Gå til hovedinnhold

Bodø dag 1


Då eg kom til Bodø, fekk eg ta bussen gratis til sentrum frå flyplassen. Sikkert fordi eg såg så forvirra ut, drog på stor kamerasekk og spurte om studentrabatt. Eg hugsa heller ikkje namnet på hotellet eg skulle bu på, så eg prøvde meg litt fram og til slutt kom vi fram til at det heitte Zefyr og at verken bussjåføren eller den eldre dama i fremste sete hadde høyrt om det, men ein resonnerte seg fram til at det måtte vere sjukehushotellet, eller hospitset? Eg vart litt nervøs. Eg er på reportasjereise og ikkje på sjukehusturne og såg meg sjølv brått blant beinbrot og verre ting.

Den eldre dama i fremste sete ringte då til opplysninga for å finne ut nummeret til sjukehuset og så til sjukehuset for å høyre kva sjukehushotellet heiter, og det heitte Zefyr. Dermed viste den eldre dama og bussjåføren meg vegen heilt fram til hotellet, og hotellet viste seg å vere heilt ypperlig. Eg gjekk så dei ti minutta til Bodø sentrum for å kjøpe meg litt mat og havna her:

Eg sit å et dårlig burger ved sida av ein blå bosscontainer med påskrifta "Østbø - fra avfall til råstoff", og drikk rådyr Arctic beer. Har erfart at ca annakvar burger eg prøver meg på, er under min burgerstandard for kva som er godkjent å ete. Eg les i Avisa Nordland at turistar som kjem til Bodø sjøvegen blir møtt av søppel: bilvrak, skrot og utrangert anleggsutstyr som ligg i fjøra. Forferdeleg stygt, seier turist til Avisa. I bakgrunnen er det listepop. Av og til tenker eg at det er dumt å tenke på at ein skal spare pengar når ein skal ete. Då blir resultatet kald burger og listepop bak ein søppelcontainer. Eg skal tenke meg om neste gong eg sparer.

Det er litt sånn typisk at sånt slenger i fjøresteinen. Her igår, søndag, var eg i Eikefjorden i Sunnfjord på verdas koselegaste kafe, Nærleiken, som er heilt nystarta, men før eg gjekk inn på kafeen, rusla eg litt rundt i sentrum og der stod det masse bilar med knuste ruter, der var restar etter bål, blekkboksar og anna skrot som låg rundt og dette, i tillegg til mange meir eller mindre vakkert parkerte redningsbilar, tok opp ein ganske stor del av sentrum. Uansett. Bort mot sentrum har dei uansett laga det nydelig til med promenade, dvs gangvei og kai og båter og flott. Så Eikefjord gjekk i pluss inntrykksmessig sjølv om der var mykje skrot midt i sentrum.

Sjå berre her kor fin kafeen er, og alle møblane kan du kjøpe. Nærleiken kafe ligg altså i Eikefjorden mellom Naustdal og Florø i Sogn og Fjordane. I kjellaren er det butikk med rettferdige varer.

Populære innlegg fra denne bloggen

Når den døde bestemora di spring etter deg på alle fire

Igår las eg den første barneboka eg har lese på lenge. Den handla om eit spøkelse, trudde eg, men det viste seg at det var eit romvesen. Det handla rett og slett om eit romvesen som sat fast i eit romskip nedi jorda under ei gran ute i skogen etter å ha krasja i ein skogbrann. Det vart heile tida hinta til at dette skumle sat fast, så eg tenkte det var ein vampyr som sat fast i ei kiste (Den vesle vampyren), eller eit lik eller noko som var levande begravd (murt inn i veggen). Så eg sat da å vente på ein vampyr, ein varulv eller eit realt spøkelse. Potensielt ein kjekk Twilight-type. Men no kjem det verste av alt (Eksorsisten). Vesenet tar knekken på bestemora medan jenta ser på. Bestemora slenger seg hit og dit i senga og blod renner og hovud sprekk. Og så kryp vesenet inn i den døde bestemora til hovedpersonen og får denne døde bestemorskroppen til å drive å springe etter hovedpersonen. Det er det verste eg har lese på lenge. Beinpiper og innmat og blod og springande døde bestemødre ...

Spelet om ØKO-maten, The øko-GAME: Marked - forbruker

Om spriket mellom PR og røyndom. (Med andre ord-artikkel publisert i Klassekampen 26.februar 2010) Bønder er og blir ei spesiell gruppe. Før var det høgstatus å vere storbønder. No er du er ein systematisk dyremishandlar, industriforbrukar av stakkars kyr og ellers ein trussel mot vår alles eksistens. Du tømmer dritt ut i atmosfæren, og driver oss alle lukt i undergangen. Før var det lågstatus å vere småbonde. Du hadde mindre makt, mindre pengar, sat gjerne på leigd jord og måtte sende alle sønene dine til USA om dei ville overleve. Du hadde så lite gras over vinteren at kyrne dine knapt klarte stå på beina når du slapp dei ut om våren, og du budde i eit lite hus fullt av ungar du streng tatt ikkje burde hatt meir enn halvparten av. No er det høgstatus å vere småbonde. Du er småskala og naturvennlig, lever gjerne på ein stad der ingen skulle tru at nokon kunne bu, og småskala kyr er innhylla i eit mytologisk teppe av grønt gras under spreke klauver. Dei har forgyl...

Faktafeil om eggproduksjon frå Matprat

Matprat påstår at levetid for høner er 70 veker. Dette er ein faktafeil. Deretter blir dei slakta og solgt som høns, skriv matprat. Dette er også ein faktafeil. Dei fleste høner blir gass  ihjel og etterpå brent.  Fakta er at verpehøner i industrielt verpehønshald blir slakta etter 70 veker. I naturen, eller om dei får sjansen, kan høner leve i opp mot ti år. Levetida er altså ganske mykje lenger enn matprats påståtte 70 veker. Slik Matprat framstiller det, kan det oppfattes som at høner blir slakta når deira levetid likevel er slutt. Dette er altså feil. Dei blir slakta lenge, lenge før. Verpehøner i industrielt fjørfehald har fått rugeeigenskapane sine bortavla. Dei kan altså ikkje formeire seg naturleg. Dei må rugast ut i rugemaskin. Høner i naturen ville lagt to tre fire kull med kyllingar per år, med rundt ti kyllingar i kvart. Det er ikkje naturleg for ei høne å verpe kvar dag, men gjennom avl har ein fått fram høner som verp seks egg i veka, og ein avlar...