Gå til hovedinnhold

Fylket som er som alle andre

I Sogn og Fjordane kan du både skape deg ein karriere og leve det gode liv.

Anne Viken, journalist

Kommentar trykt i Firda 21.februar

omega 3 of norway

OMEGA 3 FRÅ MÅLØY: Omega 3 of Norway

Eg hasta avstad gjennom Oslos gater på vei til messe om næringslivet i Sogn og Fjordane, og hadde strengt tatt ingen ide om kva som venta meg. Det første som slo meg, var at overskrifta Framtidsfylket er ei overskrift som lovar svært mykje. Det andre som slo meg, var at ein skal aldri lure kunden.

Fredag viste det Stryn-baserte merket Moods of Norway fram årets høst- og vinterkolleksjon på Bislett stadion under brask og bram, så det var med ein viss skepsis eg høyrde at moromannen Ole Johannes Øvretveit skulle opptre på næringslivsmessa som skulle rekruttere nye innbyggarar til Sogn og Fjordane.

Kvifor har dei ikkje trekt fram yngre og meir imagevennlige sjeler enn Øvretveit, tenkte eg. Her i Oslo vassar vi dessutan i moromenn og standup-komikarar til langt over knea. Gi meg Moods of Norway, tenkte eg.

Merkevara Sogn og Fjordane er ei mappe i hjernen vår der omdømet og assosiasjonene ein knyter til fylket, er samla. Mi mappe for Sogn og Fjordane hadde kort sagt ganske lite innhald under overskrifta ”næringsliv”. Om eg skal tenke fort, kjem eg på Dooria, Vestlandsforskning, REC, Åmot gard og Vikingfjorden, samt nokre få til. Moods sjølvsagt.

På rekrutteringsmessa var det tre traineer frå Vestlandsforskning, Moods of Norway og Stadt Towing Tank AS i Måløy som heldt foredrag før Øvretveit entra podiet. To av bedriftene var for meg velkjende, men at dei driv å bygger eit hydrodynamisk testsenter for innendørs slepeforsøk med båtskrog i Måløy, må ein vere synsk for å vite.

På stands etter foredraga fekk vi kjennskap til Alkymisten i regi av Innovasjon Norge som hjelper deg å bli din eigen sjef, og Huldra, ein døropnar for kvinnelege gründerar. Det vart delt ut invitasjonar til jentetreff i regi av Sparebanken Sogn og Fjordane, og på stand for Måløy næringshage fekk vi vite at dei produserer ”Omega 3 of Norway” hos Norway Omega AS i Måløy. ”Omega 3 of Norway” er esklusive kapslar med Omega 3 pakka i eksklusive glasflasker munnblåst på Hadeland Glassverk.

Merkevarebygging handler om å vere unik, seier dei som bygger merkevarer. Det handlar om å snakke til hjartet, begeistre og forføre. Ei merkevare er ikkje det konkrete produktet Sogn og Fjordane, men følelsane og assosiasjonane vi får i forbindelse med fylket.

Men båtar og moromenn finn vi over alt. Kva kan Sogn og Fjordane komme trekkande med til Oslo som Oslo ikkje har frå før? Storehesten? Den kan ein ikkje flytte på. Dessuten er Storehesten berre eit av mange hundre norske fjell.

Det store merkevarespørsmålet er kva slags draumar og følelsar ein kan realisere i Sogn og Fjordane som ein ikkje kan realisere andre stader, men eg trur ikkje det er om å gjere å poengtere at Sogn og Fjordane er så veldig forskjellig frå andre stader. Skillet mellom by og bygd er i ferd med å bli viska ut. Folk i fjordfylket forskar, skaper designprodukt og bygger høgteknologiske båtar, akkurat som folk i Oslo.

Nettopp denne likheita fekk næringslivsmessa fram: I Sogn og Fjordane har ein akkurat dei same mulighetene til å realisere seg sjølv karrieremessig som andre stadar. I tillegg kan ein springe på fjellet, bade naken i fred og ro, eller ha villsauer på si eiga øy. Ei merkevare inkluderer draumar og følelsar, og er eit mektig våpen. Kombinasjonen av karriere og livskvalitet er eit solid stempel å ha på seg.

Det er Øvretveit sin feil at eg no forbind Sogn og Fjordane med erotikk på Viksdalsvatnet etter arbeidstid. Det høyrdest slettes ikkje så verst ut.

Vite meir:

www.huldra.biz

www.innovasjonnorge.no/sognogfjordane

www.norwayomega.no

www.stadttowingtank.no

www.vestforsk.no

www.framtidsfylket.no

Populære innlegg fra denne bloggen

Når den døde bestemora di spring etter deg på alle fire

Igår las eg den første barneboka eg har lese på lenge. Den handla om eit spøkelse, trudde eg, men det viste seg at det var eit romvesen. Det handla rett og slett om eit romvesen som sat fast i eit romskip nedi jorda under ei gran ute i skogen etter å ha krasja i ein skogbrann. Det vart heile tida hinta til at dette skumle sat fast, så eg tenkte det var ein vampyr som sat fast i ei kiste (Den vesle vampyren), eller eit lik eller noko som var levande begravd (murt inn i veggen). Så eg sat da å vente på ein vampyr, ein varulv eller eit realt spøkelse. Potensielt ein kjekk Twilight-type. Men no kjem det verste av alt (Eksorsisten). Vesenet tar knekken på bestemora medan jenta ser på. Bestemora slenger seg hit og dit i senga og blod renner og hovud sprekk. Og så kryp vesenet inn i den døde bestemora til hovedpersonen og får denne døde bestemorskroppen til å drive å springe etter hovedpersonen. Det er det verste eg har lese på lenge. Beinpiper og innmat og blod og springande døde bestemødre ...

Faktafeil om eggproduksjon frå Matprat

Matprat påstår at levetid for høner er 70 veker. Dette er ein faktafeil. Deretter blir dei slakta og solgt som høns, skriv matprat. Dette er også ein faktafeil. Dei fleste høner blir gass  ihjel og etterpå brent.  Fakta er at verpehøner i industrielt verpehønshald blir slakta etter 70 veker. I naturen, eller om dei får sjansen, kan høner leve i opp mot ti år. Levetida er altså ganske mykje lenger enn matprats påståtte 70 veker. Slik Matprat framstiller det, kan det oppfattes som at høner blir slakta når deira levetid likevel er slutt. Dette er altså feil. Dei blir slakta lenge, lenge før. Verpehøner i industrielt fjørfehald har fått rugeeigenskapane sine bortavla. Dei kan altså ikkje formeire seg naturleg. Dei må rugast ut i rugemaskin. Høner i naturen ville lagt to tre fire kull med kyllingar per år, med rundt ti kyllingar i kvart. Det er ikkje naturleg for ei høne å verpe kvar dag, men gjennom avl har ein fått fram høner som verp seks egg i veka, og ein avlar...

Tamme elgar som produserer ELGpapir, ELGolje og ELGmelk

I Jämtland lagar Sune Häggmark papir frå elgmøkk, ost frå elgmelk og lanolin frå elgpels. ­ Verdas dyraste ost! roper Sune Häggmark på svensk, stotrande engelsk og improvisert fransk. ­ Shit is money! Money, money, money! Jag älskar moose!   Fleire titals turistar, deriblant mange nordmenn, står tett i tett på tunet i Orrviken, ein kjapp køyretur sør for Østersund i svenske Jämtland. Her har Häggmark realisert sitt eige elgparadis med produksjon av papir frå elgmøkk, ost frå elgmjølk og lanolin av feittet i elgpelsen. Han er den entusiastiske gründeren bak turistverksemda Moosegarden, eller "elghagen" på norsk. Häggmark lever godt, svært godt etter at Moosegarden vart starta i 1997 som ein følge av to morlause kalvar som trong ein heim. Han gjer det klinkande klart for dei store flokken turistar at det er ei mengde pengar i elg. Moosegarden eksporterer elg til Polen, Tyskland og England. Inspirasjonen hentar han frå Russland. Ein tam elg kostar 35 0...