Gå til hovedinnhold

Bodø dag 1


Då eg kom til Bodø, fekk eg ta bussen gratis til sentrum frå flyplassen. Sikkert fordi eg såg så forvirra ut, drog på stor kamerasekk og spurte om studentrabatt. Eg hugsa heller ikkje namnet på hotellet eg skulle bu på, så eg prøvde meg litt fram og til slutt kom vi fram til at det heitte Zefyr og at verken bussjåføren eller den eldre dama i fremste sete hadde høyrt om det, men ein resonnerte seg fram til at det måtte vere sjukehushotellet, eller hospitset? Eg vart litt nervøs. Eg er på reportasjereise og ikkje på sjukehusturne og såg meg sjølv brått blant beinbrot og verre ting.

Den eldre dama i fremste sete ringte då til opplysninga for å finne ut nummeret til sjukehuset og så til sjukehuset for å høyre kva sjukehushotellet heiter, og det heitte Zefyr. Dermed viste den eldre dama og bussjåføren meg vegen heilt fram til hotellet, og hotellet viste seg å vere heilt ypperlig. Eg gjekk så dei ti minutta til Bodø sentrum for å kjøpe meg litt mat og havna her:

Eg sit å et dårlig burger ved sida av ein blå bosscontainer med påskrifta "Østbø - fra avfall til råstoff", og drikk rådyr Arctic beer. Har erfart at ca annakvar burger eg prøver meg på, er under min burgerstandard for kva som er godkjent å ete. Eg les i Avisa Nordland at turistar som kjem til Bodø sjøvegen blir møtt av søppel: bilvrak, skrot og utrangert anleggsutstyr som ligg i fjøra. Forferdeleg stygt, seier turist til Avisa. I bakgrunnen er det listepop. Av og til tenker eg at det er dumt å tenke på at ein skal spare pengar når ein skal ete. Då blir resultatet kald burger og listepop bak ein søppelcontainer. Eg skal tenke meg om neste gong eg sparer.

Det er litt sånn typisk at sånt slenger i fjøresteinen. Her igår, søndag, var eg i Eikefjorden i Sunnfjord på verdas koselegaste kafe, Nærleiken, som er heilt nystarta, men før eg gjekk inn på kafeen, rusla eg litt rundt i sentrum og der stod det masse bilar med knuste ruter, der var restar etter bål, blekkboksar og anna skrot som låg rundt og dette, i tillegg til mange meir eller mindre vakkert parkerte redningsbilar, tok opp ein ganske stor del av sentrum. Uansett. Bort mot sentrum har dei uansett laga det nydelig til med promenade, dvs gangvei og kai og båter og flott. Så Eikefjord gjekk i pluss inntrykksmessig sjølv om der var mykje skrot midt i sentrum.

Sjå berre her kor fin kafeen er, og alle møblane kan du kjøpe. Nærleiken kafe ligg altså i Eikefjorden mellom Naustdal og Florø i Sogn og Fjordane. I kjellaren er det butikk med rettferdige varer.

Populære innlegg fra denne bloggen

Difor blir eg ikkje bonde Vil du ha billeg mat, skal du få det, men det blir frå andre enn meg.

No skal eg fortelle om kvifor eg ikkje vil bli bonde. Først av alt. Eg vil ha eit verdig liv som menneske.   Eg vil ikkje leve under fattigdomsgrensa. Eg ønsker ikkje å bli utsett for systematisk sosial dumping år etter år. Eg har ikkje lyst til å måtte sei nei takk til den levestandarden som gjennomsnittsmennesket i Norge kan omgi seg med. Eg har ikkje lyst til å bruke mi tid, og mine krefter, på å produsere mat for så å bli uthengt som ein snyltar. Eg gidder ikkje. Vil du ha billeg mat, skal du få det, men det blir frå andre enn meg. Eg vil ha gourmet. Trykt i Aftenposten som kronikk der den sette klikkerrekord. DEL! Gjennomsnittelig arbeidsinntekt pr. årsverk i jordbruket er 140 000 kroner. Arvar gard Det finst eit alternativ for meg. Garden eg arvar har gjennomsnittsstørrelsen. Eg kan vere deltidsbonde. Då må eg ha ein anna jobb ved sida av. Med dobbelt arbeid vil eg kome opp i anstendig lønn. Men eg vil ikkje vere dobbeltarbeidande. Det slit på familie og s...

Med døden på jobb. Farlege dyresjukdommar, dramatiske følger.

  I følge FN er 75 prosent av patogenene (virus, bakterier, sopp) som har dukka opp siste tiåret, zoonosar, altså sjukdomar som smittar mellom dyr og menneske. Eg havna som veterinær høsten 2011 oppi det størte miltbrannsutbrotet i Sverige etter andre verdskrig. Miltbrann, eller Anthrax, er ein zoonose, det vil sei ein sjukdom som smittar frå dyr til menneske. Eg trakk på meg verneutstyr og masker, og gjekk inn mellom stinkande kadaver for å leite etter ukoagulert blod og mangel på likstivheit, to av kjenneteikna ved miltbrannsdaude dyr. Aguer og tarm er hakka ut av ravnar, det renn blod. I blodet kan det finnast dødelege sporar. Eg kan sjølv bli sjuk. Det er uhyggelig og kan faktisk vere livsfarleg.  Les om miltbrann i Norge. Under ein sermoni i Roma erklærte FN Rinderpest, eller kvegpest, som offisielt utrydda.   Kvegpest spreidde seg med kveg som vart frakta med militæret og via handel med levande dyr. Den industrielle revolusjonen med oppfinninga a...

My Fair Lady goes heidundrande bygdesatire

Tirsdag 26.februar såg eg prøveforestillinga på My Fair Lady goes Sogn og Fjordane ved SoF teater i Førde. Framfor ein ganske full sal, køyrde teateret eit heidundrande show frå start til slutt. Det starta ganske irriterande med at sjølvrettferdige bygdefolk lot seg provosere av Lise frå Frogner som kom til Framdalen etter at far hennar hadde gått konkurs. I Framdalen møtte ho dei klassiske haldingane som ein møter når ein kjem til enkelte grender som innflyttar. Her i bygda har vi det vi brukar å ha, og spør du etter noko anna, så er du galen. Spør du etter ein avansert vin? Nei du, her har vi kvitvin på kartong! Sånn omtrent. Her gjer vi slik, og om du meiner noko anna, så har du å tilpasse deg. Det var svært treffande. Faren og Lise ved Lises ankomst. Foto Olav Reiakvam Far til Lise mellom bonden og Lommeheim på kroa. Foto: Olav Reiakvam Lise på si side meinte Framdalen var ein regnfylt stad med lite å sjå på, samt tusenvis av mil til folk. Hard overgang ...