Gå til hovedinnhold

Tøffe damer, jess jess jess!!!

Tøffe damer som Michelle Obama, kona til Barack Obama, gjer meg opp over øra begeistra. Eg må innrømme eg går glatt i ukritsk fan-modus. Les her om denne fabelaktige dama. Det er så fantastisk digg å lese om tøffe damer som ikkje berre sit på den breie feministræva si og skriver debattinnlegg eller forskningssaker som maks ei halv promille av befolkningen leser og ein enda mindre andel bryr seg hakket om. Og som resten driter i, eller i beste fall ler rått av, sjølv om dei vel er enige. Eg meiner feminister har eit retorisk problem, samt ein teoritynga virkelighetsoppfatning.

Og medan du les vidare i denne bloggen, vil eg gratulere Superfamily med Spelemannspris. Trykk her for å høyre den fabelaktige låta Warszawa.

Eg skal ikkje henge ut navngitte feminister her, men av og til sitter eg litt på gjerdet rundt feministane, høyrer på utgreiingar og les retorikken med eit halv ironisk smil. Av og til spør eg meg kvar dei koblar teori og virkelighet, eller om teorien er deira virkelighet. Teori er som kjent kun eit verktøy til å fortolke verda og sortere informasjon. Teori er ikkje verda. Teori er ikkje virkeligheten. Og eg kallar meg sjølv for feminist, men eg er ikkje ein slik teori-feminist, eg er ein realist-feminist! Og eg hatar ikkje menn. Eg elsker menn. Menn er kanskje dyr til tider, men er ikkje det litt av greia?

Uansett. Kva er poenget med å deklarere seg feminist når det blir med preiket, og når preiket berre ender ut i ein eller anna form for teoretisk debatt i nisjeblekker, ingen handlinger. Feminisme har ein tendens til å bli underholdning, feminister mediekaniner som seier litt på vippen kjedelige og forutsigbare ting og som er så plagsomt korrekte at ein av og til kan lure på om dei har sex i anna enn misjonær.

Det er noko som fortel meg at vi trenger virkelige tøffe damer som virkelig utretter saker, ikkje berre maser om at ting burde utrettes. Feministane er ikkje lenger forbilder. Dei er teoritunge akademikerdamer. Vi treng virkelige Damer som tørr å kalle ein spade for ein spade, og ikkje for ein konstruksjon av metall og trevirke. Eg held ein knapp på Kristin Clemet. Dama er beintøff, dritdyktig. Ein kan vere så ueinig ein vil, men ein kjem ikkje utanom Clemet som ideolog og handlingskraftig politiker, feks som Utdanningsminister under Bondevik. Bondevik derimot, har eg mindre sansen for men det er i anna historie. Clemet definerer seg vel ikkje som femnist, men det driter eg ærlig talt i. Dama er eit ypperlig forbilde for kvinner.

Altså. Beintøffe damer er det vi trenger. Vi trenger ikkje politisk korrekte feminister som går i takt og uttaler seg om det eine korrekte tema etter det andre med ein forutsigbarhet så stor at ein eigentlig berre kan lage nokre sitater, trykke i avisa og vere sikker på at den ikkje interjua feministen vil vere dønn enig i at det var nøyaktig det ho ville ha sagt dersom ho hadde blitt intervjua. Herrgudogbuddah så kjedelig. Go go Michelle Obama. Eg skal heie heile veien til Det hvite hus. Vi trenger tøffe damer som går sine egne veier, ikkje zzzznorkedamer som rusler i takt.

Og sånn på tampen, det heilt motsatte til karrierekvinnene Michelle Obama og Kristin Clemet. Dei kvinnene som ikkje har lyst til å ha ein karriere, som ikkje er interessert i å stige i gradene, som ikkje vil ta over verden, men som vil ha familie. Eg syns det er kjempemessig, dei som velger det. Altfor mange unger tilbringer sykt lange dager i barnehagen. Er det sunt?

Kva er lykken i å ha full jobb, lederstilling og to unger når du ikkje har tid til verken kjæresten eller unga eller jobben og alt blir eit stress? Da vil eg pindadø, ukorrekt nok, ha ein deltidsjobb. Det bør vere min rett å kunne velge deltidsjobb uten å bli stigmatisert eller putta i ein boks og kalt for undertrykt av patriarkiet eller eit offer for systemet. For kva er logikken i at alle skal ha fulltidsjobb? Neppe denne: ledighet er roten til alt vondt. Stress er rota til svært mykje vondt det også. Eg meiner kvinner må ha rett til å velge å vere heime. Gutta også. Det gjer ingen lykkelige å gå politisk i takt. Og eg ser ikkje poenget med å ha unger som kun puttes i barnehagen og forblir der til dei begynner på skulen, for så å forbli på skulen til dei flytter ut og begynner sitt eige stressande liv. Eg liker ikkje stress. Eg liker tøffe damer og kjekke menn.

Og til slutt. Stakkars Britney Spears. Eg syns synd på dama.

Populære innlegg fra denne bloggen

Når den døde bestemora di spring etter deg på alle fire

Igår las eg den første barneboka eg har lese på lenge. Den handla om eit spøkelse, trudde eg, men det viste seg at det var eit romvesen. Det handla rett og slett om eit romvesen som sat fast i eit romskip nedi jorda under ei gran ute i skogen etter å ha krasja i ein skogbrann. Det vart heile tida hinta til at dette skumle sat fast, så eg tenkte det var ein vampyr som sat fast i ei kiste (Den vesle vampyren), eller eit lik eller noko som var levande begravd (murt inn i veggen). Så eg sat da å vente på ein vampyr, ein varulv eller eit realt spøkelse. Potensielt ein kjekk Twilight-type. Men no kjem det verste av alt (Eksorsisten). Vesenet tar knekken på bestemora medan jenta ser på. Bestemora slenger seg hit og dit i senga og blod renner og hovud sprekk. Og så kryp vesenet inn i den døde bestemora til hovedpersonen og får denne døde bestemorskroppen til å drive å springe etter hovedpersonen. Det er det verste eg har lese på lenge. Beinpiper og innmat og blod og springande døde bestemødre ...

Faktafeil om eggproduksjon frå Matprat

Matprat påstår at levetid for høner er 70 veker. Dette er ein faktafeil. Deretter blir dei slakta og solgt som høns, skriv matprat. Dette er også ein faktafeil. Dei fleste høner blir gass  ihjel og etterpå brent.  Fakta er at verpehøner i industrielt verpehønshald blir slakta etter 70 veker. I naturen, eller om dei får sjansen, kan høner leve i opp mot ti år. Levetida er altså ganske mykje lenger enn matprats påståtte 70 veker. Slik Matprat framstiller det, kan det oppfattes som at høner blir slakta når deira levetid likevel er slutt. Dette er altså feil. Dei blir slakta lenge, lenge før. Verpehøner i industrielt fjørfehald har fått rugeeigenskapane sine bortavla. Dei kan altså ikkje formeire seg naturleg. Dei må rugast ut i rugemaskin. Høner i naturen ville lagt to tre fire kull med kyllingar per år, med rundt ti kyllingar i kvart. Det er ikkje naturleg for ei høne å verpe kvar dag, men gjennom avl har ein fått fram høner som verp seks egg i veka, og ein avlar...

Tamme elgar som produserer ELGpapir, ELGolje og ELGmelk

I Jämtland lagar Sune Häggmark papir frå elgmøkk, ost frå elgmelk og lanolin frå elgpels. ­ Verdas dyraste ost! roper Sune Häggmark på svensk, stotrande engelsk og improvisert fransk. ­ Shit is money! Money, money, money! Jag älskar moose!   Fleire titals turistar, deriblant mange nordmenn, står tett i tett på tunet i Orrviken, ein kjapp køyretur sør for Østersund i svenske Jämtland. Her har Häggmark realisert sitt eige elgparadis med produksjon av papir frå elgmøkk, ost frå elgmjølk og lanolin av feittet i elgpelsen. Han er den entusiastiske gründeren bak turistverksemda Moosegarden, eller "elghagen" på norsk. Häggmark lever godt, svært godt etter at Moosegarden vart starta i 1997 som ein følge av to morlause kalvar som trong ein heim. Han gjer det klinkande klart for dei store flokken turistar at det er ei mengde pengar i elg. Moosegarden eksporterer elg til Polen, Tyskland og England. Inspirasjonen hentar han frå Russland. Ein tam elg kostar 35 0...