Jeg har med stor interesse og en smule oppgitthet fulgt den siste tidens debatt om feminisme (Bitsch,Viken,Aurdal mfl.) og ønsker som en som er utenfor det såkalte feministiske miljøet å komme med en oppfordring om konstruktiv og meningsfull debatt om hva feminisme i dag egentlig skal omhandle. Jeg ser ingen nytte i å gå nærmere inn på person angrep og trivialiteter noen av debattantene (uten at jeg her ønsker å gå i detalj) har delt med hele det norske folk. Dette har det blitt brukt nok spalteplass på. Jeg mener at det må være mulig å delta i konstruktiv debatt også med de man er uenig med. Progresjon og fremgang har alltid vært et resultat av uenigheter, men det alle parter må være inneforstått med er at man deltar i debatten for å oppnå fremgang og ikke for å forbli på stedet hvil!
Les resten av bloggposten på Yosilicious photography.
Ein annan kommentar til den pågåande debatten, er hersketeknikkane som Yosi her påpeiker. Det paradoksale er at eg skreiv om hersketeknikker i media i det feministiske tidsskriftet Fett for to år sidan, i 2006. Underlig nok er det dei same hersketeknikkane feminster frå det same Fett-miljøet tar i bruk når dei sjølv skal møte debatt. (Les kronikken under. Klikk på bildet og det blir stort og lesbart).
Eg ville ikkje ha formulert denne kronikken slik som dette i år, men hovudpoenga om hersketeknikker står der sjølv om eg vel ville ha formulert meg annleis no. Eg ville nok neppe fokusert så mykje på korleis kvinner blir møtt i media, versus menn, all den tid det framstår som mykje likt: begge kjønn møtes med hersketeknikker i media.
Men eit poeng står seg: "Det kan se ut som om bruk av hersketeknikker er en godtatt debattmetode, en innarbeidet norm. Det kan se ut som at den som hevder andre bruker
hersketeknikk, selv oppfattes som en hersketeknikkbruker. Å påpeke hersketeknikker er dermed tabu." Dette ser vi igjen i denne debatten om feminisme: eg påpeiker debattproblemer hos feminister, og dei slår tilbake med samme mynt. Interessant floke.
Les resten av bloggposten på Yosilicious photography.
Ein annan kommentar til den pågåande debatten, er hersketeknikkane som Yosi her påpeiker. Det paradoksale er at eg skreiv om hersketeknikker i media i det feministiske tidsskriftet Fett for to år sidan, i 2006. Underlig nok er det dei same hersketeknikkane feminster frå det same Fett-miljøet tar i bruk når dei sjølv skal møte debatt. (Les kronikken under. Klikk på bildet og det blir stort og lesbart).
Eg ville ikkje ha formulert denne kronikken slik som dette i år, men hovudpoenga om hersketeknikker står der sjølv om eg vel ville ha formulert meg annleis no. Eg ville nok neppe fokusert så mykje på korleis kvinner blir møtt i media, versus menn, all den tid det framstår som mykje likt: begge kjønn møtes med hersketeknikker i media.Men eit poeng står seg: "Det kan se ut som om bruk av hersketeknikker er en godtatt debattmetode, en innarbeidet norm. Det kan se ut som at den som hevder andre bruker
hersketeknikk, selv oppfattes som en hersketeknikkbruker. Å påpeke hersketeknikker er dermed tabu." Dette ser vi igjen i denne debatten om feminisme: eg påpeiker debattproblemer hos feminister, og dei slår tilbake med samme mynt. Interessant floke.