Gå til hovedinnhold

Bergen i våre hjarte


Bergen i mitt hjarte. Kva er det med Bergen som får alle vestlendingar til å ville forbli her til evig tid, eventuelt dra hit for å studere for seinare å reise tilbake til der dei ein gong kom frå ein annan stad på Vestlandet, medan Bergen fortset med å forbli å våre vestvende hjarte?


Kan det vere det sinnsyke regnet som hamrar ned og vinden som vrir paraplyen, eller haglet som treffer deg i skallen som kuler når du kryssar Torgallmenningen, eller er det det store fråveret av østlendingar.. Eller er det kort sagt at her kryr av kjente som ein har kjent sidan ein var ein neve stor, som ein sprang i skauen med då ein var liten, bada naken med i elva eller drakk sine første øl sammen med? Muligens. Så da vil det med andre ord sei at eg trekkes mot Vestlandet som eit ledd i eit nostalgisk tilbakeblikk mot ein svunnen barndom. Hm. Det vil i såfall bety at det ikkje er vitsi å reise tilbake. Barndomen er jo unekteleg over. Og eg kjem som alle andre til å måtte jobbe og slite for å overleve, det blir neppe tid til å springe rundt i skauen dagen lang med badering under armen. Så kva i alle dagar skal ein vestlending dra tilbake til Vestlandet for når ein vestlending også kan jobbe og ha kompiser i Oslo?

Ringen sluttes og alle veier er ein omvei heim som min fetter seier. Kanskje har han rett. Men heim kan vel vere kvar som helst. Einaste er at Bergen er eit anna land enn Oslo, og vestlendingar er eit anna folkeslag enn østlendingar, og annleis enn trønderar også for den del.

Men om ein ser bort frå Bergen. Kvifor flyttar ein som kjem frå bygda på Vestlandet så tilbake til bygda der?

Kanskje fordi ein på eit eller anna tidspunkt blir dritlei av å stå i kø like ofte som ein trekker pusten, dritlei av bråkete fulle folk i gata utanfor vindu ditt kvar einaste kveld, og fordi ein blir lei av å puste eksos og aldri kunne opphalde seg på ein stad der det er stille i meir enn fem minutt av gongen.

Vestlandet! Here I come. Eg må berre få gjort eit par ting først.

Populære innlegg fra denne bloggen

Når den døde bestemora di spring etter deg på alle fire

Igår las eg den første barneboka eg har lese på lenge. Den handla om eit spøkelse, trudde eg, men det viste seg at det var eit romvesen. Det handla rett og slett om eit romvesen som sat fast i eit romskip nedi jorda under ei gran ute i skogen etter å ha krasja i ein skogbrann. Det vart heile tida hinta til at dette skumle sat fast, så eg tenkte det var ein vampyr som sat fast i ei kiste (Den vesle vampyren), eller eit lik eller noko som var levande begravd (murt inn i veggen). Så eg sat da å vente på ein vampyr, ein varulv eller eit realt spøkelse. Potensielt ein kjekk Twilight-type. Men no kjem det verste av alt (Eksorsisten). Vesenet tar knekken på bestemora medan jenta ser på. Bestemora slenger seg hit og dit i senga og blod renner og hovud sprekk. Og så kryp vesenet inn i den døde bestemora til hovedpersonen og får denne døde bestemorskroppen til å drive å springe etter hovedpersonen. Det er det verste eg har lese på lenge. Beinpiper og innmat og blod og springande døde bestemødre ...

Faktafeil om eggproduksjon frå Matprat

Matprat påstår at levetid for høner er 70 veker. Dette er ein faktafeil. Deretter blir dei slakta og solgt som høns, skriv matprat. Dette er også ein faktafeil. Dei fleste høner blir gass  ihjel og etterpå brent.  Fakta er at verpehøner i industrielt verpehønshald blir slakta etter 70 veker. I naturen, eller om dei får sjansen, kan høner leve i opp mot ti år. Levetida er altså ganske mykje lenger enn matprats påståtte 70 veker. Slik Matprat framstiller det, kan det oppfattes som at høner blir slakta når deira levetid likevel er slutt. Dette er altså feil. Dei blir slakta lenge, lenge før. Verpehøner i industrielt fjørfehald har fått rugeeigenskapane sine bortavla. Dei kan altså ikkje formeire seg naturleg. Dei må rugast ut i rugemaskin. Høner i naturen ville lagt to tre fire kull med kyllingar per år, med rundt ti kyllingar i kvart. Det er ikkje naturleg for ei høne å verpe kvar dag, men gjennom avl har ein fått fram høner som verp seks egg i veka, og ein avlar...

Tamme elgar som produserer ELGpapir, ELGolje og ELGmelk

I Jämtland lagar Sune Häggmark papir frå elgmøkk, ost frå elgmelk og lanolin frå elgpels. ­ Verdas dyraste ost! roper Sune Häggmark på svensk, stotrande engelsk og improvisert fransk. ­ Shit is money! Money, money, money! Jag älskar moose!   Fleire titals turistar, deriblant mange nordmenn, står tett i tett på tunet i Orrviken, ein kjapp køyretur sør for Østersund i svenske Jämtland. Her har Häggmark realisert sitt eige elgparadis med produksjon av papir frå elgmøkk, ost frå elgmjølk og lanolin av feittet i elgpelsen. Han er den entusiastiske gründeren bak turistverksemda Moosegarden, eller "elghagen" på norsk. Häggmark lever godt, svært godt etter at Moosegarden vart starta i 1997 som ein følge av to morlause kalvar som trong ein heim. Han gjer det klinkande klart for dei store flokken turistar at det er ei mengde pengar i elg. Moosegarden eksporterer elg til Polen, Tyskland og England. Inspirasjonen hentar han frå Russland. Ein tam elg kostar 35 0...