Gå til hovedinnhold

Eventyr om menn frå fjordfylket

Det var ein sein kveld i oktober at Arve Helle, Georg Arnestad, Jan Atle Stang og Nils R Sandal drog på elefantjakt på Kviteneset i Bygstad. Helle hadde vore på Blåfjellet og var i storslag. Stangen hadde med fiskestang og det som verre var, Arnestad hadde med seg ein årgang Sogn Avis innbunde med skinn, og Sandal bar på ein stor pappkasse med countryplater frå femtitalet.

- Side fire, år 1978, avsnitt fem. Overskrift: "Hest løpsk i rundkøyring, mann sprungen ned, kvinne sparka bak". Første sitat var frå fylkesordførar Nils R. Sandal som på den tida var 28 år. Han sa: "Vi må bevilge meir pengar til å sette opp sikre hestegjerder i Sogndalsdalen". Kven kom med andre sitat? spurde Arnestad, men ingen kom på det i farta.
- Det var Arnestad, sa Arnestad.
- Og kva sa så denne Arnestad, spurde Arnestad.
- Han sa sikkert at det var for få kvinnfolk i det offentlege rom. Difor passa det godt med ei merr i rundkøyringa, sa Stangen.

- Stang ut, det var pina deg feil. Arnestad sa at det neppe er gunstig med nettinggjerder langs turistvegar av di det då vert enda vanskelegare å finne god mat langs vegane enn det alt er, sa Arnestad og Stangen vart taus som grava.
Det var då Helle såg ein engel, og Sandal gjekk på ei gran.
- Gjekk du på ei gran, du, sa Arnestad.
- Pina deg, det gjorde eg. No ha eg mista alle platene mine utover myra her, sa Sandal og ga seg til å krabbe rundt etter country.
Helle sat bak ei busk og ba om pent ver, han skimta skyer i det fjerne og hadde vitterlig fått ein engel på kneet. Engelen beit han i øyre, dette var ingen snill engel, og Stangen heva fiskestanga til slag.
- Du slår ikkje englar med fiskestang, sa Helle til Stangen, men Sandal meinte det var på sin plass å gi engelen litt deng.
- Vi har nok med snåsamannen om vi ikkje skal ha ein englebiten ordførar i tillegg, sa Stangen og gjekk til åtak, men der knakk stanga. Vengene vart for skarpe for bambusen.
- La no Hellen kose seg med ditta kvinnfolket, sa Arnestad, og ga seg til å bla i Sogn Avis igjen.
- Side tretten, årgang 1989, artikkel fem, 3.mai. Kven sa at "Det er atter ein gong bruk for lause hestar i rundkøyringa?"
- No må du slutte med dei spørsmåla dine før eg røyker ei Firda, sa Helle, men då vart Stangen olm.
- Røyk deg heller ei Sogn Avis, sa han. - Din Fjalermolbu.
- Fjalermolbu kan du vere sjølv, sa Helle og prøvde å reise seg men engelen var tung og han kom ikkje av flekken.
- Har de ingen svar? spurde Arnestad og fortsette av seg sjølv: - Det var Arnestad!

FAKTABOKS:
Arve Helle er ordførar i Fjaler, Nils R Sandal er fylkesordførar, Jan Atle Stang er redaktør i Firda og Georg Arnestad er ansatt ved Høgskulen i Sogn og Fjordane.

Populære innlegg fra denne bloggen

Når den døde bestemora di spring etter deg på alle fire

Igår las eg den første barneboka eg har lese på lenge. Den handla om eit spøkelse, trudde eg, men det viste seg at det var eit romvesen. Det handla rett og slett om eit romvesen som sat fast i eit romskip nedi jorda under ei gran ute i skogen etter å ha krasja i ein skogbrann. Det vart heile tida hinta til at dette skumle sat fast, så eg tenkte det var ein vampyr som sat fast i ei kiste (Den vesle vampyren), eller eit lik eller noko som var levande begravd (murt inn i veggen). Så eg sat da å vente på ein vampyr, ein varulv eller eit realt spøkelse. Potensielt ein kjekk Twilight-type. Men no kjem det verste av alt (Eksorsisten). Vesenet tar knekken på bestemora medan jenta ser på. Bestemora slenger seg hit og dit i senga og blod renner og hovud sprekk. Og så kryp vesenet inn i den døde bestemora til hovedpersonen og får denne døde bestemorskroppen til å drive å springe etter hovedpersonen. Det er det verste eg har lese på lenge. Beinpiper og innmat og blod og springande døde bestemødre

Dødsdrift blant skrivande menneske

Korleis bli eit skrivande menneske: Du er ikkje så spesiell som du trur at du er, og om du ikkje jobbar hardt, kan du hive talentet ditt på båten. (Kommentaren stod på trykk i Dag og Tid 28.november). Tirsdag (25.november) var det litteraturdebatt på utestaden Blå i Oslo: " Litteratur på Blå har invitert en forfatter, en forelegger og en forfatterskolelærer for å snakke om forskjellige strategier for å bli et skrivende menneske. Går du med en spirende forfatter i magen, bør du få med deg denne kvelden." Vi som av ulike årsaker er interessert i litteratur, møtte opp, og lokalet vart etterkvart smekk fullt. Dagen etter skreiv ei venninne til meg: "Jeg fikk egentlig fullstendig angst da jeg kom på Blå i går. Det er jo akkurat som å se seg selv klonet hundre ganger." Det er ein skummel følelse å sjå seg sjølv sugd inn i den kulturelle undergrunnen, ned i eit miljø som i stor grad kretsar rundt seg sjølv og sin eigen akse, som tilber og dyrkar seg sjølv, men som ogs

Frå motkultur til mainstream medkultur

Etter at lesarbrevet mitt « Imageproblemet Sogn og Fjordane » stod på trykk i Firda 26. februar 2007, gjekk debatten om imaget til fylket heit i fleire månader. Sidan den gong har Sogn og Fjordane hatt næringslivsmesser i Noregs tre største byar kvart år, gitt ut eit reklamebilag for seg sjølv i Aftenposten 27. januar 2009, og Førde har fått tenketanken Førde Framover , for å nemne noko. Den skandaleomsuste Vest Tank-ramma Gulen kommune har tatt omdømebygging inn i fireårsplanen sin. Eg seier ikkje at dette har noko med bunadbrenning å gjere. Eg berre seier at det har skjedd. Det er bra, og fordi det er bra, er eg på den fjordomsuste næringslivsmessa denne kalde tysdagskvelden. Og spørsmålet som kretsar rundt i hovudet mitt, er dette: Kva vil Sogn og Fjordane vere? Imagebygging er vanskelige greier. Dette har Kommunal- og regionaldepartementet (KRD) skjønt. No tilbyr dei omdømeskule for norske kommunar som slit med omdømet, og for å gi oss litt bakteppe for kva KRD legg i omdømeb