Gå til hovedinnhold

Vi kan alle knulle

Alt du har hørt om porno, er dikt og forbanna løgn. (Trykt i Klassekampen som kommentar høsten 2007)

... STUDiO-debatt om porno og sex på Betong i regi av Kulturutvalget ved Det Norske Studentersamfund. Sjef for nettstedet Cpunktet for digge ligg og deilige orgasmer, starta kvelden med å erklære at vi kan alle knulle. Sexpiratoren pekte på at det å være flue på veggen når andre knuller, kan få hvem som helst til å gå fra konseptene.

Kjetil Rollnes understreket at han har lest absolutt alt som finnes av porno, og at han derfor føler seg som en pornolog. Han slo fast at det eneste som skiller porno fra annen populærkultur, er sex, og var skjønt enig med seg selv i at porno ikke er kvinnefiendtlig. Til slutt dro han på med at absolutt alt vi har hørt om porno de siste åra, er sladder, dikt og forbanna løgn.

Nils Rune Langeland på sin side mente det var de kåte slaskene mot de krenkede jomfruene i dag som i fjor som alle pornoår før det. Og så har vi det gående, sa han og pekte på at dekadensen er polypervers. Martine Aurdal var sint feminist og mente porno var prostitusjon.gp

Debatten braket etterhvert løs og det kom fram at Langeland ønsker at utroskap skal straffeforfølges. Aurdal mente vi må snakke mer om sex, og Rollnes la ut om at pornografi er den sjangeren som mest av alle sjangere viser kvinner som aktivt horver og feier over menn iført lakk og lær mens de viser seg fram som frekke og tøffe. Feministiske idealdamer, sa Rollnes til uttalt protest fra Aurdal som på ingen måte ville være med på at dominatrix er den ideelle kvinnerollen.

Videre sa Rollnes at det eneste et tidligere studie av pornofilmer har kommet fram til, var at sex er gøy. Nei, dette er unyansert, sa Aurdal, og Langeland mente at porno til syvende og sist kun handler om ufortjent sex. Som et under daler det ned over stakkaren. Ergo er det en utopisk sjanger vi snakker om, sa Langeland. Deretter hetset han nettdatere og sa at det rundt omkring på de tusen datamaskiner sitter klistret en mengde overfladiske, overvektige kvinner og kjedelige menn viss eneste tidsfordriv er å rundlure hverandre. Det kom fram at Langeland helst vil knulle tilfeldig på Sognsvann hver eneste kveld.

Ikke noe problem: I dag kan du finne ei dame på nettet som du kan knulle på vei til kiosken, sa Cecilie Kjensli som skrøt på seg å ha sett nærmere tohundre pornofilmer. Konklusjonen hennes var at standardpuling der en pumpes i hue og ræva blir kjedelig i lengden. Kjensli kalte Thomas Rocco Hansen en kvisete, lutrygga bergenser med dårlig pikk som ukontrollert spruta på damene så de fikk synlige flekker på kjolene. Lite stilig, sa Kjensli.

Moralistene for tusenvis av år siden ville ledd av oss. Vi er så anstendige der vi tasser rundt med korset og lever våre anstendige liv, sa Langeland, og Rollnes mente porno er en drømmeverden av tilgjengelige kvinner.

Det ble fra talerstolen foreslått at staten bør finansiere skikkelig gode sexfilmer der alle er snille mot hverandre og alt ender godt. Straffeforfølg utroskap, sa Langeland og Aurdal stod på sitt og mente det på ingen måte er kult å bli pult av femten menn om dagen. Ja, en kan bli rimelig sår uten glidemiddel, sa Kjensli og Rollnes mente Dagbladet bør anmelde pornofilmer.

Utukt, sa Langeland.

av Anne Viken

Populære innlegg fra denne bloggen

Når den døde bestemora di spring etter deg på alle fire

Igår las eg den første barneboka eg har lese på lenge. Den handla om eit spøkelse, trudde eg, men det viste seg at det var eit romvesen. Det handla rett og slett om eit romvesen som sat fast i eit romskip nedi jorda under ei gran ute i skogen etter å ha krasja i ein skogbrann. Det vart heile tida hinta til at dette skumle sat fast, så eg tenkte det var ein vampyr som sat fast i ei kiste (Den vesle vampyren), eller eit lik eller noko som var levande begravd (murt inn i veggen). Så eg sat da å vente på ein vampyr, ein varulv eller eit realt spøkelse. Potensielt ein kjekk Twilight-type. Men no kjem det verste av alt (Eksorsisten). Vesenet tar knekken på bestemora medan jenta ser på. Bestemora slenger seg hit og dit i senga og blod renner og hovud sprekk. Og så kryp vesenet inn i den døde bestemora til hovedpersonen og får denne døde bestemorskroppen til å drive å springe etter hovedpersonen. Det er det verste eg har lese på lenge. Beinpiper og innmat og blod og springande døde bestemødre

Spelet om ØKO-maten, The øko-GAME: Marked - forbruker

Om spriket mellom PR og røyndom. (Med andre ord-artikkel publisert i Klassekampen 26.februar 2010) Bønder er og blir ei spesiell gruppe. Før var det høgstatus å vere storbønder. No er du er ein systematisk dyremishandlar, industriforbrukar av stakkars kyr og ellers ein trussel mot vår alles eksistens. Du tømmer dritt ut i atmosfæren, og driver oss alle lukt i undergangen. Før var det lågstatus å vere småbonde. Du hadde mindre makt, mindre pengar, sat gjerne på leigd jord og måtte sende alle sønene dine til USA om dei ville overleve. Du hadde så lite gras over vinteren at kyrne dine knapt klarte stå på beina når du slapp dei ut om våren, og du budde i eit lite hus fullt av ungar du streng tatt ikkje burde hatt meir enn halvparten av. No er det høgstatus å vere småbonde. Du er småskala og naturvennlig, lever gjerne på ein stad der ingen skulle tru at nokon kunne bu, og småskala kyr er innhylla i eit mytologisk teppe av grønt gras under spreke klauver. Dei har forgyl

Å halde foredrag for gubbar

Av og til må eg sei eg er ganske så lei av å halde foredrag. Du står framfor eit publikum, og skal snakke om at unge folk skal til bygda, og så sitter der hundretals, eller titals, menn og kvinner i alder femti seksti pluss og stirrer tomt på deg med armane i kors. Er det inspirerande? Nei. Det er svært lite inspirerande og svært kjedelig. Eg lurer av og til litt på kvifor ein har så mange konferanser. Folk møtes, stirrer på den som snakkar, skal liksom bli inspirert, og så skal ein gå heim og vere opplyst og glad og ha med seg nye og betre idear enn dei ein kom dit med. Gud, det er så kjedeleg å snakke til slike publikum. Du veit at mange av dei ikkje ein gong høyrer etter. Dei sit der, og er der, mest av alt for å få kake, ta seg ein fest, slenge drit, pule ei eller anna dame dei ikkje har pult før, og så dra heim til kjerringa. Det er vel eigentleg, summa summarum, det inntrykket eg har fått av kvifor ein arrangerer konferanser for distriktsutvikling. Eit hederlig unntak er Dyrøys