Gå til hovedinnhold

Lettvint omgang med kilder/ Vestlig ovenfra og ned retorikk for biodrivstoff

ZERO svarer i dag på mitt leserbrev i Klassekampen, og sidan avisa har satt ein strek for debatten i denne runde, tar eg eit motsvar her på nett.

Media har kjørte kampanjejournalistikk mot biodrivstoff som klimaløsning, skriv Einar Håndlykken, daglig leder i ZERO i sitt svar til meg. Dette er ein veldig billig påstand frå Håndlykkens side. Om han hadde fulgt litt med i timen, og ikkje berre hengt seg på teknooptimismens radige biobølge, hadde han visst at det er ei rekke grasrotorganisasjonar og NGOs lokalt over heile kloden som jobbar MOT biodrivstoffproduksjon.

Men Zero er helter. "ZERO har valgt å stå ved sitt standpunkt," skriv Håndlykken, og det seier vel sitt.

"Ingen energiproduksjon er uten konsekvenser, heller ikke den fornybare. Det er inngripen i naturen å legge fosser i rør, å bygge vindmøller i verdsatt kystnatur og å øke uttaket av biomasse fra skogen," skriv Håndlykken, og viser her til inngrep som påvirker naturen. Eg på mi side snakka om inngrep som påvirker levekåra til menneske. No kan ein ikkje sjå menneske og natur som to isolerte saker, men når det kjem til å legge fossar i rør (går det virkelig an å samanlikne legge fossar i rør med å produsere biodrivstoff??), går det ikkje utover menneskers tilgang til mat og areal, men over menneskets visuelle tilgang til ein foss i fritt fall. Når vi snakkar om vindmøller i verdsatt natur, er vi igjen inne på eit typisk vestlig forsøk på å "verne natur", nemlig "verne natur for menneskets glede". No er vi igjen inne på "visuelle gleder". Det er ingen som kjem til å svelte av at vi set opp nokre vindmøller. Det som kan skje, er at folk blir forstyrra av a) lyd og b) synsinntrykk. Vi snakkar med andre ord om heilt andre nivå i Maslows behovspyramide enn det vi kan sei om biodrivstoff som går på det heilt grunnleggande: rett og behov til mat for å halde liv ved like. Fossar og vindmøller går på behov lenger oppe i denne pyramiden, men er dessverre eit typisk argument når vi i vesten/ rike Norge, skal argumentere mot/ for vind/ vannkraft.

"ZERO er for fornybar energiproduksjon i praksis, ikke bare som politisk honnørord," skriv Håndlykken. Ja frå ein vestlig, overfra og ned tanke- og argumentasjonsgang.

Til slutt avslutter Håndlykken med eit sitat frå Paul Mbole som jobber med et biodrivstoffprosjekt i regi av Kirkens Nødhjelp og ZERO i Kenya. Mbole er sjølvsagt pro biodrivstoff all den tid han jobber med det, og for Zero. Ein skal velge sine kilder med omhu er det noko som heiter på journalistspråket. Det anbefaler eg også ZERO å gjere. Kikk ein gong til på kildene de bruker.

Populære innlegg fra denne bloggen

Når den døde bestemora di spring etter deg på alle fire

Igår las eg den første barneboka eg har lese på lenge. Den handla om eit spøkelse, trudde eg, men det viste seg at det var eit romvesen. Det handla rett og slett om eit romvesen som sat fast i eit romskip nedi jorda under ei gran ute i skogen etter å ha krasja i ein skogbrann. Det vart heile tida hinta til at dette skumle sat fast, så eg tenkte det var ein vampyr som sat fast i ei kiste (Den vesle vampyren), eller eit lik eller noko som var levande begravd (murt inn i veggen). Så eg sat da å vente på ein vampyr, ein varulv eller eit realt spøkelse. Potensielt ein kjekk Twilight-type. Men no kjem det verste av alt (Eksorsisten). Vesenet tar knekken på bestemora medan jenta ser på. Bestemora slenger seg hit og dit i senga og blod renner og hovud sprekk. Og så kryp vesenet inn i den døde bestemora til hovedpersonen og får denne døde bestemorskroppen til å drive å springe etter hovedpersonen. Det er det verste eg har lese på lenge. Beinpiper og innmat og blod og springande døde bestemødre ...

Faktafeil om eggproduksjon frå Matprat

Matprat påstår at levetid for høner er 70 veker. Dette er ein faktafeil. Deretter blir dei slakta og solgt som høns, skriv matprat. Dette er også ein faktafeil. Dei fleste høner blir gass  ihjel og etterpå brent.  Fakta er at verpehøner i industrielt verpehønshald blir slakta etter 70 veker. I naturen, eller om dei får sjansen, kan høner leve i opp mot ti år. Levetida er altså ganske mykje lenger enn matprats påståtte 70 veker. Slik Matprat framstiller det, kan det oppfattes som at høner blir slakta når deira levetid likevel er slutt. Dette er altså feil. Dei blir slakta lenge, lenge før. Verpehøner i industrielt fjørfehald har fått rugeeigenskapane sine bortavla. Dei kan altså ikkje formeire seg naturleg. Dei må rugast ut i rugemaskin. Høner i naturen ville lagt to tre fire kull med kyllingar per år, med rundt ti kyllingar i kvart. Det er ikkje naturleg for ei høne å verpe kvar dag, men gjennom avl har ein fått fram høner som verp seks egg i veka, og ein avlar...

Tamme elgar som produserer ELGpapir, ELGolje og ELGmelk

I Jämtland lagar Sune Häggmark papir frå elgmøkk, ost frå elgmelk og lanolin frå elgpels. ­ Verdas dyraste ost! roper Sune Häggmark på svensk, stotrande engelsk og improvisert fransk. ­ Shit is money! Money, money, money! Jag älskar moose!   Fleire titals turistar, deriblant mange nordmenn, står tett i tett på tunet i Orrviken, ein kjapp køyretur sør for Østersund i svenske Jämtland. Her har Häggmark realisert sitt eige elgparadis med produksjon av papir frå elgmøkk, ost frå elgmjølk og lanolin av feittet i elgpelsen. Han er den entusiastiske gründeren bak turistverksemda Moosegarden, eller "elghagen" på norsk. Häggmark lever godt, svært godt etter at Moosegarden vart starta i 1997 som ein følge av to morlause kalvar som trong ein heim. Han gjer det klinkande klart for dei store flokken turistar at det er ei mengde pengar i elg. Moosegarden eksporterer elg til Polen, Tyskland og England. Inspirasjonen hentar han frå Russland. Ein tam elg kostar 35 0...