Dyrevernsorganisasjonen NOAH har liten eller ingen tillit i faglegekretsar, og bidreg til å fordumme publikum i bjørnedebatten.
(lesarbrev i Firda onsdag 2.juli 2008)
av Anne Viken, journalist og snart ferdig utdanna veterinær.
Som journalist i eit av Noregs største mediehus blei eg fråråda å bruke NOAH som kjelde i saker, nettopp på grunn av organisasjonensrykte som fagleg lite etterretteleg, og med god grunn. NOAH har liten eller ingen tillit i faglege kretsar, blant anna på grunn av at deistadig skriv denne typen lesarbrev spekka med fagleg upresise påstander og tendensiøs bruk av statistikk.
Heller enn å framstå som ein fagleg seriøs aktør som bidreg til å hevenivået i bjørnedebatten, sausar NOAH saman tal og påstander, og spelerpå denne måten på lesaranes uvitenhet om dyr og rovdyrpolitikk. NOAH bidreg med fagleg fordumming av publikum. NOAH bidreg også til åforsterke sitt eige rykte som useriøse.Eg foreslår at NOAH for framtida set seg inn i sakene dei frontar. Kanskje kan dei på sikt bli ein aktør vi kan ta på alvor.
Jenny Rolness i NOAH - for dyrs rettigheter, skriv i Firda 30.juni ombestandsmålingar og ynglingar av bjørn og ulv i Norge. Rolness ramsar opp ei mengde tal og påstandar, tilsynelatande utan å forståkonteksten dei står i. Ho skriv også som om det finst ein eigenbestand av bjørn og ulv i Noreg, noko det ikkje gjer.
Den "norske" bjørnebestanden består per i dag av utløparar frå deirussisk-finske og svenske bjørnebestandane. For det andre kjenner ikkje bjørnen nasjonalgrenser, så om det ein dag blir større bestandarav bjørn i Noreg, vil det heller ikkje då vere tale om ein rein"norsk", men heller ein svensk-norsk eller svensk-norsk-finsk bestand. Dei einslege bjørnane som kjem vandrande innover i Noreg kjem frå dei russisk-finske og svenske bestandane, og årsaka til at vi ser stadig fleire vandrande hannbjørnar i Noreg, er at desse bestandane er sterkt veksande.
Bestandane av bjørn tek seg altså opp sjølv om bjørnen ikkje går med norsk flagg på brystet.
Likevel viser Rolness til tal om ynglingar på norsk jord i sameandedrag som ho snakkar om at vi ved å felle bjørn bidreg til å utrydde artar på den same jorda. Dette er svært upresist. Her må detei ytterlegare presisering til. Desse hannbjørnane som kjem vandrande, har gått ut av bestanden og deltek ikkje i den vidare avlen av bjørn. Dei har eigenverdi i seg sjølv, men ved å felle eit streifdyr påverkar ein altså ikkje bestandens utvikling sidan hannane har forlatt resten av det gode selskap i grensetraktene.
For å kome med ein ytterleg presisering til det unyanserte innlegget til Rolness, kan eg legge til at det ikkje er sauebønder som styrerforvaltningen av faunaen i Noreg slik NOAHs Rolness påstår. Det er det staten som gjer, og inntil vidare er Sogn og Fjordane definert som ynglefritt område for blant anna bjørn.
Så les vi at Rolness viser til Romania der det lever tusenvis avgauper, og der gjetere passar sauene slik at sauene er trygge. Egstiller meg svært undrande til denne samanlikninga mellom rike Norge og staten Romania. Romania ligg vitterlig langt etter oss både i levekår og levekostander.
Eg antar Rolness er klar over kva slagsluselønningane desse gjetarane i Romania jobbar for, samt at Rolness har sett seg godt inn i kva lønnsnivå vi har i Noreg. Nettopp dette lønnsnivået er eit av fleire hinder for at vi kan leige inn gjetarar til beitedyr i Norge med mindre det blir gjort vedtak om økonomiske vederlag for slik arbeidskraft. Det kunne ha vore ei god løysing i rovdyrutsette områder.Rolness har rett i at mange sauer dør på beite av parasittar og alvelde, men når fjordfylket er definert som ynglefritt, kan ein heller ikkje pålegge bøndene her å gjete sauene sine mot rovdyr her. Det er norsk politikk.
Skal ein få gode løysingar, lønner det seg å halde debatten på eitkonstruktivt og sakleg nivå. Bjørnebestandane er sterkt aukande, nokofagfolk og forskarar set pris på, men som samstundes set store krav til ei god forvaltning.
Som journalist i eit av Noregs største mediehus blei eg fråråda åbruke NOAH som kjelde i saker, nettopp på grunn av organisasjonensrykte som fagleg lite etterretteleg, og med god grunn. NOAH har liten eller ingen tillit i faglege kretsar, blant anna på grunn av at dei stadig skriv denne typen lesarbrev spekka med fagleg upresise påstander og tendensiøs bruk av statistikk.
Heller enn å framstå som ein fagleg seriøs aktør som bidreg til å heve nivået i bjørnedebatten, sausar NOAH saman tal og påstander, og speler på denne måten på lesaranes uvitenhet om dyr og rovdyrpolitikk. NOAH bidreg med fagleg fordumming av publikum. NOAH bidreg også til å forsterke sitt eige rykte som useriøse. Eg foreslår at NOAH for framtida set seg inn i sakene dei frontar. Kanskje kan dei på sikt bli ein aktør vi kan ta på alvor.