Gå til hovedinnhold

Kritisk journalistikk er ikkje det same som negativ journalistikk. og NRKs innlegg i dagens BT er ... ja

Innlegget frå NRK i Bergens Tidende (BT) var kort sagt litt, ja.. NRKs siste innlegg i BT osar av dårleg sjølvtillit og defansiv haldning. Les berre dette eksempelet av ein kommentar som er henta frå min kronikk i Klassekampen om dei sløve lokalmediene, og dette svaret viser at ja, dei har heller ingen debattkultur, sjølv på lederplan:

(det er henta frå at Haugsbø kritiserer mangelen på gravekultur i sogn og fj-mediene)
– Haugsbø har alltid hatt eit godt og tydeleg sjølvbilete. No har han i tillegg budd fleire år i hovudstaden, og då kan vi ikkje forvente at han skal ha respekt for kollegaer i mindre redaksjonar i Utkant-Noreg, svarte redaksjonssjefen i NRK Sogn og Fjordane, Rolf Sanne-Gundersen.

Kva er dette slags utspel? Det går ikkje utover den godt etablerte Haugsbø, sitatet smeller som ein bomerang tilbake på NRK. Kva slags haldingar er det mediehuset i Førde frontar? Sitat som det Sanne-Gundersen frontar er ikkje direkte positivt imagebyggande.

Les Hilde Sandviks kommentar i BT Lenge leve lokalavisa.

Her er eit sitat: "UTGANGSPUNKTET FOR lokalavisdebatten er det Anne Viken, og etter kvart fleire av debattantane, opplever som mangel på kritisk offentlegheit i fylket. Det har også eit heilt konkret utgangspunkt. Det er åtte lokalaviser i Sogn og Fjordane, alt for mange, har mange hevda. Det finst ikkje eitt samlande forum for debatt i fylket. "

Les Gulen-ordførar Trude Brosvik (Krf) sitt innlegg i BT her.
Innlegget ber passande nok tittelen: Distriktsstemma. Lenge leve offansive lokale politikarar som tar debattane på alvor og hevar ei konstruktiv stemme over media gir seg med.

Utdrag frå Brosviks innlegg i BT: "FØR FØRRE STORTINGSVAL var det mykje snakk om å sjå ting med «Oslo-briller». Dette vert forsterka dersom det ikkje er ein levande og djuptgripande debatt i lokale og regionale media. (...) Det er vanskeleg å få auge på skiljelinene i lokalpolitikken. For fylkespolitikken er det eit sakn at vi ikkje har ei stor og samlande avis i Sogn og Fjordane. (...) Kritisk journalistikk er ikkje det same som negativ journalistikk."

Finalepoenget til Brosvik er genialt! Kritisk journalistikk er ikkje det same som negativ! den som set likheitsteikn, veit ikkje kva han/ho snakkar om.

Populære innlegg fra denne bloggen

Når den døde bestemora di spring etter deg på alle fire

Igår las eg den første barneboka eg har lese på lenge. Den handla om eit spøkelse, trudde eg, men det viste seg at det var eit romvesen. Det handla rett og slett om eit romvesen som sat fast i eit romskip nedi jorda under ei gran ute i skogen etter å ha krasja i ein skogbrann. Det vart heile tida hinta til at dette skumle sat fast, så eg tenkte det var ein vampyr som sat fast i ei kiste (Den vesle vampyren), eller eit lik eller noko som var levande begravd (murt inn i veggen). Så eg sat da å vente på ein vampyr, ein varulv eller eit realt spøkelse. Potensielt ein kjekk Twilight-type. Men no kjem det verste av alt (Eksorsisten). Vesenet tar knekken på bestemora medan jenta ser på. Bestemora slenger seg hit og dit i senga og blod renner og hovud sprekk. Og så kryp vesenet inn i den døde bestemora til hovedpersonen og får denne døde bestemorskroppen til å drive å springe etter hovedpersonen. Det er det verste eg har lese på lenge. Beinpiper og innmat og blod og springande døde bestemødre ...

Faktafeil om eggproduksjon frå Matprat

Matprat påstår at levetid for høner er 70 veker. Dette er ein faktafeil. Deretter blir dei slakta og solgt som høns, skriv matprat. Dette er også ein faktafeil. Dei fleste høner blir gass  ihjel og etterpå brent.  Fakta er at verpehøner i industrielt verpehønshald blir slakta etter 70 veker. I naturen, eller om dei får sjansen, kan høner leve i opp mot ti år. Levetida er altså ganske mykje lenger enn matprats påståtte 70 veker. Slik Matprat framstiller det, kan det oppfattes som at høner blir slakta når deira levetid likevel er slutt. Dette er altså feil. Dei blir slakta lenge, lenge før. Verpehøner i industrielt fjørfehald har fått rugeeigenskapane sine bortavla. Dei kan altså ikkje formeire seg naturleg. Dei må rugast ut i rugemaskin. Høner i naturen ville lagt to tre fire kull med kyllingar per år, med rundt ti kyllingar i kvart. Det er ikkje naturleg for ei høne å verpe kvar dag, men gjennom avl har ein fått fram høner som verp seks egg i veka, og ein avlar...

Tamme elgar som produserer ELGpapir, ELGolje og ELGmelk

I Jämtland lagar Sune Häggmark papir frå elgmøkk, ost frå elgmelk og lanolin frå elgpels. ­ Verdas dyraste ost! roper Sune Häggmark på svensk, stotrande engelsk og improvisert fransk. ­ Shit is money! Money, money, money! Jag älskar moose!   Fleire titals turistar, deriblant mange nordmenn, står tett i tett på tunet i Orrviken, ein kjapp køyretur sør for Østersund i svenske Jämtland. Her har Häggmark realisert sitt eige elgparadis med produksjon av papir frå elgmøkk, ost frå elgmjølk og lanolin av feittet i elgpelsen. Han er den entusiastiske gründeren bak turistverksemda Moosegarden, eller "elghagen" på norsk. Häggmark lever godt, svært godt etter at Moosegarden vart starta i 1997 som ein følge av to morlause kalvar som trong ein heim. Han gjer det klinkande klart for dei store flokken turistar at det er ei mengde pengar i elg. Moosegarden eksporterer elg til Polen, Tyskland og England. Inspirasjonen hentar han frå Russland. Ein tam elg kostar 35 0...