ZERO svarer i dag på mitt leserbrev i Klassekampen, og sidan avisa har satt ein strek for debatten i denne runde, tar eg eit motsvar her på nett.
Media har kjørte kampanjejournalistikk mot biodrivstoff som klimaløsning, skriv Einar Håndlykken, daglig leder i ZERO i sitt svar til meg. Dette er ein veldig billig påstand frå Håndlykkens side. Om han hadde fulgt litt med i timen, og ikkje berre hengt seg på teknooptimismens radige biobølge, hadde han visst at det er ei rekke grasrotorganisasjonar og NGOs lokalt over heile kloden som jobbar MOT biodrivstoffproduksjon.
Men Zero er helter. "ZERO har valgt å stå ved sitt standpunkt," skriv Håndlykken, og det seier vel sitt.
"Ingen energiproduksjon er uten konsekvenser, heller ikke den fornybare. Det er inngripen i naturen å legge fosser i rør, å bygge vindmøller i verdsatt kystnatur og å øke uttaket av biomasse fra skogen," skriv Håndlykken, og viser her til inngrep som påvirker naturen. Eg på mi side snakka om inngrep som påvirker levekåra til menneske. No kan ein ikkje sjå menneske og natur som to isolerte saker, men når det kjem til å legge fossar i rør (går det virkelig an å samanlikne legge fossar i rør med å produsere biodrivstoff??), går det ikkje utover menneskers tilgang til mat og areal, men over menneskets visuelle tilgang til ein foss i fritt fall. Når vi snakkar om vindmøller i verdsatt natur, er vi igjen inne på eit typisk vestlig forsøk på å "verne natur", nemlig "verne natur for menneskets glede". No er vi igjen inne på "visuelle gleder". Det er ingen som kjem til å svelte av at vi set opp nokre vindmøller. Det som kan skje, er at folk blir forstyrra av a) lyd og b) synsinntrykk. Vi snakkar med andre ord om heilt andre nivå i Maslows behovspyramide enn det vi kan sei om biodrivstoff som går på det heilt grunnleggande: rett og behov til mat for å halde liv ved like. Fossar og vindmøller går på behov lenger oppe i denne pyramiden, men er dessverre eit typisk argument når vi i vesten/ rike Norge, skal argumentere mot/ for vind/ vannkraft.
"ZERO er for fornybar energiproduksjon i praksis, ikke bare som politisk honnørord," skriv Håndlykken. Ja frå ein vestlig, overfra og ned tanke- og argumentasjonsgang.
Til slutt avslutter Håndlykken med eit sitat frå Paul Mbole som jobber med et biodrivstoffprosjekt i regi av Kirkens Nødhjelp og ZERO i Kenya. Mbole er sjølvsagt pro biodrivstoff all den tid han jobber med det, og for Zero. Ein skal velge sine kilder med omhu er det noko som heiter på journalistspråket. Det anbefaler eg også ZERO å gjere. Kikk ein gong til på kildene de bruker.