Gå til hovedinnhold
Svært interessant artikkel av journalistførebilete Jon Hustad i Dag og Tid om dei militante dyrevernsaktivistane. Dei kan kome hit å sjå på frittgåande høner og min Monty Roberts-trente hest. Tipper dei trur hestar har fem bein. Det virker litt som om dei ikkje heilt har greie på dyr, men mest av alt utøver aggresjon. Eg ville vel ha blitt skoten fordi hesten min kun har fire bein.

Debattregi. Denne kommentaren av Hilde Sandvik i BT er svært god. Ho har gode poeng når ho skriv: "Vi må redigere debatten meir, ikkje mindre. Dei siste åra har Bergens Tidende satsa meir på debatt- og kronikksidene fordi avishuset ser den opne og informerte debatten som noko av det viktigaste huset kan halde på med."

Denne er også svært god. Om det antiheroiske med anonym sjikane. No er ikkje eg personleg utsett for dette, men det er jo mange anonyme debattantar i nettdebatter, feks i kommentarfelta under NRK-saken om nynorsken. Eg les det ikkje. Greit nok, folk må få lov å uttale seg, sjølv om eg jo meiner folk må uttale seg sakleg og under fullt namn. Ok, jo meir merksemd eg får, jo meir pengar blir mine innlegg verdt. Eg lever jo av det her, men dei anonyme innlegga har eg lita interesse av. Medan dei skriv anonyme innlegg, drikk eg kaffe og går på fjellet. Som Sandvik skriv: "Fleire av oss som lever av, og i, debatten, har meir eller mindre medvite vent oss til å ignorere dei anonyme debattantane. "

Prisen for ca fem kommentarar tilsvarar prisen på ny pc. Ja, den var dyr.
Prisen for en kronikk tilsvarer tur retur New York med fly samt ei veke på hotell.

Det er berre å hive seg med i bransjen. Her er litt penger når du først er inne, men da må du tørre å gape litt større enn jante-Norge tillet deg. Og du må våge å bruke ditt eige namn. Dessuten må du vite litt om det du snakkar om. Kanskje det siste er fordelen med dei anonyme debattane: ein treng i realiteten ikkje ha greie på noko, berre ein klarer treffe tastane sånn omtrentleg.

Anonyme folk ser ut til å slenge med kjeften sin berre fordi dei kan. Sandvik skriv: "Den anonyme sjikanen har ikkje noko med ytringsfridom eller demokrati å gjere. " Godt poeng.

Populære innlegg fra denne bloggen

Når den døde bestemora di spring etter deg på alle fire

Igår las eg den første barneboka eg har lese på lenge. Den handla om eit spøkelse, trudde eg, men det viste seg at det var eit romvesen. Det handla rett og slett om eit romvesen som sat fast i eit romskip nedi jorda under ei gran ute i skogen etter å ha krasja i ein skogbrann. Det vart heile tida hinta til at dette skumle sat fast, så eg tenkte det var ein vampyr som sat fast i ei kiste (Den vesle vampyren), eller eit lik eller noko som var levande begravd (murt inn i veggen). Så eg sat da å vente på ein vampyr, ein varulv eller eit realt spøkelse. Potensielt ein kjekk Twilight-type. Men no kjem det verste av alt (Eksorsisten). Vesenet tar knekken på bestemora medan jenta ser på. Bestemora slenger seg hit og dit i senga og blod renner og hovud sprekk. Og så kryp vesenet inn i den døde bestemora til hovedpersonen og får denne døde bestemorskroppen til å drive å springe etter hovedpersonen. Det er det verste eg har lese på lenge. Beinpiper og innmat og blod og springande døde bestemødre ...

Faktafeil om eggproduksjon frå Matprat

Matprat påstår at levetid for høner er 70 veker. Dette er ein faktafeil. Deretter blir dei slakta og solgt som høns, skriv matprat. Dette er også ein faktafeil. Dei fleste høner blir gass  ihjel og etterpå brent.  Fakta er at verpehøner i industrielt verpehønshald blir slakta etter 70 veker. I naturen, eller om dei får sjansen, kan høner leve i opp mot ti år. Levetida er altså ganske mykje lenger enn matprats påståtte 70 veker. Slik Matprat framstiller det, kan det oppfattes som at høner blir slakta når deira levetid likevel er slutt. Dette er altså feil. Dei blir slakta lenge, lenge før. Verpehøner i industrielt fjørfehald har fått rugeeigenskapane sine bortavla. Dei kan altså ikkje formeire seg naturleg. Dei må rugast ut i rugemaskin. Høner i naturen ville lagt to tre fire kull med kyllingar per år, med rundt ti kyllingar i kvart. Det er ikkje naturleg for ei høne å verpe kvar dag, men gjennom avl har ein fått fram høner som verp seks egg i veka, og ein avlar...

Tamme elgar som produserer ELGpapir, ELGolje og ELGmelk

I Jämtland lagar Sune Häggmark papir frå elgmøkk, ost frå elgmelk og lanolin frå elgpels. ­ Verdas dyraste ost! roper Sune Häggmark på svensk, stotrande engelsk og improvisert fransk. ­ Shit is money! Money, money, money! Jag älskar moose!   Fleire titals turistar, deriblant mange nordmenn, står tett i tett på tunet i Orrviken, ein kjapp køyretur sør for Østersund i svenske Jämtland. Her har Häggmark realisert sitt eige elgparadis med produksjon av papir frå elgmøkk, ost frå elgmjølk og lanolin av feittet i elgpelsen. Han er den entusiastiske gründeren bak turistverksemda Moosegarden, eller "elghagen" på norsk. Häggmark lever godt, svært godt etter at Moosegarden vart starta i 1997 som ein følge av to morlause kalvar som trong ein heim. Han gjer det klinkande klart for dei store flokken turistar at det er ei mengde pengar i elg. Moosegarden eksporterer elg til Polen, Tyskland og England. Inspirasjonen hentar han frå Russland. Ein tam elg kostar 35 0...