holdt på å rygge/ køyre over/ smadre ein gul hund/ ei gul tispe med stort hengejur/ store hengepuppar trass bjelleklang-ryggelyd/ jingle bell-ryggelyd det viser seg å vere fem ekstra journalsitar/ der er tre frå før, alle menn i strøkne skjorter som blir informert av sonny om meg og kva eg driv med, det blir sendt rundt ei sprite-flaske med vatn som alle drikk av/ vatn frå ein tank på kjøkkenet, og på golvet står eit fat med to typar kjeks/ eit blekkfat med småkaker. vi får chaite av blekkrus/ den er altfor søt for min smak, og eg fortel at i Norge kan det bli mange titals minusgrader i nord/ ein kan rekne med å tjene over 300 000 kroner på eit år har egentlig vore bissi med alle intrykk/ fekk total skrivesperre, men no skriver eg litt/ er delvis kvitt skrivesperra. det er heilt utrulig fasinerande å vere her nede/ eg storkosar meg/ India er ikkje så vanvittig som eg trudde/ opplever ingen terrorangrep/ politiet vil ha kopi av passet mitt/ terrorkontroll på kinoen. varmt og godt er det

Torsdag ringte Kelly meg. Kelly er ein amerikansk kongekrabbefisker (kaptein på ein russisk krabbetrålar) som eg vart kjend med i Kirkenes i 2007 og traff att same stad i 2008. No var han i Oslo ein dag medan han og to andre kapteinar venta på flyet som skulle ta dei heim til jul i USA. Etter mange år med krabbefiske i Alaska, vart han sjef for tolv russiske krabbetrålarar. Båtane ligg til havn i Kirkenes store delar av året, her lossar dei og vaskar utstyr blant anna, og resten av året fiskar båtane etter krabber i Barentshavet. Investoren som eig båtane held til i St Petersburg, medan mannskapet på båtane er russarar. From DN bilder nordområdene Årsaka til at Kelly kom til Kirkenes/ Russland, er russarane si manglande erfaring med fiske etter kongekrabber. Krabben vart sett ut utanfor kysten av nordvest-Russland på sekstitalet og er no i ferd med å spre seg langs norskekysten. Den er dermed ein ganske ny ressurs for nordmenn og russarane, medan amerikanarane har langt historie med k

Korleis bli eit skrivande menneske: Du er ikkje så spesiell som du trur at du er, og om du ikkje jobbar hardt, kan du hive talentet ditt på båten. (Kommentaren stod på trykk i Dag og Tid 28.november). Tirsdag (25.november) var det litteraturdebatt på utestaden Blå i Oslo: " Litteratur på Blå har invitert en forfatter, en forelegger og en forfatterskolelærer for å snakke om forskjellige strategier for å bli et skrivende menneske. Går du med en spirende forfatter i magen, bør du få med deg denne kvelden." Vi som av ulike årsaker er interessert i litteratur, møtte opp, og lokalet vart etterkvart smekk fullt. Dagen etter skreiv ei venninne til meg: "Jeg fikk egentlig fullstendig angst da jeg kom på Blå i går. Det er jo akkurat som å se seg selv klonet hundre ganger." Det er ein skummel følelse å sjå seg sjølv sugd inn i den kulturelle undergrunnen, ned i eit miljø som i stor grad kretsar rundt seg sjølv og sin eigen akse, som tilber og dyrkar seg sjølv, men som ogs

DEBATT OG JULEGLØGG 10. DESEMBER: Velkommen til åpen debatt og julegløgg kl. 18.30 på Stopp Pressen, VG-huset. Hva skjer med innholdet når norske mediebedrifter kutter over en milliard? Hvem skal betale for journalistikken? Ka blir konsekvensane når mediehusa kuttar, spør ordstyrar Håkon Haugsbø, og Jo Beck-Karlsen, journalist, forfatter og førsteamanuensis i journalistikk ved Handelshøyskolen BI, svarer: Det verste som kan skje er at journalistikken blir uviktig og oppleves som uinteressant av leserne. Signaleffekten av å kutte, er at noko ikkje er prioritert.. og om resultatet blir senka kvalitet, kva er då att? tenker eg, for når det gjeld kvalitet, har ein ingenting å gå på. Har vi noko å gå på når det gjeld kvaliteten i papiravisene? spør Haugsbø, og Beck-Karlsen svarer: Kvaliteten er alt altfor dårleg. Om lesarane sviktar, sviktar annonsemarkedet. Før kunne eg berre ha ropt litt høgare og alle ville ha hørt. Det kan eg ikkje lenger, lesarane er berre interessert i ein liten del

Sjekking er et medfødt talent, skrive er et medfødt talent, noen skriver bra og andre sjekker bra. Noen skriver dårlig og andre sjekker dårlig, de som skriver veldig bra får trykke tekstene sine blant stive permer, og de som skriver mindre bra skriver for skuffer og skap. Slik kunne vi ha fortsatt i det uendelige, men så kom Mads Larsen og prinsipper stod for fall. Mads Larsen skriver om en global kastrering av den seksuelle underklassen som ikke er bra nok for frigjorte, sterke, norske kvinner. Larsen skriver med andre ord om forbudet mot kjøp av sex i utlandet. At han tørr! Larsen kaster seg til løvene og entrer arenaen i debattsjangeren "dumme menn mot feminister". Sånn kunne det sett ut: Første vers: Larsen driter seg ut i avisa Refreng: feministene raser. Andre vers: Preben Z Møller raser mot Larsen som driter seg ut i avisa. Refreng: feministene raser. I sin kronikk generaliserer Larsen kraftig og setter en underklasse av menn opp mot en overklasse av frie kvinner. De

From Anne Viken-blogg Eg ha hørt ein skal skaffe seg ei skikkelig fin bok der ein skrive ned alt ein kjem på. Denne boka er jævlig fin. Og sjekk dei fine bilda. Dei er til mitt India-visum. God jul til meg! Og god tur!

I regjeringsplattformen Soria Moria skriver den rødgrønne regjeringen at de skal følge opp Kvalitetsreformen med tettere oppfølging og evaluering av studentene underveis gjennom hele studieløpet. Jeg har en bachelorgrad i Internasjonale studier fra UiO og har erfart hvor viktig den tette seminarundervisning kan være for en fersk student. I små grupper får du forklart både det ene og det andre, og en inspirerende seminarleder er gull verdt, men 5.november kan vi lese i Universitas at" "Konturene av 2009-budsjettet ved Universitetet i Oslo (UiO) begynner å ta form, og det er ingen hyggelig lesning. (...) Institutt for statsvitenskap er foreløpig det instituttet med klarest kuttplaner, og instituttledelsen foreslår å fjerne seminarundervisningen på samtlige emner på 1000-nivå, med unntak av Metode og statistikk." Bruddet med løftene i Soria Moria-erklæringen var soleklare, og kort tid senere var fjerningen av seminarene et faktum. Studentene murret, både vi som er ferdige v

I dag har eg brukt fleire timar på biblioteket, og i den forbindelsen må eg dra eit legendarisk sitat frå Allen Ginsbergs "Howl" ("Hyl" i den norske versjonen). "Jeg så min generasjons beste hjerner gå til grunne av galskap, sultende, hysterisk nakne." Beat-poetane meinte at eit dikt var ei form for kommunikasjon, ei erklæring frå eit menneske til eit anna. Difor unngjekk dei utstuderte tvetydigheter og metafysiske ordspel - dei søkte heller klare bilder og eit enkelt språk. Akkurat dette er det eg likar med beatpoesien. Eg kan også dra eit Vinduet-sitat, sidan vi først er inne på sitater: Å skrive er som å trene, om ein tar for lange pausar, svinn musklane og det blir enda vanskeligare å komme igang igjen" Joshua Ferris i Vinduet 1-2008. Akkurat det kan eg skrive under på. Denne synest eg er svært kompleks å få til: "Romanens måte å fortelle på er som en russisk dukke, en historie inni en annen." Også dette eit Ferris-sitat frå Vinduet. Då

Læreren var brei som ei låvedør og sint som en hveps. - Ønsker du å gå under, spurte hun og speidet utover oss fra høyden under kartet over det hellige land. - Ønsker du å bli en som drikker, som ligger døddrukken i grøfta hver helg og fryser? spurte hun, og etterhvert var det ikke så mye snakk om hvorvidt det i det hele tatt fantest en gud. - Drikker du en øl, ramler du i grøfta, lærte vi, og ramler du i grøfta, blir du i grøfta. Dette var sent 1980-tall, og jeg har i ettertid sett at stedet jeg kommer fra nok lå mange tiår bak mange steder det var naturlig å sammenligne seg med. Mange sier bedehuskulturen døde i Norge på 1960-tallet, men det er en løgn. Galskapen lever og jeg skal gjøre mitt for å fjerne skiten. lese resten? følg med i 2009.

Trykt i lørdagsutgåva Firda 1.des 2008. I mi siste Arena-spalte tenkte eg snakke litt om korleis og kvifor skape debatt, samt korleis skrive bra, fullstendig klar over at eg ruslar inn i atter eit minefelt uten fasitsvar. Meg sjølv: Eg brukar det skriflige mediet for å fremme saker på same måte som politikarar brukar politiske parti, og årsaka til at eg skriv, er ei urokkeleg tru på debatt som redskap for samfunnsutvikling og kompetanseheving. Generelt: Skal du skape debatt, treng du a) å ha eit sterkt engasjement og ei klar hensik, og b) ein penn som klarer å trigge temperaturen. Den gode pennen og debatten er med andre ord redskapar på vegen mot målet som er endring eller påvirkning av samfunnet på eit eller anna nivå. Skribentar og redaktører som ønsker å sprenge debattmuren, treng både ein spissformulert bodskap og ein god penn. I tillegg er det ein fordel om ein veit kvar triggerpunkta er, vågar å trykke til og finn eit passeleg tidspunkt. Dette er rein taktikk med tanke på merkse