fjordane, og dei haglar inn den dag i dag, og det meste kjem frå lokalpolitisk hald og næringsliv. Dette er verdt å merke seg. e) alt eg sa i mitt kåseri er sant. Eg dementerer ingenting, men her er mine tankar i etterkant av saka. Denne veka har vore mykje mediapes. Folk som ikkje skjønar eit kåseri, avslører seg sjølv. Eg blir godt skremt av Firdas framside. Min umiddelbare tanke akkurat no er denne: kvifor reagerte eg med å bli sjokka over framsida mandag. Min reaksjon var omtrent som følger: 1) Ser framsida 2) tenker: Å nei, ikkje ein ny bunadsdebatt! Ikkje ...

Skrive roman

er heidundrande vanskelig. Eg ser på Knausgård. Han er ekstremt sjølvbiografisk. Eg befinn meg på motsatt side av skalaen: ekstremt usjølvbiografisk. Likevel. Ein brukar ei rekke karakterar og instansar frå virkeligheten, om enn vrengt til det ugjenkjennelige. Dette er litt nødvendig all den tid all fiksjon er basert på virkeligheten. Virkeligheten overgår jo som kjent all fiksjon. Men ein blir jo garantert påstått å skrive om "den og den", eller "det og det", så da får vi sjå kven som blir med og ikkje in da book. Spennande å sjå. Eg har ikkje oversikten enda, og kjem potensielt til å be om godkjenning før eg omtaler visse som kan gjenkjennast. Eventuelt ikkje. Ein treng trass alt ingen godkjenning for å skrive kva som helst i ei bok. Dei som vil ha retningslinjer for romansjangeren har enda ikkje fått gjennomslag. Så får vi sjå kva som skjer. Har fått nokre som har meldt seg, som gjerne vil vere med i ei bok. Den er grei. Vi skal smi dåke inn. Men dette er satire...