Gå til hovedinnhold

Av og til føler eg at mine sitater trekkes litt vel langt

Fjordaglimt-tråd om at Firda dekker Sogndal for lite. Eg må innrømme at ein for meg personlig godt kunne ha sløyfa heile sportsseksjonen i alle landets aviser. Dette er sjølvsagt eit usakleg argument all den tid mange er opptatt av sport: vi kan ikkje berre sløyfe sporten. Då ville det komme motkrav om å sløyfe debattseksjonen eller utenriks, og så var vi like langt. Vi må ergo behalde sportsseksjonen.

Uansett. Når vi først skal ha sportsdekning, og vi først skal snakke om sport, er Firda, slik eg oppfattar det etter mi begrensa sportslesing, betre på sport enn mange andre større aviser: Firda fokuserer for det meste på idretten og folk i idretten på grunn av idretten, medan mange større mediehus fokuserer meir på idrettsutøvaren, enn på idretten og prestasjonane.

Firda har altså eit lokalt idrettsfokus, og ikkje berre det gudsjammerlige personsfokuset som i stor grad har inntatt sportsjournalistikken ellers. Det syns eg Firda fortjener ros for. Biletet er aldri svart kvitt.

Men når det er sagt, kan eg tilføye at eg generelt er for saksfokus og mot personfokus, og at eg er tidlegare brukte all fritid på fysisk fostring. Men eg har, som mange andre, aldri interessert meg for å lese om sportsfolk, kun for å bli god på å utøve sporten.

Men det er det ikkje alle som gjer. Sofaidrett er også ein idrett. Sikkert difor avisene har så store sportsseksjonar og Ikea sel så mange sofaer. Sportsseksjonen er for sofanissar, ikkje for utøvarar. Kanskje difor det er så mykje personfokus i dei større avisene.

Populære innlegg fra denne bloggen

Når den døde bestemora di spring etter deg på alle fire

Igår las eg den første barneboka eg har lese på lenge. Den handla om eit spøkelse, trudde eg, men det viste seg at det var eit romvesen. Det handla rett og slett om eit romvesen som sat fast i eit romskip nedi jorda under ei gran ute i skogen etter å ha krasja i ein skogbrann. Det vart heile tida hinta til at dette skumle sat fast, så eg tenkte det var ein vampyr som sat fast i ei kiste (Den vesle vampyren), eller eit lik eller noko som var levande begravd (murt inn i veggen). Så eg sat da å vente på ein vampyr, ein varulv eller eit realt spøkelse. Potensielt ein kjekk Twilight-type. Men no kjem det verste av alt (Eksorsisten). Vesenet tar knekken på bestemora medan jenta ser på. Bestemora slenger seg hit og dit i senga og blod renner og hovud sprekk. Og så kryp vesenet inn i den døde bestemora til hovedpersonen og får denne døde bestemorskroppen til å drive å springe etter hovedpersonen. Det er det verste eg har lese på lenge. Beinpiper og innmat og blod og springande døde bestemødre

Dødsdrift blant skrivande menneske

Korleis bli eit skrivande menneske: Du er ikkje så spesiell som du trur at du er, og om du ikkje jobbar hardt, kan du hive talentet ditt på båten. (Kommentaren stod på trykk i Dag og Tid 28.november). Tirsdag (25.november) var det litteraturdebatt på utestaden Blå i Oslo: " Litteratur på Blå har invitert en forfatter, en forelegger og en forfatterskolelærer for å snakke om forskjellige strategier for å bli et skrivende menneske. Går du med en spirende forfatter i magen, bør du få med deg denne kvelden." Vi som av ulike årsaker er interessert i litteratur, møtte opp, og lokalet vart etterkvart smekk fullt. Dagen etter skreiv ei venninne til meg: "Jeg fikk egentlig fullstendig angst da jeg kom på Blå i går. Det er jo akkurat som å se seg selv klonet hundre ganger." Det er ein skummel følelse å sjå seg sjølv sugd inn i den kulturelle undergrunnen, ned i eit miljø som i stor grad kretsar rundt seg sjølv og sin eigen akse, som tilber og dyrkar seg sjølv, men som ogs

Frå motkultur til mainstream medkultur

Etter at lesarbrevet mitt « Imageproblemet Sogn og Fjordane » stod på trykk i Firda 26. februar 2007, gjekk debatten om imaget til fylket heit i fleire månader. Sidan den gong har Sogn og Fjordane hatt næringslivsmesser i Noregs tre største byar kvart år, gitt ut eit reklamebilag for seg sjølv i Aftenposten 27. januar 2009, og Førde har fått tenketanken Førde Framover , for å nemne noko. Den skandaleomsuste Vest Tank-ramma Gulen kommune har tatt omdømebygging inn i fireårsplanen sin. Eg seier ikkje at dette har noko med bunadbrenning å gjere. Eg berre seier at det har skjedd. Det er bra, og fordi det er bra, er eg på den fjordomsuste næringslivsmessa denne kalde tysdagskvelden. Og spørsmålet som kretsar rundt i hovudet mitt, er dette: Kva vil Sogn og Fjordane vere? Imagebygging er vanskelige greier. Dette har Kommunal- og regionaldepartementet (KRD) skjønt. No tilbyr dei omdømeskule for norske kommunar som slit med omdømet, og for å gi oss litt bakteppe for kva KRD legg i omdømeb