er heidundrande vanskelig. Eg ser på Knausgård. Han er ekstremt sjølvbiografisk. Eg befinn meg på motsatt side av skalaen: ekstremt usjølvbiografisk. Likevel. Ein brukar ei rekke karakterar og instansar frå virkeligheten, om enn vrengt til det ugjenkjennelige. Dette er litt nødvendig all den tid all fiksjon er basert på virkeligheten. Virkeligheten overgår jo som kjent all fiksjon. Men ein blir jo garantert påstått å skrive om "den og den", eller "det og det", så da får vi sjå kven som blir med og ikkje in da book. Spennande å sjå. Eg har ikkje oversikten enda, og kjem potensielt til å be om godkjenning før eg omtaler visse som kan gjenkjennast. Eventuelt ikkje. Ein treng trass alt ingen godkjenning for å skrive kva som helst i ei bok. Dei som vil ha retningslinjer for romansjangeren har enda ikkje fått gjennomslag. Så får vi sjå kva som skjer. Har fått nokre som har meldt seg, som gjerne vil vere med i ei bok. Den er grei. Vi skal smi dåke inn. Men dette er satire, ikkje streit roman. Det blir ingen bonderomantikk eller kaffedrikking på kafe på løkka. Det blir politisk, og det blir vilt.
No skal eg fortelle om kvifor eg ikkje vil bli bonde. Først av alt. Eg vil ha eit verdig liv som menneske. Eg vil ikkje leve under fattigdomsgrensa. Eg ønsker ikkje å bli utsett for systematisk sosial dumping år etter år. Eg har ikkje lyst til å måtte sei nei takk til den levestandarden som gjennomsnittsmennesket i Norge kan omgi seg med. Eg har ikkje lyst til å bruke mi tid, og mine krefter, på å produsere mat for så å bli uthengt som ein snyltar. Eg gidder ikkje. Vil du ha billeg mat, skal du få det, men det blir frå andre enn meg. Eg vil ha gourmet. Trykt i Aftenposten som kronikk der den sette klikkerrekord. DEL! Gjennomsnittelig arbeidsinntekt pr. årsverk i jordbruket er 140 000 kroner. Arvar gard Det finst eit alternativ for meg. Garden eg arvar har gjennomsnittsstørrelsen. Eg kan vere deltidsbonde. Då må eg ha ein anna jobb ved sida av. Med dobbelt arbeid vil eg kome opp i anstendig lønn. Men eg vil ikkje vere dobbeltarbeidande. Det slit på familie og s...