Svært interessant artikkel av journalistførebilete Jon Hustad i Dag og Tid om dei militante dyrevernsaktivistane. Dei kan kome hit å sjå på frittgåande høner og min Monty Roberts-trente hest. Tipper dei trur hestar har fem bein. Det virker litt som om dei ikkje heilt har greie på dyr, men mest av alt utøver aggresjon. Eg ville vel ha blitt skoten fordi hesten min kun har fire bein.
Debattregi. Denne kommentaren av Hilde Sandvik i BT er svært god. Ho har gode poeng når ho skriv: "Vi må redigere debatten meir, ikkje mindre. Dei siste åra har Bergens Tidende satsa meir på debatt- og kronikksidene fordi avishuset ser den opne og informerte debatten som noko av det viktigaste huset kan halde på med."
Denne er også svært god. Om det antiheroiske med anonym sjikane. No er ikkje eg personleg utsett for dette, men det er jo mange anonyme debattantar i nettdebatter, feks i kommentarfelta under NRK-saken om nynorsken. Eg les det ikkje. Greit nok, folk må få lov å uttale seg, sjølv om eg jo meiner folk må uttale seg sakleg og under fullt namn. Ok, jo meir merksemd eg får, jo meir pengar blir mine innlegg verdt. Eg lever jo av det her, men dei anonyme innlegga har eg lita interesse av. Medan dei skriv anonyme innlegg, drikk eg kaffe og går på fjellet. Som Sandvik skriv: "Fleire av oss som lever av, og i, debatten, har meir eller mindre medvite vent oss til å ignorere dei anonyme debattantane. "
Prisen for ca fem kommentarar tilsvarar prisen på ny pc. Ja, den var dyr.
Prisen for en kronikk tilsvarer tur retur New York med fly samt ei veke på hotell.
Det er berre å hive seg med i bransjen. Her er litt penger når du først er inne, men da må du tørre å gape litt større enn jante-Norge tillet deg. Og du må våge å bruke ditt eige namn. Dessuten må du vite litt om det du snakkar om. Kanskje det siste er fordelen med dei anonyme debattane: ein treng i realiteten ikkje ha greie på noko, berre ein klarer treffe tastane sånn omtrentleg.
Anonyme folk ser ut til å slenge med kjeften sin berre fordi dei kan. Sandvik skriv: "Den anonyme sjikanen har ikkje noko med ytringsfridom eller demokrati å gjere. " Godt poeng.
Debattregi. Denne kommentaren av Hilde Sandvik i BT er svært god. Ho har gode poeng når ho skriv: "Vi må redigere debatten meir, ikkje mindre. Dei siste åra har Bergens Tidende satsa meir på debatt- og kronikksidene fordi avishuset ser den opne og informerte debatten som noko av det viktigaste huset kan halde på med."
Denne er også svært god. Om det antiheroiske med anonym sjikane. No er ikkje eg personleg utsett for dette, men det er jo mange anonyme debattantar i nettdebatter, feks i kommentarfelta under NRK-saken om nynorsken. Eg les det ikkje. Greit nok, folk må få lov å uttale seg, sjølv om eg jo meiner folk må uttale seg sakleg og under fullt namn. Ok, jo meir merksemd eg får, jo meir pengar blir mine innlegg verdt. Eg lever jo av det her, men dei anonyme innlegga har eg lita interesse av. Medan dei skriv anonyme innlegg, drikk eg kaffe og går på fjellet. Som Sandvik skriv: "Fleire av oss som lever av, og i, debatten, har meir eller mindre medvite vent oss til å ignorere dei anonyme debattantane. "
Prisen for ca fem kommentarar tilsvarar prisen på ny pc. Ja, den var dyr.
Prisen for en kronikk tilsvarer tur retur New York med fly samt ei veke på hotell.
Det er berre å hive seg med i bransjen. Her er litt penger når du først er inne, men da må du tørre å gape litt større enn jante-Norge tillet deg. Og du må våge å bruke ditt eige namn. Dessuten må du vite litt om det du snakkar om. Kanskje det siste er fordelen med dei anonyme debattane: ein treng i realiteten ikkje ha greie på noko, berre ein klarer treffe tastane sånn omtrentleg.
Anonyme folk ser ut til å slenge med kjeften sin berre fordi dei kan. Sandvik skriv: "Den anonyme sjikanen har ikkje noko med ytringsfridom eller demokrati å gjere. " Godt poeng.