Gå til hovedinnhold

Lettvint omgang med kilder/ Vestlig ovenfra og ned retorikk for biodrivstoff

ZERO svarer i dag på mitt leserbrev i Klassekampen, og sidan avisa har satt ein strek for debatten i denne runde, tar eg eit motsvar her på nett.

Media har kjørte kampanjejournalistikk mot biodrivstoff som klimaløsning, skriv Einar Håndlykken, daglig leder i ZERO i sitt svar til meg. Dette er ein veldig billig påstand frå Håndlykkens side. Om han hadde fulgt litt med i timen, og ikkje berre hengt seg på teknooptimismens radige biobølge, hadde han visst at det er ei rekke grasrotorganisasjonar og NGOs lokalt over heile kloden som jobbar MOT biodrivstoffproduksjon.

Men Zero er helter. "ZERO har valgt å stå ved sitt standpunkt," skriv Håndlykken, og det seier vel sitt.

"Ingen energiproduksjon er uten konsekvenser, heller ikke den fornybare. Det er inngripen i naturen å legge fosser i rør, å bygge vindmøller i verdsatt kystnatur og å øke uttaket av biomasse fra skogen," skriv Håndlykken, og viser her til inngrep som påvirker naturen. Eg på mi side snakka om inngrep som påvirker levekåra til menneske. No kan ein ikkje sjå menneske og natur som to isolerte saker, men når det kjem til å legge fossar i rør (går det virkelig an å samanlikne legge fossar i rør med å produsere biodrivstoff??), går det ikkje utover menneskers tilgang til mat og areal, men over menneskets visuelle tilgang til ein foss i fritt fall. Når vi snakkar om vindmøller i verdsatt natur, er vi igjen inne på eit typisk vestlig forsøk på å "verne natur", nemlig "verne natur for menneskets glede". No er vi igjen inne på "visuelle gleder". Det er ingen som kjem til å svelte av at vi set opp nokre vindmøller. Det som kan skje, er at folk blir forstyrra av a) lyd og b) synsinntrykk. Vi snakkar med andre ord om heilt andre nivå i Maslows behovspyramide enn det vi kan sei om biodrivstoff som går på det heilt grunnleggande: rett og behov til mat for å halde liv ved like. Fossar og vindmøller går på behov lenger oppe i denne pyramiden, men er dessverre eit typisk argument når vi i vesten/ rike Norge, skal argumentere mot/ for vind/ vannkraft.

"ZERO er for fornybar energiproduksjon i praksis, ikke bare som politisk honnørord," skriv Håndlykken. Ja frå ein vestlig, overfra og ned tanke- og argumentasjonsgang.

Til slutt avslutter Håndlykken med eit sitat frå Paul Mbole som jobber med et biodrivstoffprosjekt i regi av Kirkens Nødhjelp og ZERO i Kenya. Mbole er sjølvsagt pro biodrivstoff all den tid han jobber med det, og for Zero. Ein skal velge sine kilder med omhu er det noko som heiter på journalistspråket. Det anbefaler eg også ZERO å gjere. Kikk ein gong til på kildene de bruker.

Populære innlegg fra denne bloggen

Når den døde bestemora di spring etter deg på alle fire

Igår las eg den første barneboka eg har lese på lenge. Den handla om eit spøkelse, trudde eg, men det viste seg at det var eit romvesen. Det handla rett og slett om eit romvesen som sat fast i eit romskip nedi jorda under ei gran ute i skogen etter å ha krasja i ein skogbrann. Det vart heile tida hinta til at dette skumle sat fast, så eg tenkte det var ein vampyr som sat fast i ei kiste (Den vesle vampyren), eller eit lik eller noko som var levande begravd (murt inn i veggen). Så eg sat da å vente på ein vampyr, ein varulv eller eit realt spøkelse. Potensielt ein kjekk Twilight-type. Men no kjem det verste av alt (Eksorsisten). Vesenet tar knekken på bestemora medan jenta ser på. Bestemora slenger seg hit og dit i senga og blod renner og hovud sprekk. Og så kryp vesenet inn i den døde bestemora til hovedpersonen og får denne døde bestemorskroppen til å drive å springe etter hovedpersonen. Det er det verste eg har lese på lenge. Beinpiper og innmat og blod og springande døde bestemødre

Dødsdrift blant skrivande menneske

Korleis bli eit skrivande menneske: Du er ikkje så spesiell som du trur at du er, og om du ikkje jobbar hardt, kan du hive talentet ditt på båten. (Kommentaren stod på trykk i Dag og Tid 28.november). Tirsdag (25.november) var det litteraturdebatt på utestaden Blå i Oslo: " Litteratur på Blå har invitert en forfatter, en forelegger og en forfatterskolelærer for å snakke om forskjellige strategier for å bli et skrivende menneske. Går du med en spirende forfatter i magen, bør du få med deg denne kvelden." Vi som av ulike årsaker er interessert i litteratur, møtte opp, og lokalet vart etterkvart smekk fullt. Dagen etter skreiv ei venninne til meg: "Jeg fikk egentlig fullstendig angst da jeg kom på Blå i går. Det er jo akkurat som å se seg selv klonet hundre ganger." Det er ein skummel følelse å sjå seg sjølv sugd inn i den kulturelle undergrunnen, ned i eit miljø som i stor grad kretsar rundt seg sjølv og sin eigen akse, som tilber og dyrkar seg sjølv, men som ogs

Frå motkultur til mainstream medkultur

Etter at lesarbrevet mitt « Imageproblemet Sogn og Fjordane » stod på trykk i Firda 26. februar 2007, gjekk debatten om imaget til fylket heit i fleire månader. Sidan den gong har Sogn og Fjordane hatt næringslivsmesser i Noregs tre største byar kvart år, gitt ut eit reklamebilag for seg sjølv i Aftenposten 27. januar 2009, og Førde har fått tenketanken Førde Framover , for å nemne noko. Den skandaleomsuste Vest Tank-ramma Gulen kommune har tatt omdømebygging inn i fireårsplanen sin. Eg seier ikkje at dette har noko med bunadbrenning å gjere. Eg berre seier at det har skjedd. Det er bra, og fordi det er bra, er eg på den fjordomsuste næringslivsmessa denne kalde tysdagskvelden. Og spørsmålet som kretsar rundt i hovudet mitt, er dette: Kva vil Sogn og Fjordane vere? Imagebygging er vanskelige greier. Dette har Kommunal- og regionaldepartementet (KRD) skjønt. No tilbyr dei omdømeskule for norske kommunar som slit med omdømet, og for å gi oss litt bakteppe for kva KRD legg i omdømeb