Eg pleier ikkje akkurat drive å anbefale musikk, men no fann eg ut at det var på sin plass. Pony the pirate skal spele på Mono tirsdag, og sidan min sambygding spelar i bandet, tenkte eg eg måtte sjekke det ut, og det er skikkelig kult. Jøss, så ja, eg anbefaler musikk for ein gongs skuld. Og så kan eg i same slengen anbefale ei bok, og då anbefaler eg East of Eden av John Steinbeck, og magasin? Tja, magasiner er anten noko du les fordi det er interessant, eller fordi det er hjernedødt. I den siste kategorien plasserar eg Kvinner og Klær er ganske hjernedødt med mykje kjedelig stoff, men mange bilder og ganske fint å slappe av med når du berre skal koble ut hjernen, og det er vel det ein har dameblad til? Å slå av hjerne? Så eg slår av hjernen og høyrer på Pony the pirate. Sjekk ut låtane på myspace.

I mi siste Arena-spalte tenkte eg snakke litt om korleis og kvifor skape debatt, samt korleis skrive bra, fullstendig klar over at eg ruslar inn i atter eit minefelt uten fasitsvar. Meg sjølv: Eg brukar det skriflige mediet for å fremme saker på same måte som politikarar brukar politiske parti, og årsaka til at eg skriv, er ei urokkeleg tru på debatt som redskap for samfunnsutvikling og kompetanseheving. Generelt: Skal du skape debatt, treng du a) å ha eit sterkt engasjement og ei klar hensik, og b) ein penn som klarer å trigge temperaturen. Den gode pennen og debatten er med andre ord redskapar på vegen mot målet som er endring eller påvirkning av samfunnet på eit eller anna nivå. les resten i Firda, 29.nov 2008.. eller her.

Flammekveld på Torshovteateret med, kva ellers enn Flamme forlag. From Anne Viken-blogg From Anne Viken-blogg Monica Isakstuen Stavlund, ukjent diktoppleser, Bendik Wold og Nils Øivind Haagensen. From Anne Viken-blogg Kamerat Fred og eg. Monica Isakstuen Stavlund las høgt frå sin nye boksingle Sånn, borte. (den kan anbefales - eg har lese den). I tillegg var det mykje anna god poesi. Kort sagt ein behagelig kveld. From Anne Viken-blogg fra «en som ennå ikke vet»: du skal dø i dag visste du det? nei du visste ikke det men i morgen vet vi, da skal telefonene ringe, den blå hos mamma den røde i lomma mi, den grønne ved siden av pc-en til den minste broren min, den jeg ikke husker fargen på som ligger på puta til den sovende største broren min og alle de sorte grå, sølvfargede telefonene til de andre som heller ikke visste det, og for hver av dem som ringer dør du igjen og igjen og igjen (…) Diktet er henta frå Flamme forlag.

Mariavesper i Trefoldighetskirken - mektig. Lite anna kan beskrive. From Anne Viken-blogg From Anne Viken-blogg From Anne Viken-blogg

Tirsdag var det litteraturdebatt på utestaden Blå i Oslo: "Litteratur på Blå har invitert en forfatter, en forelegger og en forfatterskolelærer for å snakke om forskjellige strategier for å bli et skrivende menneske. Går du med en spirende forfatter i magen, bør du få med deg denne kvelden." Vi som av ulike årsaker er interessert i litteratur, møtte opp, og lokalet vart etterkvart smekk fullt. Dagen etter skreiv ei venninne til meg: "Jeg fikk egentlig fullstendig angst da jeg kom på Blå i går. Det er jo akkurat som å se seg selv klonet hundre ganger." ... les resten i min kommentar i Dag og Tid i dag. Bilder frå Det skrivande mennesket på Litteratur på Blå 25.nov 2008. From Anne Viken-blogg From Anne Viken-blogg From Anne Viken-blogg ... merk deg ansiktet. La meg presentere: ELLEN! From Anne Viken-blogg ... merk deg ansiktet. La meg presentere ANNE!!! From Anne Viken-blogg Litteraturfolks, all the way.. Dei her går for doktorgrad. Dag Eivind og Tina. From Anne Viken

Denne hesten fann eg i Aftenposten og klipte den ut. Det er ein vakker blå hest. Eg fall pladask, ikkje fordi det er ein hest, men fordi det er ein blå hest. Men no hugsar eg ikkje kven som har laga det eller kvar utstillinga skal vere. Så begeistra vart eg for denne blå hesten at eg mista både lesesans og hukommelse. Eg vil gjerne ha dette bildet på veggen, men akkurat no er det kun eit avisutklipp.

Tirsdag var det Litteratur på Blå med ja, nettopp, litteratur, vin og jodling. Forfattern var ein laidback dud frå Helsinki (Mikko Rimminen) som klarte å trekke det å skrive bøker ned på bakken: Kvifor vart starten på boka di som den blei? Tja, nei, ei bok trenger jo ein start. Kvifor er det så mange som liker boka di? Nei, det aner eg virkelig ikkje. Med andre ord ein stor, og deilig, kontrast til høgtsvevande karakterar som Hanne Ørstadvik der du omtrent må halde deg fast i ein stol for å ikkje havne oppe under taket når du lyttar til dei svært abstrakte tilnærmingane til litteraturen og det å skrive. Rimminen preika om å drikke øl og å henge i byen, og gjorde det å skrive til det der er, nemlig eit handverk. Eg føler at dette spørsmålet er viktig, iallefall når ein skriver sjølv: "Planlegg du karakterane sine handlingar på førehand, slik at du veit kva du skal skrive når du set deg framfor tastane, eller kjem handlinga til deg der og då?" Rimminen svarte omtrent dette: &q

dark portrayal of Japanese life. Bildet er henta her på denne nettsida og er laga av Tetsuya Ishida . Sjekk ut!

STORMØTE: Høye priser og tomme matfat : I 2007 vokste prisene på basismatvarer dramatisk over hele verden. FNs tusenårsmål ønsker å halvere antall fattige før 2015, mens stigende matpriser risikerer å doble antallet mennesker som sulter. De høye internasjonale matvareprisene rammer både fattige i byen og på landsbygda. Det finnes mange og kompliserte årsaker til den nye matvarekrisa. Globaliseringskonferansen 2008 på Folkets hus i Oslo. Are og Anna er med! Eg lar meg alltid provosere over gigantkonsernet Monsantos framferd i land etter land. Sjå denne videoen: The future of food Det er skremmande korleis gigantar som Monsanto går fram for å vinne markedsandeler.

Kvifor amerikanske valg får så stor merksemd i Norge: Dette er mine stikkord til debatt om norsk dekning av det amerikanske valget på nrk p2. Generelt om amerikansk valg: Kvifor USA generelt og det amerikanske presidentvalget spesielt interesserer så sterkt: - elsk/hat forhold til USA -- eit schizofrent forhold - sterk tradisjonell kulturell og sikkerhetspolitisk tilknytning. Norge omtales jo som den 51.staten i USA. - Alle føler at dei kan USA, eller at dei kan masse om USA, pga sterke band og amerikansk massekultur. - USA er svært sammensatt: Fasinasjon som vedvarer - mykje av fasinasjonen og forhåpningene som rettes mot vårt USA, har sammenheng med ein sterk opplevd kulturell og politisk nærhet: eit opplevd felles idegrunnlag med demokrati i sentrum, parallelle utenrikspolitiske erfaringer og ønsker - sosiale og personlige band på grunn av migrasjonen til USA frå Europa, alliansefellesskapet under 2.verdenskrig og sidan gjennom NATO. Interessen for amerikanske presidentvalg generer

Ta kontakt. Objektiv til salgs. SIGMA 70-200 mm, 1:2,8 - lite brukt. Er no i bruk til NIKON speilrefleks. Dette er ei solid linse for deg som liker å ta bilder. I linken ser du bilde av linsa hos Foto Video. Pris kan diskuteres, gjer eit kupp! Pengane skal omplasserast i anna teknisk utstyr.

I regjeringsplattformen (Soria Moria - heretter omtalt som SM) skriver den rødgrønne regjeringen at de skal følge opp kvalitetsreformen med tett oppfølging av studentene. Nå vurderer samfunnsvitenskapligfakultetet (SV-fak.) ved Universitetet i Oslo (UiO) å kutte seminarundervisning for bachelorstudenter på grunn av at fakultetet ikke har fått nok økonomiske midler til å ta inn økningen i lønnskostnader siste året, blant annet. Budsjettet for 2009 ser ikke pent ut ved UiO. Konsekvensene av disse underskuddene undergraver regjeringens intensjoner i regjeringsplattformen: "Menneskene er samfunnets viktigste ressurs. Derfor er satsing på barn, utdanning, forskning, noe av det viktigste vi som samfunn kan gjøre. Både for å gjøre samfunnet rikere, men også for å gjøre menneskenes liv bedre" (Soria Moria s 42), står det i innledningen til den rødgrønne regjeringes kapittel om utdanning. Men utdanning og forskning krever penger. 5.november skriver studentavisa Universitas dette: &quo

Eg har ein ting å sei. Bruk ikkje tida di på dagbladet.no....

Like most Norwegians, I wanted Barack Obama to win. First, we tried to get in on the election night at the University of Oslos cafe U1, put it was packed. We had to go to Chateau Neuf. The big question is: how much is possible to change, like in foreign policy? Are Obama-fan. It was still room for more people when we arrived, but as the election moved on, hundreds of people came, and it got really packed. This is history. Yes, I know you've heard it before - everybody says that every day - but it sure is. Lots of people. The McCain-folks.. Me! cowboyhat... for McCain? Well, I disagree. And he is not that much of a socialist.. at least not from my point of view. Yeeees! he will win!!?? Oh my God.. When we walked home in the cold night of Oslo, it was not sure who would be the next president. But today, when I switched on my radio, we sure have the first black president of USA. I heard his speech in Chicago, and then McCains speech, and the first thing that came to my mind was: Obama