Gå til hovedinnhold

.. en ekstern kommentar til den pågående feministiske debatten

Jeg har med stor interesse og en smule oppgitthet fulgt den siste tidens debatt om feminisme (Bitsch,Viken,Aurdal mfl.) og ønsker som en som er utenfor det såkalte feministiske miljøet å komme med en oppfordring om konstruktiv og meningsfull debatt om hva feminisme i dag egentlig skal omhandle. Jeg ser ingen nytte i å gå nærmere inn på person angrep og trivialiteter noen av debattantene (uten at jeg her ønsker å gå i detalj) har delt med hele det norske folk. Dette har det blitt brukt nok spalteplass på. Jeg mener at det må være mulig å delta i konstruktiv debatt også med de man er uenig med. Progresjon og fremgang har alltid vært et resultat av uenigheter, men det alle parter må være inneforstått med er at man deltar i debatten for å oppnå fremgang og ikke for å forbli på stedet hvil!

Les resten av bloggposten på Yosilicious photography.

Ein annan kommentar til den pågåande debatten, er hersketeknikkane som Yosi her påpeiker. Det paradoksale er at eg skreiv om hersketeknikker i media i det feministiske tidsskriftet Fett for to år sidan, i 2006. Underlig nok er det dei same hersketeknikkane feminster frå det same Fett-miljøet tar i bruk når dei sjølv skal møte debatt. (Les kronikken under. Klikk på bildet og det blir stort og lesbart).

Eg ville ikkje ha formulert denne kronikken slik som dette i år, men hovudpoenga om hersketeknikker står der sjølv om eg vel ville ha formulert meg annleis no. Eg ville nok neppe fokusert så mykje på korleis kvinner blir møtt i media, versus menn, all den tid det framstår som mykje likt: begge kjønn møtes med hersketeknikker i media.

Men eit poeng står seg: "Det kan se ut som om bruk av hersketeknikker er en godtatt debattmetode, en innarbeidet norm. Det kan se ut som at den som hevder andre bruker
hersketeknikk, selv oppfattes som en hersketeknikkbruker. Å påpeke hersketeknikker er dermed tabu." Dette ser vi igjen i denne debatten om feminisme: eg påpeiker debattproblemer hos feminister, og dei slår tilbake med samme mynt. Interessant floke.
Etiketter:

Populære innlegg fra denne bloggen

Når den døde bestemora di spring etter deg på alle fire

Igår las eg den første barneboka eg har lese på lenge. Den handla om eit spøkelse, trudde eg, men det viste seg at det var eit romvesen. Det handla rett og slett om eit romvesen som sat fast i eit romskip nedi jorda under ei gran ute i skogen etter å ha krasja i ein skogbrann. Det vart heile tida hinta til at dette skumle sat fast, så eg tenkte det var ein vampyr som sat fast i ei kiste (Den vesle vampyren), eller eit lik eller noko som var levande begravd (murt inn i veggen). Så eg sat da å vente på ein vampyr, ein varulv eller eit realt spøkelse. Potensielt ein kjekk Twilight-type. Men no kjem det verste av alt (Eksorsisten). Vesenet tar knekken på bestemora medan jenta ser på. Bestemora slenger seg hit og dit i senga og blod renner og hovud sprekk. Og så kryp vesenet inn i den døde bestemora til hovedpersonen og får denne døde bestemorskroppen til å drive å springe etter hovedpersonen. Det er det verste eg har lese på lenge. Beinpiper og innmat og blod og springande døde bestemødre ...
Les mer

Faktafeil om eggproduksjon frå Matprat

Matprat påstår at levetid for høner er 70 veker. Dette er ein faktafeil. Deretter blir dei slakta og solgt som høns, skriv matprat. Dette er også ein faktafeil. Dei fleste høner blir gass  ihjel og etterpå brent.  Fakta er at verpehøner i industrielt verpehønshald blir slakta etter 70 veker. I naturen, eller om dei får sjansen, kan høner leve i opp mot ti år. Levetida er altså ganske mykje lenger enn matprats påståtte 70 veker. Slik Matprat framstiller det, kan det oppfattes som at høner blir slakta når deira levetid likevel er slutt. Dette er altså feil. Dei blir slakta lenge, lenge før. Verpehøner i industrielt fjørfehald har fått rugeeigenskapane sine bortavla. Dei kan altså ikkje formeire seg naturleg. Dei må rugast ut i rugemaskin. Høner i naturen ville lagt to tre fire kull med kyllingar per år, med rundt ti kyllingar i kvart. Det er ikkje naturleg for ei høne å verpe kvar dag, men gjennom avl har ein fått fram høner som verp seks egg i veka, og ein avlar...
Les mer

Med døden på jobb. Farlege dyresjukdommar, dramatiske følger.

  I følge FN er 75 prosent av patogenene (virus, bakterier, sopp) som har dukka opp siste tiåret, zoonosar, altså sjukdomar som smittar mellom dyr og menneske. Eg havna som veterinær høsten 2011 oppi det størte miltbrannsutbrotet i Sverige etter andre verdskrig. Miltbrann, eller Anthrax, er ein zoonose, det vil sei ein sjukdom som smittar frå dyr til menneske. Eg trakk på meg verneutstyr og masker, og gjekk inn mellom stinkande kadaver for å leite etter ukoagulert blod og mangel på likstivheit, to av kjenneteikna ved miltbrannsdaude dyr. Aguer og tarm er hakka ut av ravnar, det renn blod. I blodet kan det finnast dødelege sporar. Eg kan sjølv bli sjuk. Det er uhyggelig og kan faktisk vere livsfarleg.  Les om miltbrann i Norge. Under ein sermoni i Roma erklærte FN Rinderpest, eller kvegpest, som offisielt utrydda.   Kvegpest spreidde seg med kveg som vart frakta med militæret og via handel med levande dyr. Den industrielle revolusjonen med oppfinninga a...
Les mer