Gå til hovedinnhold

Er eg kun ei fødemaskin? (sånn retorisk sett)

Er det ein jobb å føde unger? Er det å føde unger ein så stor jobb at kvinner bør sleppe unna tvungen verneplikt? På Verden til venstre sine nettsider ligg dette innlegget: Verneplikt for kvinner?

Anders Skyrud Danielsen skriver dette i ein kommentar til innlegget: (eg siterer direkte):
"Jeg har fått inntrykk av at folk flest er lei den sinnsyke terpingen på likestillingsdebatten, der hver eneste vinkling skal gnages på og gnages på i det uendelige, og dette i kanskje verdens mest likestilte land i dag! Er klart at vi er nødt til å se på hvordan vi kan fremme mer likestilling, men grensen mellom konstruktiv og destruktiv debatt i denne saken er ekstremt tynn."

Kan det vere at han har eit poeng? Det trur eg. Eg blir iallefall sjølv lei av at likestillingsperspektivet skal terpes på i alle samanhengar. Vi blir jo omgjort til kjønnsstrukturer heller enn individer. Det er eit evig mas om kvinner og menn og at vi er så himla skeivfordelte. Greit nok. Men om ein går vekk frå strukturdebatten og underliggande ideologi og politiske strukturer og ser på meg som velger, og dette er ikkje irrelevant pga det er eg som eventuelt skal stemme fram eit SV til neste regjering og då er det viktig at eg kjenner meg att i retorikken partiet fører.

Altså: Er eg eit menneske og kvinne, eller er eg kvinne og menneske? Eg liker helst det første. Eg er eit individ der kvinne er mitt kjønn, mitt kjønn er ikkje det mest dominerande trekket ved meg, bortsett frå sånn reint fysisk. Eg definerer meg i forhold til sosiale miljø, fagkompetanse og jobb, ikkje ut frå ein statistikk som fortel meg at eg, pga mitt kjønns bakdeler pga vi føder unger, kjem til å tene mindre og få mindre i pensjon.

Her er eit par momenter:

Er verneplikten noko som kvinner blir haldne utanfor? Gjer det at vi vert haldne utanfor at vi feks går glipp av mulighetenen for ein militær karriere?

Eller

Vil verneplikten føre til at kvinner settes ytterligere tilbake i forhold til menn ved at dei må bruke eit år i militærets tjeneste og ergo får enda eit år utenfor arbeidslivet i tillegg til alle dei åra dei har permisjon for å passe unger, og all den tida dei må bruke på familie som igjen gjer at dei ikkje klarerer klatre like raskt på karrierestigen som menn?

Er det skadelig å rote pasifisme inn i debatten om kvinnelig verneplikt?

Er det å påstå at å føde barn er ein slik vanvittig prestasjon livmorfeministisk? Og bør denne livmorsfeministiske argumentasjonen slå ut i at feks kvinner må unntas militærplikt pga dei bruker lang tid på å gravide, føde og amme unger, for så å etterpå ta mesteparten av jobben med å stelle og passe unga? Eg liker ikkje denne kjønnssedimenterende retorikken. Den stinker

Populære innlegg fra denne bloggen

Når den døde bestemora di spring etter deg på alle fire

Igår las eg den første barneboka eg har lese på lenge. Den handla om eit spøkelse, trudde eg, men det viste seg at det var eit romvesen. Det handla rett og slett om eit romvesen som sat fast i eit romskip nedi jorda under ei gran ute i skogen etter å ha krasja i ein skogbrann. Det vart heile tida hinta til at dette skumle sat fast, så eg tenkte det var ein vampyr som sat fast i ei kiste (Den vesle vampyren), eller eit lik eller noko som var levande begravd (murt inn i veggen). Så eg sat da å vente på ein vampyr, ein varulv eller eit realt spøkelse. Potensielt ein kjekk Twilight-type. Men no kjem det verste av alt (Eksorsisten). Vesenet tar knekken på bestemora medan jenta ser på. Bestemora slenger seg hit og dit i senga og blod renner og hovud sprekk. Og så kryp vesenet inn i den døde bestemora til hovedpersonen og får denne døde bestemorskroppen til å drive å springe etter hovedpersonen. Det er det verste eg har lese på lenge. Beinpiper og innmat og blod og springande døde bestemødre ...

Faktafeil om eggproduksjon frå Matprat

Matprat påstår at levetid for høner er 70 veker. Dette er ein faktafeil. Deretter blir dei slakta og solgt som høns, skriv matprat. Dette er også ein faktafeil. Dei fleste høner blir gass  ihjel og etterpå brent.  Fakta er at verpehøner i industrielt verpehønshald blir slakta etter 70 veker. I naturen, eller om dei får sjansen, kan høner leve i opp mot ti år. Levetida er altså ganske mykje lenger enn matprats påståtte 70 veker. Slik Matprat framstiller det, kan det oppfattes som at høner blir slakta når deira levetid likevel er slutt. Dette er altså feil. Dei blir slakta lenge, lenge før. Verpehøner i industrielt fjørfehald har fått rugeeigenskapane sine bortavla. Dei kan altså ikkje formeire seg naturleg. Dei må rugast ut i rugemaskin. Høner i naturen ville lagt to tre fire kull med kyllingar per år, med rundt ti kyllingar i kvart. Det er ikkje naturleg for ei høne å verpe kvar dag, men gjennom avl har ein fått fram høner som verp seks egg i veka, og ein avlar...

Tamme elgar som produserer ELGpapir, ELGolje og ELGmelk

I Jämtland lagar Sune Häggmark papir frå elgmøkk, ost frå elgmelk og lanolin frå elgpels. ­ Verdas dyraste ost! roper Sune Häggmark på svensk, stotrande engelsk og improvisert fransk. ­ Shit is money! Money, money, money! Jag älskar moose!   Fleire titals turistar, deriblant mange nordmenn, står tett i tett på tunet i Orrviken, ein kjapp køyretur sør for Østersund i svenske Jämtland. Her har Häggmark realisert sitt eige elgparadis med produksjon av papir frå elgmøkk, ost frå elgmjølk og lanolin av feittet i elgpelsen. Han er den entusiastiske gründeren bak turistverksemda Moosegarden, eller "elghagen" på norsk. Häggmark lever godt, svært godt etter at Moosegarden vart starta i 1997 som ein følge av to morlause kalvar som trong ein heim. Han gjer det klinkande klart for dei store flokken turistar at det er ei mengde pengar i elg. Moosegarden eksporterer elg til Polen, Tyskland og England. Inspirasjonen hentar han frå Russland. Ein tam elg kostar 35 0...